Det finnes alternativer til rasering av natur, skriver artikkelforfatter. Foto: Ole Martin Wold
Det finnes alternativer til rasering av natur, skriver artikkelforfatter. Foto: Ole Martin Wold

Fem av disse parkene kan erstatte ti tusen vindmøller

Vitenskapelige funn er ikke en buffet der en kan velge og vrake alt etter hva som passer best med tidligere fordommer.

Om vi skal løse vår energifloke på lengre sikt må gamle myter om kjernekraft til livs

Om pekefingeren rettes mot høye gasspriser globalt, utenlandskabler, vår egen grådighet eller upassende vær for energihøsting, vitner dagens situasjon med galopperende strømpriser i Norge om en energistrategi med et litt vel kortsiktig perspektiv.

Vårt uføre kan nok svært kort oppsummeres som resultatet av for lite pålitelig energi til alle på vårt nylig utvidede strømnett og en manglende regulering av dette nettet i vår favør.

Steffen Oliver Sæle. Foto: Privat
Steffen Oliver Sæle. Foto: Privat

For å lindre symptomene kan deler av statens strøminntekter tilbakeføres til forbrukerne.

Om tilstanden forverres er de påfølgende tiltakene noe mer dramatiske enn høye priser, blant annet rasjonering og rullerende strømbrudd.

Symptomlindring hjelper nok mindre i vinterkulden.

I dag er vi rimelig langt unna en slik situasjon selv om fyllingsgraden, altså vår tilgjengelige energi i bakhånd, er uvanlig lav.

Det at det kunne vært verre er likevel en mager trøst for de mange husholdninger og virksomheter som har hatt det tungt denne vinteren, som enda ikke er over.

De neste tiårene vil også energibehovet øke. Estimatene varierer, alt i fra noen titalls prosent til nærmere en dobling.

Men de fleste er altså enige i at vi behøver mer utslippsfri energi, selv om vi tar høyde for sparing.

Dette økte behovet for energi er heller ikke spesielt urimelig. Vi har for eksempel fremdeles mange utslippskilder som bør avkarboniseres.

Altså at fossil energi erstattes med lavutslippsenergi. Utover dette er nyttig energi også i kjernen av alt vi foretar oss, alt vi spiser og alt vi ser rundt oss.

En robust energitilgang er grunnlaget for vår felles velferd, som inkluderer utdanning, helsetjenester og ellers forsvarlige levevilkår.

Det er takket være tilgang på energi at traktoren står i åkeren og ikke vi.

Rundt fem vil være nok

Men for energiproduksjon med lave utslipp av klimagasser, finnes dessverre kun en liten håndfull alternative energimaskiner.

Dersom vi i tillegg vil at energien skal være tilgjengelig når vi trenger den, som vi naturligvis vil, blir denne håndfullen med alternativer ytterligere avmagret.

For det er kun moderne kjernekraft, og til dels også vannkraft med store vannmagasiner, som kan levere pålitelig.

Ikke et vondt ord om vind- og solkraft, så klart. Disse kan selvsagt utgjøre nyttige supplement.

KJERNEKRAFT: Sæle ønsker seg mer kjernekraft. Her fra et kraftverk i Emmerthal, Tyskland. Foto: Halvard Alvik / NTB
KJERNEKRAFT: Sæle ønsker seg mer kjernekraft. Her fra et kraftverk i Emmerthal, Tyskland. Foto: Halvard Alvik / NTB

Men det trengs en edruelig tilnærming til hvordan vi håndterer våre gjenværende utslippskilder samtidig som vi sikrer en robust energiforsyning. Væravhengige energimaskiner kan godt supplere, men bør nok ikke dominere.

Kanskje spesielt når vi også forventer at været blir mer uforutsigbart fremover.

Med et aldri så lite øye for vern av villmark, er det også gode grunner for å enkelt og greit gå for kjernekraft.

Teknologien har en stor energitetthet, som innebærer at svært lite areal, materialer og gruvedrift er nødvendig for anskaffelse av energien, sammenlignet med hvilken som helst annen energimaskin med lave utslipp.

Bare rundt fem slike kraftverk på størrelse med alminnelige industriparker vil faktisk være alt som skal til for å mette vårt energibehov frem mot midten av århundret, sammenlignet med rundt ti tusen vindturbiner de ukene været stemmer.

Dette selv om de høyeste estimatene for vår energiappetitt legges til grunn, som det kan være fornuftig å planlegge for.

Om vårt behov skulle øke også etter 2050, som ikke er utenkelig, er det heller ingen grunn til å øke naturbelastningen.

Ved å erstatte deler av vår eksisterende arealintensive energiproduksjon med kjernekraft, vil tilgangen på energi kunne økes samtidig som villmark frigjøres. Ingen annen teknologi kan tilby det samme.

Eksisterende kjernekraft er også nylig blitt vurdert av EUs vitenskapspanel (JRC), med hensyn på bærekraft, sikkerhet, avfall og alt det som skeptikerne mot teknologien tidligere har trukket fram som mulige problemområder.

