SIN EGEN VERSTE FIENDE?: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter titt og ofte opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i døra. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SIN EGEN VERSTE FIENDE?: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter titt og ofte opposisjonspolitikeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i døra. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Finansministeren møter fortsatt populisten i døra

Det er nesten som hedmarksdialekten til Vedum er blitt bredere og bredere i takt med velgernes glideflukt fra partiet.

Kanskje forsøker Senterparti-lederen å hente ut sin indre Sigbjørn Johnsen: Hedmarkingen og Ap-finansministeren i både Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenbergs regjeringer, som ble rene inkarnasjonen på nøktern ansvarlighet, med signaturkommentaren om viktigheten av å ha «pæeng på bok».

FORBILDE?: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var landbruksminister i samme regjering som daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) frem til 2013. Foto: Audun Braastad/NTB
FORBILDE?: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var landbruksminister i samme regjering som daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) frem til 2013. Foto: Audun Braastad/NTB

Vedum har et stykke igjen dit. Og det skal mer til enn jovial dialekt og en alvorlig mine for å komme dit også.

Hans reise fra diesel-populist til ansvarlig finansminister har gått så raskt og vært så humpete at velgerne har ramlet av lasset i hopetall på veien.

Det er Kantars september-barometer, utført på oppdrag for TV 2, et nådeløst og brutalt eksempel på.

(Mer info om målingen lengre ned i kommentaren)

Både Vedum og Støre tviholdt på fortellingen om at det faktisk var vanlige folks tur gjennom den siste krisevinteren. Vedum påstod sågar i mai at en vanlig familie ville få langt over 14.000 kroner i økt kjøpekraft i år, samtidig som vanlige folk satt med uvirkelig høye strømregninger, prisstigning på det meste av nødvendighetsvarer og varsel om kraftige rentehopp hengende over seg. Samtidig lirte han av seg enkle overskrifter og lettvint retorikk da han ble konfrontert med krevende spørsmål.

Velgerne er ikke dumme. Vedum fikk en brutal leksjon i politisk kommunikasjon.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: TV 2

Etter fremleggelsen av revidert budsjett i mai, har Vedum anlagt en annen tone. Nå forsøker han endelig å fremstå som en ansvarlig finansminister i krisetid. Han har en svært krevende jobb. I motsetning til de fleste andre kriser de siste tiårene, kan ikke denne krisen løses ved å bruke mer oljepenger. Det er en takknemlig oppgave for en regjering å strø om seg med penger for å fremstå handlekraftig og på lag med folk og næringsliv.

Nå går næringslivet så det suser, ledigheten er lav, bedriftene sliter med å få tak i personell, antall konkurser er relativt få, bankene melder om god likviditet og betalingsevne hos bedriftene. Regjeringen må møte denne krisen med å stramme inn, ikke bruker mer. Milliardene som tidligere regjeringer kunne brukt på flotte bygg, populære samferdselsprosjekter og andre gode formål, må bli liggende i oljefondet.

Hvis staten nå for eksempel bidrar til å presse opp lønninger og priser i bygg- og anleggsbransjen, vil Norges Bank svare med ytterligere renteøkninger. Det sliter Vedum med å kommunisere. Jeg tror velgerne hans rett og slett ikke kjenner ham igjen. Var det ikke så enkelt som Vedum hevdet før valget likevel, da han plaget Frp med avgiftsøkninger på strøm og bensin? Nei, det var ikke det.

Det holder ikke å slenge dokumentmappa med statsbudsjettet på lasteplanet til en fossilslukende pickup, du må levere politikk som folk kjenner på kroppen og kommunisere kriseledelse på en måte som gjør at folk stoler på deg og slutter opp om deg. Vedum har bommet på begge deler. Det har han skjønt nå. Men han vil trenge lang tid på å «rebrande» seg selv og bygge opp tillit som en troverdig og ansvarlig politiker, en som vi vil skal lede oss gjennom den stadig mer sammensatte krisen som siger over oss.

