Isbjørnen er svært sårbar for klimaendringene. Forskere frykter at bestanden kan bli betraktelig redusert allerede innen 2050. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Isbjørnen er svært sårbar for klimaendringene. Forskere frykter at bestanden kan bli betraktelig redusert allerede innen 2050. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Dette kan redde oss, men da trenger vi kjernekraft i Norge

Det lille hydrogenatomet vekker store spørsmål.

Hydrogen må spille en sentral rolle som drivstoff i den grønne omstillingen, men det hele er en tapt sak uten kjernekraften.

Universets letteste grunnstoff har for alvor inntatt energidebatten, og det vesle hydrogenatomet vekker store spørsmål.

Er hydrogen hype eller håp? Er hydrogensamfunnet et luftslott? Hvordan kan produksjon av hydrogen hjelpe oss med grønn omstilling?

Allerede i dag er hydrogen en helt vesentlig ingrediens i gjødsel- og matvareproduksjon. I fremtiden vil det også være en avgjørende ressurs for overgangen til utslippsfri industri, og som nullutslippsbrensel i fremtidens transport både på vann, på land og i luften.

Norge vil selvfølgelig satse på lavutslippssamfunnet. Men for å få tak i tilstrekkelige mengder med hydrogen til en akseptabel pris, kommer vi ikke utenom kjernekraften.

Vi må snu alle steiner

Ettersom hydrogen er en energibærer – ikke en energikilde – er vi avhengige av andre energikilder for å produsere det.

Den mest kjente metoden er å hente det ut av vann ved hjelp av strøm (elektrolyse).

Ved å bruke klimavennlige strømkilder får man såkalt grønt hydrogen.

Et annet alternativ er å spalte det ut av naturgass og fange CO2-utslippet fra prosessen.

Da får vi såkalt blått hydrogen. Det er fremdeles knyttet stor usikkerhet til hvor stort karbonavtrykk dette gir.

Det er også store variasjoner i pris og tilgang på gass som smitter over på hydrogenproduksjonen.

Så, hvor skal vi hente strømmen for å lage utslippsfritt hydrogen? Sol-, vind- og kjernekraft er de tryggeste og mest klimavennlige alternativene.

Her må vi være villige til å snu alle steiner, ellers blir det grønne skiftet blytungt og hydrogen bare et nisjeprodukt.

Skal vi ha mye hydrogen, trenger vi mye stabil energi, og da er kjernekraften en vinner.

Enorme kostnadskutt

I oktober i fjor bevilget det amerikanske energidepartementet tilsvarende 195 millioner norske kroner til demonstrasjonsprosjekter for rent hydrogen fra kjernekraft.

Planen er å redusere prisen på hydrogen ned til under 10 kroner per kilo, en femtedel av dagens pris.

Det vil utkonkurrere europeisk hydrogen dersom vi ikke blir med på «leken».

Den globale etterspørselen etter hydrogen forventes å tidobles de neste tiårene og vi trenger derfor rikelige mengder.

En typisk kjernereaktor på 1 GW kan produsere 200 000 tonn med hydrogen årlig. Det tilsvarer samme energimengde som over 5000 fulle tanker med flydrivstoff på en Boeing 787 Dreamliner.

Uavhengig av været

Den høye årlige hydrogenproduksjonen fra en kjernereaktor kommer av at den er uavhengig av været og kan derfor produsere hydrogen døgnet rundt, året rundt.

Til sammenligning vil ikke værbaserte energikilder kunne gi jevn produksjon av hydrogen. Sol- og vindkraft kan supplere produksjonen, men dette skjer kun i rykk og napp.

Her er man helt avhengig av vannkraften for å tette hullene, noe som legger ekstra press på strømnettet og vannmagasinene.

Ønsker man å produsere hydrogen billigst mulig fra sol og vind må man begrense seg til å produsere hydrogen i perioder med overskudd av strøm i kraftnettet.

Da får man lav pris på strømmen, men utnyttelsen av produksjonsanlegget blir dessverre svært dårlig.

For å være kostnadseffektiv, kreves det nemlig minst 7000 driftstimer per år. Priskutt på hydrogen fra fornybar energi i fremtiden vil derfor være strengt begrenset av lav driftstid, selv om utgiftene forventes å synke.

Naturvennlige hydrogenfabrikker

I dag er det årlige globale forbruket av hydrogen (70 millioner tonn) basert på naturgass med utslipp av klimagasser.

For å rengjøre utslippene, kunne man erstattet det med 350 kjernereaktorer som produserer utslippsfritt hydrogen.

Samlet ville disse anleggene dekke et areal på størrelse med Oslo. Til sammenligning ville det tilsvart energien fra rundt en million nye vindmøller (på 2.75 MW) eller en halv million kvadratkilometer med solcellepaneler.

Hvert av alternativene ville dekket et areal like stort som Frankrike.

Et kjernekraftverk beslaglegger lite areal og gir dessuten en svært god utnyttelse av produksjonsanlegget for hydrogen.

Jevn produksjon driver både drifts- og anleggskostnadene ned.

Rykk-og-napp-produksjon hadde skapt utfordringer i næringskjeden. Det kan ikke bli slik at gjødselprodusenter og andre som er avhengig av hydrogen må vente på neste vindkast.

Supereffektiv

Sluttprisen på hydrogen er også sterkt påvirket av transport og midlertidig lagring.

Med kjernekraft kan du produsere hydrogenet regionalt nær der det skal brukes.

Dette står i kontrast til energikilder i avsidesliggende strøk der det dessuten er begrenset – eller ingen – kapasitet for strømoverføring fra nettet til hydrogenanleggene.

I tillegg kan man med kjernekraft produsere hydrogen gjennom såkalt dampelektrolyse, noe som kan øke effektiviteten med opptil 30 prosent.

Dette kan i seg selv senke produksjonskostnaden med nærmere 75 prosent. Elektrolyse med damp innehar verdensrekorden i å produsere hydrogen med en effektivitet på 88.5 prosent.

Det er et hestehode foran vanlig elektrolyse med kun 56 prosent effektivitet.

Elefanten i rommet

I Hurdalsplattformen vil regjeringen bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen som klimavennlig energibærer for å kutte norske utslipp.

Vi trenger derfor rikelig med rent hydrogen i Norge for å nå klimamålene.

Kjernekraften garanterer både stabil strøm og varme, noe som gjør hydrogenproduksjonen mer energi- og kostnadseffektiv.

Det er dessverre ingenting som tilsier at hydrogen fra fornybare kilder alene kan gi nok volum og forutsigbarhet i verdikjeden for rent hydrogen i fremtiden.

Kjernekraften er hittil den eneste realistiske nullutslippsløsningen for en jevn og effektiv hydrogenproduksjon.

For å få nok strøm til å spalte rikelig med vann til hydrogen, bør vi først spalte atomkjernen.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no