«Rødts representant er bedre å se på enn å lytte til», er blant kommentarene Sofie Marhaug har fått etter kraftdebatt. Foto: Sverre Saabye / TV 2
«Rødts representant er bedre å se på enn å lytte til», er blant kommentarene Sofie Marhaug har fått etter kraftdebatt. Foto: Sverre Saabye / TV 2

En god dose kvinneforakt

Jeg har etter hvert deltatt i ganske mange kraftdebatter, som regel i paneler overfylt av menn. Det kan være helt tilfeldig, eller det kan hende at disse foraene har et kvinneproblem.

Da jeg ble valgt inn på Stortinget, fikk jeg plass i energi- og miljøkomiteen.

Samtidig som jeg deltok på mine første stortingsmøter, skjøt strømprisene i været.

De fleste partiers løfter fra valgkampen om pause i vindkraftutbyggingen forduftet.

Mer enn noensinne var det duket for en ny kraftdebatt.

For meg var læringskurven bratt.

Jeg er jo ingen kraftekspert.

Jeg har heller aldri før vært heltidspolitiker.

Min ekspertise var Kafka, ikke kraft.

Heldigvis fikk jeg gode fagrådgivere på Stortinget.

Jeg fikk stille spørsmål til statsrådene for å få informasjon fra departementet, og fikk gi Stortingets utredningsseksjon oppdrag hvis jeg trengte det.

Får ofte høre det

Siden jeg ble valgt inn har jeg nemlig fått høre det, særlig i kraftdebatter.

Det er ikke grenser for hvor dum både jeg og Rødt er.

Da jeg brukte spørreinstituttet på Stortinget til å stille et spørsmål, «avslørte» dette mitt lave «kunnskapsnivå» ifølge politisk redaktør i kraftbransjens analysebyrå Europower.

Det er kanskje uunngåelig å anklage meningsmotstandere for kunnskapsløshet.

Jeg undres likevel hva det er som gjør en mann som Nikolai Astrup (H) eller Sveinung Rotevatn (V) tillegges større autoritet i kraftdebatter enn meg.

FOLKEVALGT: Sofie Marhaug har sittet på Stortinget siden oktober 2021. Foto: Aage Aune / TV 2
FOLKEVALGT: Sofie Marhaug har sittet på Stortinget siden oktober 2021. Foto: Aage Aune / TV 2

De har i alle fall ikke noen faglig bakgrunn som tilsier at de kan mer om elektroder eller kraftturbiner.

Noe av dette skyldes helt sikkert at Høyre og Venstres kraftpolitikk er på linje med Fornybar Norge og andre bransjeorganisasjoners innstendige forsvar for dagens markedsregime.

Min mistanke er like fullt at noe av dette også skyldes min feminine væremåte.

Ikke overbevist?

Kanskje Venstres Steinar Bleken illustrerer det best i en twittermelding han skrev, like etter å ha sett meg i kraftdebatt på TV: «Rødts representant er bedre å se på enn å lytte til. #polkvart (men slikt er kanskje ikke lov å si)».

Jeg har etter hvert deltatt i ganske mange kraftdebatter, som regel i paneler overfylt av menn.

Det kan være helt tilfeldig, eller det kan hende at disse foraene har et kvinneproblem.

Så skal jeg være den første til å innrømme at det er en avsporing å diskutere kjønn i stedet for kraft i våre tider.

Ikke minst fordi kampen om kraften er viktig: jeg vil holde meg til saken.

Dessuten er det problematisk å skulle innta en slags offerposisjon, all den tid jeg har makt i kraft av mitt tillitsverv.

Og det hender rett som det er at jeg drar til med friske replikker selv.

Når jeg likevel begir meg ut på denne galeien, så er det fordi kvinnekjønnet fungerer som et vedheng i mitt daglige, politiske virke – og ikke som en avsporing.

Det er noe som forfølger meg i kraftdebattene snarere enn et spor jeg velger.

Folk flest er ikke dumme

Det enkle svaret til mine meningsmotstandere vil være å innvende at jeg kan takke mitt eget partiprogram.

De synes først og fremst at Rødt er et useriøst og kunnskapsløst parti, helt uavhengig av kjønn.

Det er også riktig at kraftliberalistenes forakt for Rødt, ikke kan forklares med kjønn alene.

Deres holdninger er, om noe, et uttrykk for elitisme.

Toppene i kraftbransjen skulle nok ønsket seg at det var Fornybar Norge som satt i energi- og miljøkomiteen, ikke et representativt utvalg politikere.

Da kunne embetsmenn styre staten, helt uten dumme damer fra Rødt.

Men folk flest er ikke dumme.

De skjønner at kraftpolitikk ikke bare handler om kunnskap, men også om interessemotsetninger.

Høy pris på fornybar, norsk kraft – drevet opp av de europeiske gassprisene – er bra for kraftselskapene og dårlig for alle andre.

Denne konflikten speiler seg blant annet i at folk stemmer på ulike politiske partier.

Interessemotsetninger gjelder like mye i kraftpolitikken som i helsepolitikken.

God dose kvinneforakt

Mitt poeng med denne teksten er at denne elitismen noen ganger blandes med en god dose kvinneforakt.

For å gjenta meg selv: Det kan være helt tilfeldig at alle disse debattene er dominert av menn og at folk skriver «rett fra levra» på Twitter.

Eller det kan hende at vi trenger både interessemotsetninger så vel som kvinner i kraftdebattene.

Jeg ville spekulert på den kraftbørsen hvor jeg fikk satse pengene på det siste.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no