ALENE: Johannes Høsflot Klæbo er uten trener Arild Monsen (til høyre) i høyden. Foto: Geir Olsen/NTB.
ALENE: Johannes Høsflot Klæbo er uten trener Arild Monsen (til høyre) i høyden. Foto: Geir Olsen/NTB.

Et sjansespill med bare én potensiell taper

Norges Skiforbund gambler med Johannes Høsflot Klæbo – og kan selv stå igjen som taperen.

For hver treningsøkt Johannes Høsflot Klæbo legger ut på uten landslagstrener Arild Monsen ved sin side vokser troen på at «Team Klæbo» klarer seg like godt alene.

Å sende gullkalven alene til høyden er derfor ikke bare et sjansespill rent sportslig.

Lar gullkalven gresse fritt

Først og fremst fremstår det jo litt rart at Skiforbundet på den ene siden skal finansiere høydeoppholdene til landslagets soleklare ener, for deretter ikke å sørge for tilretteleggingen selv.

Joda, Skiforbundet skal ha for at de støtter Klæbo og hans høydeprosjekt finansielt, men de lykkes ikke med forsøket på å støtte trønderen og samtidig holde resten av landslagsløperne fornøyde, når det gir Norges fremste gullhåp et svakere sportslig tilbud.

Johannes Høsflot Klæbo har for første gang i karrieren fått en langvarig skade å forholde seg til. Da vil tett oppfølging av trener og fysioterapeut være viktigere enn noen gang, særlig når mesteparten av rehabiliteringen skal foregå rundt 2000 meter over havet!

Samtidig er det nå en gang sånn at norsk langrenn på vei inn i 22/23-sesongen for første gang på mange, mange år bare har én stor stjerne på laget.

PETTER & PETTER: Petter Skinstad og Petter Northug. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
PETTER & PETTER: Petter Skinstad og Petter Northug. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Det er Klæbo som får mesteparten av oppmerksomheten, det er Klæbo som vil vinne flest medaljer og verdenscuprenn, og det er Klæbo som gjør at klesleverandøren Craft og andre nye samarbeidspartnere åpner lommeboka for et landslag med åpenbare utfordringer både i og utenfor løypa.

At landslagsledelsen da tør å ta sjansen på å la gullkalven gresse fritt på den italienske landsbygda fremstår i det hele tatt som et sjansespill med bare én potensiell taper, Norges Skiforbund.

Fikk en aha-opplevelse

Forrige utgave av Tour de Ski ble nemlig en aldri så liten aha-opplevelse for Johannes Høsflot Klæbo. Frem til fjorårets sesong hadde ikke trønderen tatt i bruk høydetrening, men med et OL i kinesisk tynnluft å se frem mot hadde han ikke noe annet valg enn å forberede seg i høyden.

Det siste verktøyet i verktøykassa avslørte et uutnyttet potensial, og en sterkere utgave av Johannes Høsflot Klæbo enn det vi så i den klassiske fellesstarten i Val di Fiemme har vi vel knapt sett.

Interessant nok er det nettopp her kampen om OL-gullene i langrenn skal avgjøres i 2026, og sammen med VM på hjemmebane i Trondheim i 2025 er dette mesterskapet der Johannes Høsflot Klæbo vil være på sitt høyeste fysiske nivå.

For Høsflot Klæbo selv ser de neste årene ut til å være planlagt allerede. Veien til VM- og OL-gull på distanse går via høyden, helt uavhengig av hva resten av landslagsløperne gjør.

Byåsen-løperen har vunnet alt som vinnes kan både én og to ganger i sprint. Nå virker det som det er et etterlengtet gull på distanse som motiverer mest.

STØTTESPILLER: Morfar Kåre Høsflot reiser opp til høyden for å følge opp barnebarnet Johannes Høsflot Klæbo. Landslagsledelsen blir hjemme. Foto: Geir Olsen/NTB.
STØTTESPILLER: Morfar Kåre Høsflot reiser opp til høyden for å følge opp barnebarnet Johannes Høsflot Klæbo. Landslagsledelsen blir hjemme. Foto: Geir Olsen/NTB.

Samtidig er faktisk Høsflot Klæbo så overlegen i sprint at han tåler at de mest ekstreme sprintferdighetene reduseres noe, særlig tatt i betraktning at kapasiteten etter alt å dømme vil heves et hakk eller to.

Det finnes som kjent mange veier til Rom, og det finnes nok også flere veier til Trondheim-25 og Milano/Cortina-26. Så langt har ikke lagkameratene til Klæbo sett ut til å velge samme vei, og da kan man jo spørre seg om Johannes Høsflot Klæbo trenger lagkamerater ved sin side i det hele tatt.

Når landslagsledelsen da heller ikke ser ut til å gi sin store stjerne uforbeholden støtte i sitt høydeprosjekt blir det spennende å se hvor lenge gullkalven forblir nettopp det, før han eventuelt ender opp som en gullvinner med sitt eget «Team Klæbo».