En krevende dobbeltrolle

Alle som har vært innom barne- og ungdomsfotballen er godt kjent med foreldre som trener sine egne barn. Det er en evig kilde til spekulasjoner og diskusjoner. Noen vil alltid mene at trenerens sønn eller datter får spille mer enn de egentlig burde. Stempelet som trenerens gullunge er vanskelig å bli kvitt, selv når mor eller far kompenserer med å stille ekstra høye krav til sin egen arving.

Nå er Markus Solbakken en del av Norges A-landslag. For aller første gang skal Ståle Solbakken trene sin egen sønn.

Selv om landslagssjefen gir inntrykk av å møte situasjonen med lave skuldre, må han nå håndtere en ny, krevende dobbeltrolle. For uansett hvor god han selv skulle være til å skille mellom rollene som pappa og trener, vil alle andre fortsatt se på dem som far og sønn, også når de ikler seg landslagets klær.

Alle skjønner hva som kommer til å bli det store temaet etter dagens laguttak. Alle skjønner at både far og sønn må være forberedt på et ekstra trøkk framover.

Alt Markus Solbakken gjør hvis han får landslagsdebuten sin mot Jordan eller Georgia kommer til å bli studert med lupe. Ståle Solbakkens reaksjoner på sidelinja hvis sønnen utmerker seg den ene eller andre veien kommer til å gå sin seiersgang på sosiale medier. Det er bare å stålsette seg.

Ståle Solbakken sier at han nå skal forholde seg til fotballspilleren Markus Solbakken og mener de er såpass profesjonelle at det skal gå greit. Uansett hvor gode intensjoner familien Solbakken har om å holde privatlivet og det profesjonelle livet strengt adskilt fra hverandre, kan de imidlertid ikke kontrollere hvordan alle andre opplever det.

Det er også et åpenbart spørsmål hvordan takhøyden i spillergruppa påvirkes av at landslagssjefens sønn plutselig er en del av laget.

Hvor lett er det å lufte frustrasjon eller misnøye med lagkamerater hvis trenerens sønn sitter ved siden av deg? Hva skjer med spillernes fristed, der de normalt kan snakke helt fritt uten å legge bånd på seg fordi en av sjefene er til stede?

Det å ha trenerens sønn i garderoben vil sannsynligvis påvirke dynamikken i gruppa, noe annet er naivt å tro. Det må landslagsledelsen være forberedt på.

Sannsynligvis er det lurt å snakke åpent om dette i spillergruppa allerede første dag på samling. Det er mye bedre å ta diskusjonen i åpent lende enn å late som at dette ikke er en spesiell situasjon for alle involverte. Dette kan fort bli et tilbakevendende tema i årene fremover, hvis Markus Solbakken fortsetter den fine utviklingen han har hatt det siste året.

For Markus Solbakken kan selvfølgelig ikke holdes ute av landslaget hvis han isolert sett er god nok og har kvaliteter troppen trenger. Han skal ikke belønnes for å være sønn av sin far, men han skal heller ikke straffes for det.

Ståle Solbakken sa på dagens pressekonferanse at det hadde vært ufortjent hvis Markus Solbakken ikke hadde fått sjansen nå. Og landslagssjefen vår har helt rett i at at Viking-spilleren var en åpenbar kandidat denne gangen basert på den policyen landslagsledelsen har hatt siden Ståle tok over.

Under Ståle Solbakken har veien blitt langt kortere til landslaget for Eliteseriens formspillere. Markus Solbakken har vært en av Eliteseriens beste spillere den siste tiden, og da er det isolert sett helt naturlig at han nå får sjansen på landslaget, på samme måte som andre profiler fra Eliteserien har fått prøve seg tidligere.

Den åpne, ærlige tonen Ståle Solbakken har valgt hele veien siden han tok over det norske landslaget kommer godt med nå. Vi er vant til en landslagstrener som snakker rett fra levra og som ikke er redd for å gå inn i konkrete vurderinger rundt enkeltspillere. Det er ikke første gang Solbakken sitter på en pressekonferanse og gir detaljerte svar på hvorfor én spiller er inne i varmen, mens en annen er veid og funnet for lett.

Min opplevelse er at fotball-Norge generelt har tillit til at landslagssjefen vår sier akkurat det han mener, uten å pakke det unødvendig inn. Den tilliten er gull verdt nå.

Åpenhet om prosessen og vurderingene som er gjort rundt uttaket er helt avgjørende for at dette skal oppleves ryddig. Det er også helt avgjørende for at Markus Solbakken skal få lov til å være seg selv, ikke bare sønn av sin far.