SENT PÅ BANEN: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, og president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.
SENT PÅ BANEN: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, og president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.

«Et taktisk bomskudd»

Idretten får økt strømstøtte, men krisen er på ingen måte over. Gigantiske strømregninger fortsetter å hjemsøke idretten. Er Berit Kjølls krav til politikerne for lite, for sent?

Til tross for økt strømstøtte fra AS Norge er det ingen grunn til å sprette champagneflaskene og la konfettien regne. Idretten får delvis innvilget et av sine krav, men det er fortsatt ikke nok til å avblåse strømkrisen for idrettslag med tom lommebok og skyhøye strømregninger.

For all del, 90 % av alt over 70 øre er bedre enn 80 %. Alle monner drar, men denne økningen løser ikke de grunnleggende problemene idretten står overfor. Hovedproblemet er at veldig mange idrettslag ikke har økonomisk rygg til å bære de enorme økningene i strømutgifter. Og jo høyere strømprisene blir, jo større blir summene idretten fortsatt må dekke selv med penger de ikke har.

Det høres raust ut, men ...

Støtteordningen tar fortsatt utgangspunkt i snittpris, selv om idretten ikke kan justere strømbruken etter døgnprisen slik husholdninger kan. I noen anlegg må man ha strømmen på hele døgnet. Mange bruker mest strøm når den er på det aller dyreste, fordi det er da barn og unge kommer for å bruke anleggene.

At staten tar 90 % av regningen høres raust ut, men i realiteten dekker ordningen langt mindre enn 90 % av de reelle utgiftene idrettslagene har. Det problemet har man ikke tatt høyde for.

TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg. Foto: Pål S. Schaathun/TV 2.
TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg. Foto: Pål S. Schaathun/TV 2.

I tillegg har vi fortsatt problemet med likviditet. Så lenge strømstøtten til idretten betales i etterkant, vil mange idrettslag sitte igjen med bunnskrapet klubbkasse og regninger som hoper seg opp. Regjeringen ber strømselskapene om å gi idretten betalingsutsettelse, men idrettslag har ingen garanti for at strømselskapene kan eller vil vente på at klubbene skal få pengene inn på bok.

Er kravene idrettens ledere har stilt politikerne nok til å berge idretten gjennom krisen? Det ser ikke sånn ut. Det må kraftigere lut til, og det haster.

Å knytte idrettens krav så tett opp mot støtteordningen for husholdningene har sannsynligvis vært et taktisk bomskudd. Idretten har helt unike behov og trenger ledere som klarer å få gehør for det hos politikerne.

Ideelt sett burde vi hatt en regjering som innså dette helt på egenhånd, men når det ikke er tilfelle er det idrettspresidentens ansvar å forklare og overbevise politikerne om at idretten trenger en målrettet ordning som tar bedre hensyn til hverdagen ute i Idretts-Norge.

Vanskelig å forstå Kjølls valg

Det er vanskelig å forstå Berit Kjølls strategiske valg denne høsten. Hun kom lovlig sent på banen, selv om flere idrettslag slo alarm. Hun feilberegnet situasjonen i slutten av august da hun proklamerte at hun følte seg trygg på at en ny ordning var på vei, bare for å bli tilbakevist av kulturdepartementet rett etterpå.

Når Idrettsforbundet til slutt skulle sette alle kluter til for å få på plass økt strømstøtte, valgte de en rar hybridløsning der de kommuniserte både primærkrav og sekundærkrav. I brevet som ble sendt til Stortinget 7. september er det ene kravet 90 % kompensasjon med terskelverdi på 50 øre/kWt. Det er dette kravet Kjøll har kommunisert tydeligst utad og som var en del av kampanjen Idrettsforbundet rullet ut. Men i brevet til Stortinget står det også følgende:

“Sekundært ber vi om samme terskelverdi som tidligere og som er gjeldende for husholdningene (70 øre/kWt).”

Krav som kan løse den akutte likviditetskrisen, krav om å få støtte utbetalt fortløpende eller krav om hyppigere utbetalinger enn en gang i kvartalet er ikke en del av brevet til politikerne.

Hva har vært prosessen når disse kravene har blitt utformet? Og hvorfor i all verden har man valgt å kommunisere sekundærkravet så tydelig til politikerne? Det er nærmest en garanti for å kun få innvilget det kravet som koster minst penger.

Strømkrisen rammer hele det norske samfunnet, og politikerne har en rekke ulike organisasjoner og miljøer som roper om hjelp. Selvfølgelig vil politikerne da kun innvilge sekundærkravet fra idretten. Da får de jubel og takknemlighet for en billigst mulig penge.

Dette er Kjølls eksamen

Idretten må forholde seg til politiske prioriteringer som alle andre. Idrettens ledere må kunne klare å overbevise politikerne om at de skal prioriteres på bekostning av andre formål. Politikk handler til syvende og sist om hva og hvem man skal prioritere. Det er veldig gode grunner til at idretten bør prioriteres nå, men det skjer ikke hvis idrettens ledere ikke klarer å kjempe idretten fremover i køen.

Berit Kjølls tid som idrettspresident har så langt vært preget av store, uforutsigbare kriser. Dette er hennes andre store test som norsk idretts øverste leder. Nok en gang trues selve grunnmuren i norsk idrett; aktiviteter for barn og unge.

Kjølls håndtering av pandemien var lite imponerende. Bent Høie var fornøyd med idrettspresidenten, men breddeidretten har all grunn til å føle seg forbigått. Idretten tok en uforholdsmessig stor del av byrden under pandemien, og mye av det er Kjølls ansvar. Det er fint å være samarbeidsvillig overfor politiske myndigheter, men som øverste leder for en stor folkebevegelse må du også være villig til å gå i krigen for medlemmene dine.

Nå skal Kjøll styre idrettsskuta gjennom en ny omfattende krise. Dette er hennes eksamen, og norsk idrett har ikke råd til at hun stryker.