Bjørnar Moxnes´avgang:

Han hadde ikke noe valg

Det går ikke an å være både butikktyv og partileder. Et sjokk for partiet Rødt rett før en viktig valgkamp, men timingen kunne faktisk vært mye verre.

FERDIG: Partileder i Rødt de siste 11 årene, Bjørnar Moxnes. Foto: Gorm Røseth / TV 2
FERDIG: Partileder i Rødt de siste 11 årene, Bjørnar Moxnes. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Det tok nesten fire uker, fra solbrilletyveriet først ble avslørt og bagatellisert, til Bjørnar Moxnes til slutt innrømmer at han stjal brillene.

Han har ingen forklaring på hvorfor han gjorde det og trekker den uunngåelige konklusjonen om at han må gå av som partileder.

TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Han er blitt en belastning, ikke bare for partiet han har bygget opp, men også for seg selv, og sine nærmeste. Det er ikke bare humoristene som har hatt gode tider på internett disse snaue fire ukene, men også nettrollene og mobberne.

Moxnes begrunner også avgangen med at hans nærmeste har vært «fritt vilt i sosiale medier og i det offentlige rom». Moxnes må tåle både latterliggjøring og kritiske røster, men barna hans og andre familiemedlemmer bør virkelig slippe.

Men avgangen var uansett uunngåelig, jeg tror ikke noe parti kunne gått inn i en valgkamp med en butikktyv bak roret.

Slik som brilletyveri-saken utviklet seg, med usannheter og løgner, det å bli drevet fra skanse til skanse fra bagatellisering til forsettlig tyveri, ville ikke vært mulig å stå i over tid for en partileder på vei inn i en viktig valgkamp.

Det har vært noen uker som nok vil bli pensum på en hver kommunikasjonsskole, som eksempel på katastrofal krisehåndtering.

Men den viktigste lærdommen for enhver politiker er likevel: Ikke stjel.

Jeg tror hans dager som partileder ville ha vært talte, uansett håndtering. Noen skandaler er liksom for åpenbare og uopprettelige. Butikktyveri er av en slik karakter.

Ikke bare brilletyv

Til tross for den smått absurde exiten som partileder, vil Moxnes bli husket som noe mer enn en simpel brilletyv.

For Moxnes har ledet Rødt fra å være et lite miniparti med ønske om store omveltninger av samfunnet med svært få tilhengere, til å bli et mellomstort parti med makt og innflytelse lokalt og nasjonalt.

Moxnes tok et oppgjør med partiets hang til å ta store ideologiske kamper mot amerikansk imperialisme og kapitalisme som system, og snakk om store samfunnsomveltninger eller revolusjon.

Han klarte ikke å fjerne begrepet «kommunisme» fra partiprogrammet, men ved å bygge troverdighet med hverdagspolitikk som folk langt utenfor de sosialistiske studiesirklene kjente seg igjen i, klarte Moxnes å løfte Rødt som et troverdig alternativ på venstresiden, med fotfeste langt inn i deler av fagbevegelsen.

Kompromissløs kriger

Han yppet til en kompromissløs krig mot fattigdom og økte forskjeller, for bedre arbeidsvilkår og høyere sosiale stønader, og ikke minst en utrettelig kamp mot alt som luktet kommersielle aktører innen velferden.

Han har også vist seg å være en ekstremt effektiv kommunikator. Ved blant annet konsekvent å omtale kommersielle velferdstilbydere som «velferdsprofitører» har Moxnes og Rødt klart å skape gjenklang langt utenfor sitt gamle grunnfjell.

Det er effektivt og kynisk. Høyresidens forsøk på å etablere begrepet «velferdsentreprenør» om private firmaer innen velferd har til sammenligning ikke funket.

I tillegg til å løfte eget parti, har Rødt, under Moxnes´ ledelse, klart å trekke resten av venstresiden, Arbeiderpartiet inkludert, til venstre i det politiske landskapet i synet på kommersielle aktører innen barnehager, barnevern, eldreomsorg og andre offentlige velferdstjenester.

Det startet i Oslo for åtte år siden, da Moxnes som gruppeleder for Rødt i bystyret, fikk Raymond Johansen og Ap med på en prinsipiell motstand mot kommersielle velferdsaktører vi ikke har sett hos Ap tidligere.

God timing

Men når ulykken for partiet først var ute, er ikke timingen den verste. Det vil si, den kunne vært verre.

Hadde Moxnes stjålet brillene for to-tre år siden, som partiets eneste stortingsrepresentant, kunne konsekvensene blitt langt verre enn de nå kan bli.

Da ville Rødt vært i reell fare for å dukke under som parti, rykke tilbake til start og forsvinne ut av Stortinget ved neste korsvei.

Men Moxnes rakk å bygge et stort og sterkt parti før han stjal brillene på Gardermoen. De har gått fra et par tusen til over 14.000 medlemmer under hans ledelse.

De har et par hundre kommunestyrerepresentanter og er Stortingets sjette største parti med en gruppe på åtte stortingsrepresentanter.

Det er mange som har kapasitet til å fylle rollen som partileder.

Nestleder Marie Sneve Martinussen sitter i Stortingets finanskomité og overtar nå som fungerende partileder til de får samlet seg til et ekstraordinært landsmøte neste år.

Lederstrid på is

Det betyr at en eventuell lederstrid er lagt på is inntil videre. Partiets landsstyre har nå enstemmig gitt Martinussen muligheten til å vise seg som leder.

Den kommende valgkampen og valget 11. september vil i realiteten vise om partiet har fått en permanent leder eller om en eventuell lederstrid er under oppseiling. Gjennom en intens valgkamp, med debatter og dueller i politikkens eliteserie, vil Martinussen få muligheten til å vise hva hun er laget av og om hun er i stand til å skape rom for Rødt og partiets politikk på en måte som fortsatt appellerer til folk.

Klarer hun det, vil jeg tro at partiet kommer til å slutte seg opp om henne som partileder på neste landsmøte. Hvis hun ikke består den heftige eksamenen en lang valgkamp vil være, har partiet flere andre synlige og skarpe politikere som som kan melde seg på i kampen om å bli ny partileder.

De har seks andre stortingsrepresentanter som hver for seg har markert seg, ikke minst kjæresteparet Mimir Kristjánsson og Sofie Marhaug, i tillegg til flere synlige lokalpolitikere.

Bjørnar Moxnes absurde solbrilletyveri er et hardt slag for Rødt, men de skal være glade for at Moxnes ikke ble tatt på fersken tidligere.