Kantars september-barometer, et snaut år etter stortingsvalget, viser at Senterpartiet har en lojalitet på kun 29 prosent. Godt under en tredel av velgerne som stemte på dem i fjor ville med andre ord ha stemt på dem om det var valg i dag. Over 400.000 stemte på Senterpartiet for et år siden. Her er en oversikt over hvor de fleste har dratt:

  • 149.000 har satt seg på gjerdet
  • 32.000 har gått til Ap, kun 3000 har gått andre veien
  • 28.000 har gått til Rødt, ingen har gått andre veien
  • 28.000 har gått til Høyre, ingen har gått andre veien
  • 23.000 har gått til Frp, ingen har gått andre veien
  • 15.000 velgere har gått til partier i Andre-kategorien, langt de fleste til Industri- og næringspartiet (INP), som får et løft på denne målingen, med 2,2 prosent

Hele Vedums ettermæle som politiker står og faller på at han klarer å løfte partiet fra finansministerposisjonen. Skifter han til en annen post, som enkelte i partiet sikkert skulle ønske at han hadde gjort, vil fortellingen bli at Vedum ikke fikset den ansvarlige posisjonen. Skulle han gå så langt som å ta partiet ut av regjering, vil fortellingen bli enda mer brutal. Nemlig at han fikset ikke å ta ansvar, at han forble en rendyrket opposisjonspolitiker, en bygdepopulist.

Senterpartiet har i dag færre enn 130.000 tusen velgere igjen, og får en oppslutning på fattige 4,6 prosent. Vi må åtte år tilbake for å finne lavere oppslutning på Kantars partibarometer.

Hvis partiet faller ytterligere 0,6 prosentpoeng til og havner under sperregrensen, vil ikke Senterpartiet få en eneste stortingsrepresentant. Mister de 16-17.000 velgere til, er de altså ute av Stortinget. Det må være uvirkelig lesning for Trygve Slagsvold Vedum, om han leser på hedmarksdialekt eller ikke.

Arbeiderpartiet (Ap) holdes over 20 prosent-streken fordi de nå har begynt å hente velgere tilbake, men da stort sett fra regjeringspartner Senterpartiet. Ap har en lojalitet på kun 59 prosent. Støre lekker i hovedsak velgere SV og Høyre. Hver femte Ap-velger fra i fjor har satt seg på gjerdet.

Høyre (H) flyr fortatt høyt med en lojalitet på 86 prosent. Erna Solberg leder landets mest populære parti for tiden, fordi hun også klarer å tiltrekke seg nye velgerne, i hovedsak fra Ap, Senterpartiet og sofaen.

Kristelig Folkeparti (KrF) sliter fortsatt med å gjøre seg relevante for det som er igjen av kjernevelgerne, med en lojalitet på 70 prosent. Men det er 70 prosent av et rekord-dårlig stortingsvalg for ett år siden. Olaug Bollestad mister hver tiende KrF-velger til Frp, like mange har satt seg på gjerdet.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) opplever en lojalitet på fattige 49 prosent på første måling etter Une Bastholms overraskende avgang som partileder. De lekker velgere til alle partier på rødgrønn side, bortsett fra Sp. Henter noen tilbake fra SV, rapper med seg noen Sp-velgere, og plukker opp noen nye velgere blant de som ikke hadde stemmerett i fjor.

Fremskrittspartiet (Frp) ser ut til å ha stabilisert seg på 13-14 prosent, med en årsbeste på 14,1 på denne målingen. Det skyldes at Sylvi Listhaug klarer å holde på åtte av ti velgere fra i fjor. Frp mister en av ti velgere til gjerdet og noen velgere til Rødt og Høyre.

Rødt (R) har en imponerende lojalitet på hele 84 prosent. Partiet mister kun velgere til gjerdet (hver tiende), resten går til Ap. Men Bjørnar Moxnes henter fem ganger så mange velgere tilbake. Netto velgerovergang mellom Rødt og Ap er 26.000 velgere i Rødts favør. I tillegg til Ap, henter Rødt i hovedsak velgere fra Sp (30.000) og Frp (13.000) og er nær dobling av oppslutningen fra sist valg.

Venstre (V) har en lojalitet på 61 prosent, noe som vil være rimelig elendig for de fleste partier. Men Venstre er kjent for å ha de mest utro velgerne, så dette er ikke gærent til Guri Melby å være. Det er særlig storesøster på borgerlig side, Høyre, som stjeler velgerne fra Venstre. Nesten hver femte velger har gått til Høyre. Sofaen har tatt imot nest flest eks-Venstre-velgere.

Sosialistisk Venstreparti (SV) kniver nå med Rødt om å være nest størst på rødgrønn side. Det er tilnærmet dødt løp, med SV hårfint foran, godt innenfor alle feilmarginer. Audun Lysbakken har klart å være den upopulære regjeringens budsjettpartner og samtidig holdt på velgerne fra sist valg. SV har en lojalitet på 69 prosent, mister klart flest velgere til sofaen, men henter tilsvarende tilbake fra Ap, og vel så det. Hver fjerde SV-velger stemte Ap i fjor.