En av fem kvinner har blitt voldtatt. Hva gjør vi nå?

I går kom en ny nasjonal rapport som viser at siden 2014 har dobbelt så mange kvinner i aldersgruppen 18–29 år opplevd voldtekt.

Dette er dramatisk høye tall som bør bekymre absolutt alle. Ikke bare kvinner, men alle med en søster, kjæreste, venn eller datter som lever i vår samfunn.

Og vi er alle enige om at voldtekt må bekjempes og at for få voldtektsmenn blir straffet.

Men hva gjør vi? Justisminister Enger Mehl har i satt ned et voldtektsutvalg.

Dette er ikke nytt

Debatten om voldtekt blusser opp med jevne mellomrom. Voldtektsbølgen i 2011, Hemsedal-saken i 2016 og Kopseng-saken i 2019 er noen eksempler.

I 2006, for 17 år siden, sa daværende justisminister Knut Storberget:

- Vi kan ikke leve med at færre enn én prosent av gjerningspersonene i voldtektssaker blir domfelt. Vi må gi bedre hjelp til ofre, få opp oppklaringsprosenten og forebygge bedre slik at færre opplever å få liv, helse og integritet ødelagt.

Storberget oppnevnte den gang også et voldtektsutvalg, som blant annet skulle:

• Peke på tiltak som kan øke anmeldelseshyppigheten i voldtektssaker.
• Foreslå tiltak for å styrke oppfølgingen av voldtektsutsatte.
• Foreslå forebyggende tiltak mot voldtekt og seksuelle overgrep, særlig rettet mot ungdom.

Utvalget, som bestod av det som var, og fortsatt er, noen av landets fremste eksperter på feltet, ga rapporten navnet «Fra ord til handling».

De anbefalte flere tiltak. Blant annet:

• Å satse på mer forebygging fra tidlig alder. Voldtekt og seksuelle overgrep må gis mer oppmerksomhet enn i dag.
• Opprettelse av en sentral enhet i politiet med spisskompetanse, som bidrar til en nødvendig endring i politiet.
• Det bør være formelle krav til etterforskere som gjør avhør i voldtektssaker.

Og ikke minst mente utvalget at man må gå fra ord til handling dersom voldtekt skal bekjempes.

Dette var altså forslag som ble presentert i 2008.

I 2016 fortalte TV 2 om hvordan de fleste forslagene ikke ble gjennomført.

Det siste året har «Norge bak fasaden» undersøkt hvordan man jobber med voldtekt både i rettssystemet og med forebygging i skolen.

Dette var en del av arbeidet med episoden «Voldteksmannen» som ble sendt på TV 2 i februar.

I dag er det opp til den enkelte lærer å avgjøre hvor mye elevene lærer om voldtekt. Til TV 2 sier den erfarne psykologspesialisten Atle Austad at langt over halvparten av alle voldtekter kan forebygges ved å satse på kunnskap i skolen.

I rettssystemet ser man heller ikke tegn til at det arbeidet som er lagt ned har noen effekt verken når det gjelder anmeldelser eller oppklaringsprosent.

Det er viktig for en rettsstat som Norge at ofre for kriminalitet velger å gå til politiet. I land som Australia og England jobbes det aktivt i politiet for å gjøre noe med den lave anmeldelsesstatistikken. Kanskje har norsk politi også noe å lære?

Den enorme økningen i antall voldtekter vi ser i denne befolkningsundersøkelsen er uansett et bevis på at vi som samfunn ikke har lyktes.

I desember presenterte Straffelovutvalget et forslag til en ny samtykkelov. Forslaget er omdiskutert, og det er uklart hva som kommer ut av denne debatten. En samtykkelov vil trolig først og fremst ha en symbolsk effekt. Juridisk vil det trolig føre til lite endring. Det vil fortsatt ofte være ord mot ord.

Mer handlekraft

Andre typer kriminalitet, som gjengkonflikter og narkotikaomsetning, skaper en handlekraft fra både politi og politisk hold, der lovbrudd skal bekjempes med kraftfulle tiltak og ekstra bevilgninger.

Sakene knyttet til Norsk narkotikapolitiforening viser at det i hvert fall finnes et stort engasjement knyttet til forebygging i politiet.

Når en av fem kvinner utsettes for voldtekt er det naturlig å stille spørsmål ved om vi trenger enda et voldtektsutvalg?

Eller er det på tide å mobilisere kreftene på en helt annen måte, slik at vi kan gå fra ord til handling?

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no