Ensomhet er nåtidens største helseutfordring

Én av tre eldre bor alene. Vi må derfor gjøre det lettere for pårørende å kunne stille opp.

ENSOMHET: Det er en klar sammenheng mellom ensomhet og livskvalitet, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frank May / NTB
ENSOMHET: Det er en klar sammenheng mellom ensomhet og livskvalitet, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frank May / NTB

Vi blir eldre enn før, og mange lever gode og aktive liv. Undersøkelser tyder på at vi holder oss friskere enn før, og mange eldre kan leve sine liv selvstendig i egne hjem. 

Den fysiske helsen er ikke lenger den største utfordringen ved å bli eldre, men hvordan tar vi vare på den psykiske?

I undersøkelsen «glemt i eget hjem» utført av Røde Kors, oppgir 39 prosent av eldre aleneboere at de kjenner seg ensomme. 29 prosent av dem savner menneskelig kontakt, og savnet øker med alderen der annenhver over 90 år oppgir at de er mer ensomme og savner andre mennesker. 

Én av tre bor alene 

I dag bor én av tre eldre alene, og de anslår at antallet vil doble seg de neste tjue årene. 

KRF-LEDER: Olaug Bollestad. Foto: Gorm Roseth / TV 2
KRF-LEDER: Olaug Bollestad. Foto: Gorm Roseth / TV 2

Det er en klar sammenheng mellom ensomhet og livskvalitet, hvor de som føler mest på ensomhet er de som bor alene. Når flere og flere eldre vil bo alene fremover, samtidig som vi skal ha flere til å bo lengre hjemme, har vi et stort ansvar for å sikre at eldre mennesker ikke blir fanger i egne hjem. 

Styrke støtten til pårørende 

Flere eldre kan kjenne på frykten for å bli pleietrengende, eller frykten for demens. Andre kan kjenne på frykten for å bli alene, miste ektefellen, partneren eller en nær venn.

Vi ser at flere blir mer avhengig av sine pårørende. Men når 25 prosent av eldre opplever at bekymringen for å være til bry begrenser dem i å leve aktive liv, da trenger vi å gjøre det lettere for pårørende å kunne stille opp.

Regjeringen er nødt til å komme i gang med å styrke pårørendestøtten. Tilbud som «avlastning på resept» og «pårørendedager» er løsninger vi mener er livsnødvendig for å forebygge ensomhet.

BER STØRE & CO TA GREP: Regjeringen er nødt til å komme i gang med å styrke pårørendestøtten, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frank May / NTB
BER STØRE & CO TA GREP: Regjeringen er nødt til å komme i gang med å styrke pårørendestøtten, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frank May / NTB

Omsorgs-spagat 

Mange midt i livet opplever en ny tidsklemme når foreldrene blir eldre, fordi tiden ikke strekker til slik at man kan hjelpe og ta vare på som man selv ønsker. 

Vi må anerkjenne og verdsette den innsatsen pårørende er og betyr i mye større grad enn i dag. KrFs prioritering av familielinjen handler ikke bare om egne barn, men også om å være noens barn. 

Noen pårørende har måttet redusere sin jobbinnsats, og mange opplever å stå i en krevende «omsorgsspagat» mellom foreldre og egne barn.

Realiteten for mange familier er at de tar et stort omsorgsansvar for sine nærmeste, og kjenner nok på denne nye tidsklemma.

Behov for statlig støtte 

For dem som ikke har sine pårørende tett på, er frivillige en viktig ressurs for eldre å kunne lene seg på.

TIDSMANGEL: Mange midt i livet opplever en ny tidsklemme når foreldrene blir eldre, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frode Hoff / TV 2
TIDSMANGEL: Mange midt i livet opplever en ny tidsklemme når foreldrene blir eldre, skriver Olaug Bollestad. Foto: Frode Hoff / TV 2

Frivillige aktører er et sikkerhetsnett til å få omsorgsbehov ivaretatt, og derfor synes vi det er hårreisende å se regjeringen gjøre det vanskeligere for ideelle og private aktører å få statlig støtte til å kunne bidra.

Det offentlige vil ikke alene klare å tilby en trygg alderdom for en økt aldrende befolkning.

Vi er nødt til å se på det å ivareta hverandre som et større samfunnsoppdrag, og da må staten spille på flere for å kunne tilby individuell frihet og trygghet til den enkelte som går i møte med sin alderdom.