TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud, mener den norske adopsjonspraksisen må granskes av uavhengige aktører. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak Matre Eriksrud, mener den norske adopsjonspraksisen må granskes av uavhengige aktører. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
Adopsjonsskandalen

En First Price-gransking kan bare gjøre vondt verre

Flere tiår med adopsjoner av barn fra utlandet til Norge bør granskes av uavhengige aktører, som både adoptivbarna, foreldrene og andre involverte kan ha tillit til.

Siden slutten av 1960-tallet er 20.000 barn adoptert fra utlandet til Norge. Adopsjon skal være noe fint. Et foreldreløst eller forlatt barn som får en ny familie, et trygt liv og en fremtid. Barnløse par i Norge får oppfylt sin drøm om å bli foreldre. En vinn-vinn-situasjon.

Men i TV 2-programmet «Norge bak fasaden» og i flere reportasjer i TV 2 og VG de siste dagene er det fortalt gripende historier om adoptivbarn og adoptivforeldre som har fått livene snudd på hodet i voksen alder. Flere har levd i troen om at den biologiske moren eller faren ikke var i stand til å ta vare på dem og ga dem bort til adopsjon, mens de i virkeligheten ble stjålet av kriminelle menneskehandlere.

Det berører eksistensielle spørsmål som hvem du er, hvor du kommer fra. Det er umulig å forestille seg hva det kan gjøre med et menneske. Det samme med adoptivforeldre, som handler i god tro. For ikke å snakke om de biologiske foreldrene som er frarøvet et barn.

I flere tiår har den norske stat vært klar over flere av disse historiene. Likevel er det aldri gjennomført en bred gransking av adopsjonspraksisen. Når vi i dag leser disse historiene, er det vanskelig å fatte at ingen tidligere regjeringer har gjort mer for å komme til bunns i om det finnes flere historier. Om det har vært - eller er - svakheter i vår adopsjonspraksis. Om vi har gjort nok for å sikre oss mot korrupsjon og kynisk menneskehandel.

For to år siden stanset Nederland alle adopsjoner midlertidig etter å ha gjennomført en gransking av adopsjoner fra seks land. De fant tilfeller av alt fra forfalskning av papirer og korrupsjon til regelrett menneskehandel, hvor barn ble stjålet og solgt som en vare. Sverige, Danmark, Belgia og Sveits har også gjennomført ulike granskinger. Finland har besluttet å gjøre det.

Likevel har norske regjeringer ment at det ikke har vært nødvendig å granske den norske adopsjonspraksisen. Frem til nå. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier til TV 2 at det skal gjennomføres en gransking her til lands, eller en «undersøkelse», som hun kaller det.

Hun har bedt Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) om å gjøre det. Men Bufdir vegrer seg. De har tilsynsansvar for adopsjonspraksisen, og vil i så fall også granske seg selv. I fjor sommer foreslo de i stedet at det ble nedsatt et uavhengig regjeringsoppnevnt utvalg, men det koster penger, oppunder åtte millioner kroner. «Det er ikke avsatt midler til et slikt formål i 2022 eller 2023», skriver regjeringen i sitt svar til Bufdir.

I sitt svar til dette protesterer Bufdir og skriver rett ut at en gransking utført av direktoratets egne byråkrater «ikke vil ha nødvendig legitimitet», og at «det vil bli stilt spørsmål til en slik dobbeltrolle».

Når direktoratet selv bruker så sterke ord om egen habilitet blir det fort selvoppfyllende profetier; legitimiteten til en slik gransking blir svekket. Velger statsråd Toppe en billig First Price-løsning på granskingen, gjennomført av Bufdirs egne byråkrater, vil det være en tabbe.

Skal en gransking ha noen verdi, må konklusjonene være troverdige og bli møtt med tillit hos de berørte. Den minste tvil om hvor granskerne har sin lojalitet, vil kunne reise flere nye spørsmål enn svar og gjøre vondt verre for mange. Derfor bør det engasjeres ekspertise utenfra.

Flere ønsker en uavhengig gransking velkommen. Blant dem er organisasjonen Norsk-koreansk rettighetsgruppe (NKRG). Til TV 2 sier styreleder i Utenlandsadopterte (UTAD) Angelica Bråten det samme. Hun ble selv adoptert bort til Norge, mot morens vilje fra Colombia på 80-tallet. Eva Sørlie, som opplevde at hennes biologiske familie i Sør-Korea hadde lett fortvilet etter henne i hele hennes oppvekst, skrev om dette i Aftenposten i fjor høst.

Mens noen ønsker en gransking velkommen, er andre skeptiske. Det er adoptivbarn som har et avklart forhold til sin historie og er engstelige for hvilke sår som eventuelt vil komme til overflaten.

Så langt det lar seg gjøre bør det selvsagt være opp til hvert enkelt adoptivbarn om de vil oppsøke mer informasjon om seg selv og sin historie. Men Norge har en forpliktelse til å forfølge enhver mistanke om kriminalitet eller juridisk uklarhet rundt adopsjonsprosesser i norsk regi.

Menneskehandel er ingen privatsak.