Konklusjonen til panelet var klinkende klar: kjernekraft er minst like bærekraftig som andre lavutslippsteknologier.

Og dette er eksisterende kjernekraft.

Moderne kjernekraft, de som bygges i dag, har en enda bedre bærekraftsprofil. Morgendagens kjernekraft, som vi i Norge kan velge å få glede av, enda bedre enn det igjen.

Lavest utslipp

Også FN kan gå god for teknologien. Rett før årsskiftet publisert FN, gjennom UNECE, en oversikt over livsløpsutslipp fra ulike energikilder.

Igjen, som følger av stor energitetthet, var kjernekraft den teknologien med lavest utslipp.

Lavere enn vannkraft, betydelig lavere enn vindkraft og kun en liten brøkdel av solkraft.

Velges solceller på taket i stedet for kjernekraft i stikkontakten, velges det derfor samtidig langt høyere klimagassutslipp.

Ikke abstrakte regnearksutslipp, men faktiske utslipp av CO2-molekyler i atmosfæren som bidrar til oppvarming av planeten.

Sånn er fysikkens lover, som dessverre ikke føyer seg for personlige preferanser eller vedtak i Stortinget.

I år vil også Europakommisjonen høyst sannsynlig implementere kjernekraft i dets klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer, et initiativ som kan sies å spores tilbake til Brundtlandkommisjonens sluttrapport, Vår felles framtid, i 1987.

Stempelet som bærekraftig er i aller høyeste grad velfortjent og vil føre til et økonomisk løft av massive finansielle muskler i og utenfor Europa.

De kostnadsreduksjoner som andre lavutslippsteknologier har opplevd de siste tiårene forventes derfor nå å også komme kjernekraften til gode, blant annet gjennom samlebåndsproduksjon og standardisering.

Kun fordommer gjenstår

Det er med andre ord svært fornuftige grunner til å slippe kjernekraft til også i den norske energistrategien.

Forsvinnende lite naturbruk og utslipp, rimelig, trygg og pålitelig energiproduksjon.

De aller fleste er fullstendig enige i at disse egenskapene er appellerende, og det er kun denne teknologien som kan levere alle sammen.

Debatten kunne og burde vært bortimot over med dette.

Og i flere land er den allerede det. Men noen seiglivede myter gjenstår her hjemme.

For likevel er altså ikke kjernekraften enda inkludert i Norges energistrategi.

I stedet, siden mange vassdrag allerede er lagt i rør, er det vernede vassdrag som nå vekker appetitten til noen av våre folkevalgte.

Disse vassdragene ligger i det som vassdrags- og energidirektør, Kjetil Lund, omtaler som «indrefileten av norsk natur», i en nylig artikkel i NRK.

I samme artikkel artikulerer leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, problemstillingen slik: «Uansett teknologi blir naturverdiene påvirket når man tar bort vann der det er naturlig».

Kommunikasjonsansvarlig i organisasjonen Norske Lakseelver, Pål Mugaas, stemmer i: «Viss ein opnar for utbygging byrjar ein å få det same problemet som ein har i mykje av naturforvaltninga i Noreg: At ein tar bit, for bit, for bit, for bit».

Men er ikke denne retningen også litt selvforskyldt?

For når kjernekraft tidligere har vært på dagsorden har miljøvernorganisasjoner samlet strittet imot.

Det er ikke lett for våre ledere å skåne natur når de ikke blir servert et troverdig alternativ.

Vrake og velge

Det kan være forståelig at de som kun kjenner til lignende teknologier gjennom Tsjernobyl har slike holdninger.

Men denne ulykken involverte en Sovjetisk våpen- og energimaskin som skiller seg fundamentalt fra dagens moderne kjernekraft, de som Norge kan velge å bygge.

Men nå som vår tids versjon av kjernekraft endelig har blitt tatt inn i varmen av både EUs vitenskapspanel og FN, begge institusjoner som myndigheter og miljøvernere ellers setter sin lit til, er det absolutt på tide med en rekalibrering av utdaterte syn.

Vitenskapelige funn er ikke en buffet der en kan velge og vrake alt etter hva som passer best med tidligere fordommer.

Heldigvis er dagens unge, de under 40, ikke like heftet med de samme misoppfatningene, og kanskje en anelse mer vant til å adressere sine fordommer.

Kun en femtedel av denne gruppen er skeptiske og hele femti prosent ønsker teknologien velkommen.

Dette fullstendig uten flotte TV-reklamer og i en situasjon der teknologien sjelden inkluderes i det offentlige ordskiftet.

Dette er lovende for aksept av teknologien også her til lands, og for de av våre folkevalgte som kunne tenke seg flere unge stemmer til neste valg.

For selv om kjernekraft ikke er en «quick fix» for dagens energisituasjon, kan den være hjørnesteinen i en strategi med et lengre tidsperspektiv.

En robust energistrategi som, uten å beslaglegge vår villmark, kan sikre oss og kommende generasjoners trygghet og velferd.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no