SVERIGES NESTE STATSMINISTER: En av disse to skal lede Sverige de neste fire årene, men ingen kan gi garantier om hvilke partier som vil være med i deres regjering. Her er Moderaternas Ulf Kristersson og Sosialdemokraternas Magdalena Andersson i TV 4s siste partilederdebatt tidligere i uken. Foro: Christine Olsson/TT Foto: Christine Olsson
SVERIGES NESTE STATSMINISTER: En av disse to skal lede Sverige de neste fire årene, men ingen kan gi garantier om hvilke partier som vil være med i deres regjering. Her er Moderaternas Ulf Kristersson og Sosialdemokraternas Magdalena Andersson i TV 4s siste partilederdebatt tidligere i uken. Foro: Christine Olsson/TT Foto: Christine Olsson

Et tredje regjeringsalternativ kan se dagens lys i Sverige

STOCKHOLM (TV 2): Bare timer før svenskene går til valglokalene, viser TV 2s snittmåling at et tredje regjeringsalternativ, uten noen av ytterpartiene, kan få flertall.

I motsetning til forrige valg for fire år siden, er det nå to avklarte blokker med fire partier hver som står mot hverandre i svensk politikk. Riktignok har ingen av av dem avklart hvilke partier som skal sitte i regjering hvis de vinner. Men alle partiene på hver sin side har gitt et løfte til velgerne om at de skal klare å danne en styringsdyktig regjering.

Men flere har nok det kaotiske sirkuset for fire år siden friskt i minne. Høyresiden vant en klar seier, men de rotet den bort fordi to av partiene i den borgerlige Alliansen, etter 134 dager med kaotiske regjeringsforhandlinger, hoppet over til rødgrønn side. Centerpartiet og Liberalerna ville ikke ta i Sverigedemokraterna med ildtang.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud på plass i Stockholm. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud på plass i Stockholm. Foto: Tommy Storhaug / TV 2 Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Siden den gang har Liberalerna skiftet partileder et par ganger og ruslet hjem til høyresiden, mens det virker som om Centerpartiet og deres leder Annie Lööf trives stadig bedre sammen med Sveriges relativt ferske statsminister, Magdalena Andersson (S). Begge de to tidligere Allianse-partiene har indre spenninger og kraftige motsetninger mot ytterpartiene på hver sin side.

Vinner høyresiden, vil Moderaternas Ulf Kristersson etter all sannsynlighet bli statsminister for en regjering som må samarbeide tett med det omstridte partiet Sverigedemokratene, trolig med en skriftlig avtale. Liberalerna ligger an til å bli kun en firedel av størrelsen til Sverigedemokraterna, og kan få det svært vondt i forhandlingene om en slik avtale.

Vinner rødgrønn side, vil Sosialdemokraternas (S) Magdalena Andersson fortsette som statsminister, men det er høyst usikkert hvilke partier hun får med seg i regjering. SVs søsterparti Vänsterpartiet (V) setter som absolutt krav at de skal med i regjering, gjerne en fleratallsregjering. Partiet som befinner seg ytterst til venstre i den svenske riksdagen har aldri hatt regjeringsmakt og er tilnærmet uspiselig for Centerpartiet (C). Miljøpartiet (Mp) vil også ha en flertallsregjering med de fire partiene på rødgrønn side. Andersson er ikke like begeistret for den tanken. C-leder Annie Lööf avviser blankt å sitte i en regjering hvor V er med.

Nå viser TV 2s siste snittmåling at et tredje alternativ også kan få flertall. Uansett om høyre- eller venstresiden vinner, kan det ende med fastlåst situasjon. På rødgrønn side, kan C og V havne i full klinsj. På høyresiden er det ikke utenkelig at de politiske forhandlingene kjører seg fullstendig fast mellom Liberalerna og Sverigedemokraterna.

Vår snittmåling, utført at tallknuser Terje Sørensen, viser at en sentrum/venstre-koalisjon mellom Sosialdemokraterna, Miljøpartiet, Centerpartiet og Liberalerna også kan få flertall. De fire får til sammen over 48 prosent av stemmene. Det kan være tilstrekkelig for å sikre seg et flertall av riksdagens representanter.

Når du hører L-leder Johan Pehrson, er det lite som tyder på at de kan være villige til det, men han leder et liberalt parti som har store indre spenninger rundt et mulig samarbeid med sosialkonservative og nasjonalistiske SD.

Hvis dette alternativet får flertall, vil det paradoksalt nok gjøre jobben til statsministerkandidaten på det vinnende laget enklere, uansett hvem som vinner.

Blir det høyreflertall, kan Kristersson advare Jimmie Åkesson (SD) om at de kan miste Liberalerna over til rødgrønn side, om han blir for grådig i forhandlinger om en samarbeidsavtale eller statsbudsjett.

Blir det rødgrønt flertall, kan Andersson true Vänsterpartiet med å plassere dem på tribunen og heller slippe Liberalerna over midtstreken, om forhandlingene kjører seg fast.

Det er mye som tyder på at vi også denne gangen kan få et rimelig kaotisk og uoversiktlig drama i svensk politikk. Det er tilnærmet dødt løp mellom blokkene. Det kan tenkes at utenlandsstemmene, som telles til slutt, vipper resultatet i den ene eller andre retningen.

Svenske politikere kan også denne gangen gi næring til det stadig mer belastende begrepet «svenske tilstander».