Dette kan kommunen din gjøre bedre før neste «Hans»

Kriser som «Hans» må løses i fellesskap.

Hvor mye «Hans» kommer til å koste vet vi ikke ennå. Men at broer som kollapser og demninger som eksploderer i vann koster, er det ingen tvil om.

Noen anslag er allerede oppe i 500 millioner kroner. Da en lignende regnflom traff København i 2011 kostet det 6 milliarder kroner.

Fremdeles har ikke liv gått tapt, men uerstattelige verdier for enkeltmennesker er slukt av vannet.

I Tankesmien Agenda har jeg jobbet med politikk for bedre beredskap over flere år.

At ekstremvær som «Hans» blir vanligere, er ekspertene enige om. Og det blir mer uforutsigbart. Slik er klimaendringene i Norge.

Her er noen helt konkrete grep som kommunene burde gjøre for å styrke beredskapen sin.

Det handler om bedre organisering og det handler (dessverre) om at pengene må på bordet.

Lokale slakteriet

For det første, det bør etableres kommunale beredskapsråd i alle kommuner.

Dette vil både gi bedre analyser av hva farene i kommunen er og planer for hvordan man møter det. I et kjent sitat heter det at da satan ville at ingenting skulle skje, satte han ned den første komité.

Men selv om beredskapsråd kanskje kan lyde byråkratisk, er det viktig. Her møtes for eksempel den lokale brannsjefen, sjefen på det lokale slakteriet, og en fra kommuneledelsen for å legge grunnlaget for bedre styring av beredskapen i kommunen.

I en tredel av kommunene våre – og helt sikkert en del av de som har blitt rammet av Hans – er beredskapsplanene eldre enn 2018.

De ble altså laget både før pandemien og Russlands invasjon av Ukraina.

For det andre: Kommunene må ha en egen ansatt som jobber med beredskap.

For at planer skal bli noe mer enn bare et ark i en skuff, må det være noen i kommunen som jobber med beredskap hele tiden, som for eksempel tar initiativ til øvelser og holder ordføreren oppdatert.

I mange små kommuner finnes det ikke engang noen som har som deltidsjobb å jobbe overordnet med beredskap.

Totalberedskapskommisjonen foreslo i juni at det må komme egne øremerkede statlige penger til slike stillinger.

For storbyene ser det gjerne litt annerledes ut.

Da kan utfordringen være at avstanden blir for stor mellom de som jobber med beredskap, og de som styrer byen.

Jeg tror det kan være mye å lære av hvordan Oslo kommune har flyttet Beredskapsetaten til å bli en etat under byrådsleder Raymond Johansens kontor, altså tettere på det overordnede ansvaret i kommunen.

Siver kloakk

For det tredje trengs en erkjennelse av at pengene faktisk må være på bordet. Beredskap og forebygging er dyrt, og hva som koster, vil variere fra kommune til kommune.

Noen steder trenger brannvesenet bedre utstyr, andre steder må kommunen flomsikre områder som ikke tidligere har vært utsatt, eller skredsikre den kommunale veien.

Klart det koster å gjøre den kommunale veien skredsikker. Den regninga kan du ikke løpe fra. Men felles for veldig mange kommuner er at det er store behov for utbedring og vedlikehold innenfor vann og avløp.

Rådgivende ingeniørers forening anslått et vedlikeholdsetterslep på 170 milliarder kroner på vann- og avløpsanleggene. Ledningsnettet er ofte gammelt.

I verste fall er det bare overtrykket i vannledningen som gjør at det ikke siver kloakk inn i drikkevannet.

Den bittersøte nyheten er at det er mye billigere å være føre var, enn å håndtere kriser som Hans.

Da Stavanger kommune i 2017 regnet på kostnaden av å bygge diker og murer, kom de til at denne forebyggingen ble åtte ganger billigere enn å måtte håndtere flomhendelser.

Når vi vet at pengene trengs, bekymrer det meg at debatten mellom høyre- og venstresiden i mange kommuner handler om man skal kutte i kommunale skatter og avgifter.

Der stod også diskusjonen mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre under denne ukens VGTV-debatt.

Hver enkelt av oss kan ikke kjøpe tryggheten mot alvorlige kriser på butikken. Det må løses i fellesskap. Og kostnadene øker.

I valgkampen kommer sikkert mange av de hardeste debattene til å handle om tema som privatisering av velferd og nivået på bompenger.

Men for beredskapen trenger vi politikere som har viljen til å gjøre den «kjedelige» jobben. Da vi i Tankesmien Agenda gjennomførte en spørreundersøkelse i 2019 svarte nesten halvparten av kommunepolitikerne at de i liten grad kjente til kommunens beredskapsplan.

Over hele landet må kommunene ta mer ansvar enn de har vært vant til.

Hans er bare en smakebit på hvilke krefter som finnes.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no