TAUSHET ER IKKE GULL: Det er en ulykke for tilliten til norsk politikk at de aller fleste av de 45 politikerne, som har mottatt varsel om skattekrav pga pendlerboligen, forsøker å holde dette hemmelig, mener TV 2s kommentator. Foto: Lise Åserud
TAUSHET ER IKKE GULL: Det er en ulykke for tilliten til norsk politikk at de aller fleste av de 45 politikerne, som har mottatt varsel om skattekrav pga pendlerboligen, forsøker å holde dette hemmelig, mener TV 2s kommentator. Foto: Lise Åserud

Hei, politiker! Stå frem med skattesaken din

Det ville sikkert vært ubehagelig, men politikerne som har fått skattekrav mot seg på grunn av gratis pendlerleilighet, ville tjent på å vise åpenhet.

Altfor mange politikere reagerer instinktivt med hemmelighold når de står i en krise. Det har til de grader blitt bekreftet etter at det i sommer ble kjent at Skatteetaten har sendt varsel om skattekrav på opptil flere hundre tusen kroner for 28 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter og 17 tidligere medlemmer av regjeringsapparatet.

Onsdag kom den endelige konklusjonen fra Skatteetaten. 38 nåværende og tidligere toppolitikere får opprettholdt et skattekrav mot seg. For 11 av disse er saken så alvorlig at de blir ilagt en tilleggsskatt på minst 20 prosent.

Hovedårsaken er at Skatteetaten mener de ikke hadde krav på skattefri pendlerleilighet i perioden 2017-2021, eller at de har betalt for lite skatt for denne fordelen.

TV 2 kunne denne uken fortelle hvilke to politikere som i sommer fikk det største skattekravet mot seg. Denne avsløringen kunne de ha spart seg selv for, om de hadde vist åpenhet fra første dag.

Når de først har kommet i den kjipe situasjonen, så er det en ulykke for tilliten til norsk politikk at de aller fleste av disse politikerne forsøker å holde sin sak hemmelig.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Følelsen av å bli stemplet som skattesnyter av landets myndigheter er garantert ubehagelig, i hvert fall hvis du har handlet i god tro. Jeg har ingen grunn til å betvile at de som nå har fått krav mot seg har fulgt rådene fra Stortingets administrasjon og handlet i god tro. Men hvis du burde ha forstått at du skulle betalt skatt, så holder det ikke å si at du handlet i god tro. Det er noe flere enn stortingsrepresentanter nå erfarer i møte med Skatteetatens kontrollører.

Landets fremste folkevalgte har også litt godt av å kjenne på hvordan dette oppleves. Det er de som bestemmer lover og regler, og ikke minst hvordan brudd på disse skal sanksjoneres.

Personlige økonomiske forhold rundt ligning og skatt er i utgangspunktet en privatsak, også for politikere.

Men åpenhet om denne skattesaken kan fint avgrenses til fordelen de folkevalgte eventuelt har hatt av gratis pendlerleilighet, finansiert av fellesskapet. Skattemyndighetene mener de ikke har tolket reglene riktig, basert på et lovverk som Stortinget selv har vedtatt, og at disse politikerne følgelig skylder opptil store beløp i skatt.

Derfor er dette noe langt mer enn en privatsak. Den berører tilliten til den viktigste demokratiske institusjonen her til lands, Stortinget selv. Selv om de kjenner på et ubehag, er det uklokt av disse politikerne å gjemme seg bak en anonym mur av taushet. Også selv om det skulle vise seg at skattekravet eventuelt frafalles for flere. De hadde stått seg på å holde denne prosessen i full åpenhet. Offentligheten trenger heller ikke innsyn i alle sider ved deres selvangivelse. Det er mye i en selvangivelse som er veldig privat, det skal det fortsatt være.

Jeg forstår godt at det oppfattes som ubehagelig å få et slikt krav fra Skatteetaten. Politikerne risikerer både en følelse av å bli hengt ut offentlig som skattesnytere, i tillegg til å måtte tilbakebetale opptil flere hundre tusen kroner.

Men hadde de stått frem med sine saker, sett velgerne inn i øynene og vært åpne og ærlige, ville de totalt sett kommet langt bedre ut av dette.

I stedet ser det ut som at det regjerer en slags selvjustis på Stortinget. Hold kjeft eller bli stemplet som ukollegial. Frps representant i presidentskapet, Morten Wold, sa det rett ut til Aftenposten: Ingen bør svare offentlig om de har fått et skattekrav mot seg eller ikke, for det vil sette de andre stortingskollegene i et dårlig lys. Hva i alle dager er det for noe? Har Stortinget sin egen «omertà», en slags taushetskultur, som straffer eller utestenger de som bryter den?

Nå får vi i stedet et kappløp mellom landets nyhetsredaksjoner om hvem som kan røyke ut navnene på politikerne først. Aftenposten har laget en løpende grafikk med anonyme silhuetter, som fortløpende fylles ut med navn og bilde når nye navn på potensielle folkevalgte «skatteunndragere» avsløres. Dette er i høyeste grad innenfor pressens samfunnsoppdrag, men du trenger ikke være professor i statsvitenskap for å forstå at dette ikke er bra for tilliten til politikken.

Kun tre av de 45 politikerne som i sommer mottok et varsel om skatekrav har valgt å være helt åpne, både om at de har mottatt et varsel om skattekrav og beløpenes størrelse:

  • Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tok med seg brevet fra Skatteetaten til VG og la kortene på bordet. Hun ønsker heller ikke å bestride skattekravet, som for hennes del ligger på rundt 50.000 kroner.
  • Tidligere vararepresentant til Stortinget, Stine Stamland (Frp), gjorde det samme. Hun erkjente overfor Aftenposten at hun ikke satte seg godt nok inn i regelverket og aksepterer at hun skal skatte av en fordel på rundt 50.000 kroner.
  • Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) var en av få stortingsrepresentanter som selv tok initiativ til å betale skatt for stortingsleiligheten før disse sakene ble avslørt av Aftenposten, fordi hun en periode flyttet hjem til moren. Hun har også vært åpen om at hun har fått varsel om skattekrav på rundt 100.000 kroner, fordi Skatteetaten mener Stortinget beregnet for lav markedsverdi på pendlerleiligheten.

Disse tre skal ha honnør for å stå åpent frem med sine skattehistorier. Etter min oppfatning har de heller ikke kommet noe dårlig ut på grunn av sin åpenhet, snarere tvert imot. Det å vise åpenhet er sjelden feil for en politiker i krise.

Fasiten er dessverre at de færreste av de nåværende og tidligere toppolitikerne gir innsyn i sin skattesak. Det er synd.

Åpenhet er viktig av flere grunner. Det er spesielt viktig for å vise at mektige stortingsrepresentanter ikke behandles annerledes enn andre. Det er også viktig å vise at skatteregler faktisk kan være vanskelig å forstå, ikke bare for for vanlige folk. Hvis enkelte politikere skulle få medhold i sine innvendinger og eventuelle klager, og slippe skattesmellen, er åpenhet enda viktigere.

For åpenhet er den beste, eller eneste, måten å stanse eventuelle konspirasjonsteorier om at mektige politikere behandles annerledes enn vanlige folk.