Stig Millehaugen ble funnet i skogen etter noen dagers flukt fra forvaringsdommen sin. Foto: Politiet
Stig Millehaugen ble funnet i skogen etter noen dagers flukt fra forvaringsdommen sin. Foto: Politiet

Han er ikke i nærheten av å være «Norges farligste»

Den siste uken har vi daglig kunne lese i media at «Norges farligste» var på rømmen. Jøss, har Fjotolf rømt, tenkte jeg?

Nei. Det var en annen denne gangen som hadde gjort seg fortjent til vandrepokalen «Norges farligste», nemlig Stig Millehaugen.

Er omtalen berettiget? Hvem deler i så fall ut denne pokalen?

Et annet spørsmål må jo være om norske mediehus forholder seg til Vær Varsom-plakaten når de stadig setter den hatten på nye personer.

For hvem er det egentlig som er «Norges farligste»? Spørsmålene blir mange.

Etter at Millehaugen ble pågrepet, stilte både Millehaugen selv og hans forsvarer Morten Furuholmen seg undrende til omtalen som «Norges farligste».

TV 2 skriver i samme artikkel følgende at politiet har, mens Millehaugen har vært på rømmen, blant annet omtalt han som Norges farligste mann.

Stemmer det? Hvor har i så fall TV 2 fått tak i den uttalelsen?

Verken i politiets pressemelding eller i noen av de påfølgende intervjuene med politiet i Trondheim eller Oslo, så har Millehaugen blitt omtalt som «Norges farligste».

Ja, han har et langt og trist rulleblad, men kvalifiserer hans tidligere straffehistorikk til at han utgjør noen fare for folk flest?

Streng straff

Neppe. Politiet var tydelige på at de ønsket at publikum skulle holde seg unna, men de gikk aldri ut med noen opplysninger om at Millehaugen var «Norges farligste».

Tar man utgangspunkt i straffen Millehaugen har fått, 21 års forvaring, så er den gitt av en grunn og den tjener nok sitt formål når retten har ment at en ren tidsbestemt straff, på det tidspunktet, ikke var tilstrekkelig for å verne samfunnet.

Selv om straffen er streng, så står det ingen steder i dommen at Millehaugen anses for å være «Norge farligste».

Det står heller ikke at han har vært farlig for folk flest. Hvorfor blir så straffedømte stadig omtalt som «Norges farligste» i media?

Står mediehusene hevet over Vær Varsom Plakatens punkt 4.3 som sier at man skal være varsom med å bruke begreper som kan virke stigmatiserende?

Eller punkt 4.4 som sier at overskrifter og innledninger ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet?

De fleste forstår at mediene bruker klikkvennlig overskrifter og at man lever i algoritmenes tidsalder der ingen ting overlates til tilfeldighetene.

Det gir likevel en sur bismak når mediene går for langt.

Eks-torpedo

Omtalen av Millehaugen er ikke unik.

Det finnes omtrent ikke en eneste tidligere bankraner eller eks-torpedo som har blitt omtalt som «Norges farligste».

Trolig finnes vel heller ikke fasiten blant disse, men felles for nesten alle er at ingen av dem noen gang har vært farlige for folk flest.

Tvert i mot var muskelbunten du en gang hadde som nabo som oftest den første som tilbød hjelp da du skulle bære den ny treseteren opp i fjerde etasje uten heis, eller som dyttet bilen din opp av grøfta på vinteren.

Så hvem er det da som egentlig har rett på vandrepokalen?

Hvem er farlige for folk flest?

Som tidligere straffedømt har jeg møtt mange av de mediene har omtalt for å være «Norges farligste», men ingen av disse har levd opp til omtalene de har fått gjennom media.

I den samme perioden har jeg også møtt på mange av journalistene som gjerne deler ut den berømte vandrepokalen.

Ofte sitter latteren løst, det går i trivelig småprat og jugehistorier fra fortiden før journalisten drar tilbake til desken for å skape sensasjonelle og klikkvennlige overskrifter.

Journalistenes vandrepokal

Journalistens metoder og opplevelser står ofte ikke stil til den teksten som publiseres.

I fare for å krangle på meg voldsforskere og andre lærde vil jeg påstå at Stig Millehaugen ikke kan tildeles journalistenes vandrepokal.

Han kommer ikke engang på pallplass, eller på listen over topp 10.

For å være farligst for folk flest, og for samfunnet i sin helhet, så må kriteriet være at man er har vist vilje og evne til å gå til angrep på mennesker eller samfunnet basert på egen ideologi eller overbevisning.

Ofte kan dette være gjort av mennesker som ikke er strafferettslig tilregnelig, og som verken dømmes til ordinær fengselsstraff eller til forvaring.

Som den ubestridte innehaver av merkelappen «Norges farligste» så finner vi selvsagt Fjotolf Hansen, også bedre kjent som Anders Behring Breivik.

Den journalist som mener noe annet, bør snarest omskoleres.

Som «runner-up» finnes det gode holdepunkter å anse Kongsberg-tiltalte Espen Andersen Bråthen som den farligste personen i Norge etter Fjotolf.

Heldigvis er ikke dette en absurd konkurranse eller et realitykonsept av typen «Norges tøffeste», men norske mediehus bør kanskje gjøre bedre vurderinger i fremtiden før de prøver å dele ut merkelappen «Norges farligste» på nytt.

Det er ikke automatisk slik at Vær Varsom-plakaten blir mindre gjeldende som om overskriften blir mer klikkvennlig av en mer dramatisk beskrivelse.

Jeg er tidligere straffedømt. PS! Ikke «Norges farligste». (TV 2 kjenner forfatters identitet)

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no