Hjelpetelefonene har økt pågang:

Det var dette vi advarte om

Det er sjelden jeg har vært så bekymret som nå.

Lasse Heimdal, generalsekretær, Kirkens SOS, advarer om at mange tar kontakt for å snakke om selvmord. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge
Lasse Heimdal, generalsekretær, Kirkens SOS, advarer om at mange tar kontakt for å snakke om selvmord. Foto: Bjarte Ragnhildstveit / God morgen Norge

Så skjedde det igjen. Som varslet. Renta gikk opp igjen.

For folk med solid økonomi, oppsparte midler og arv gir ikke dette noe store utslag. Festen kan fortsette for dem.

Men det er ikke de vi snakker om. Vi snakker med nesten 200 000 mennesker hvert år.

Nå har vi sammenlignet årets første fire måneder i 2023 med tilsvarende tall i 2022.

Det er ikke gode nyheter.

Flere med selvmordstanker

Vi snakker med folk som ikke lenger klarer boliglånet sitt. Og vi snakker endog med folk som forteller oss at de vurderer å selge det de bor i fordi de klarer ikke å betjene lånet sitt.

De som kontakter oss for å fortelle om relasjonsproblemer har økt, vold, sosial isolasjon og dessverre: Selvmordstanker.

Det vi opplever nå hos Kirkens SOS er noe vi varslet om allerede sist sommer og gjennom hele høsten: Folks økonomiske bekymringer går utover psyken.

Fordi det er ingenting som legger større press på en relasjon eller en familie enn det å ikke kunne betale regningene sine. Og nå tårner det seg opp for folk.

I min tid i frivilligheten så er det sjelden jeg har vært så bekymret som nå.

Mer gjeld, dårligere helse

Forbruksforsknings instituttet SIFO skrev i en nylig rapport at forverringen av norsk økonomi aldri har vært så markant.

Ifølge ferske tall fra gjeldsregisteret fortsetter nordmenns samlede gjeld å vokse. Dette kommer ikke som noen overraskelse.

Ikke bare er nordmenn verdensmestere i konsum, men mye tyder også på at vi ikke har tenkt å slutte med dette.

Det er den rentebærende forbruksgjelden som ikke synes å avta, det er den som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån,

Den har steget med så mye som 1, 3 milliarder kroner.

Presset på folks økonomi har vært så stor, så lenge at mange ikke opplever at det er mulig å holde ut. Da tar de kontakt med oss. Som krisetjeneste er det jobben vår å forsøke å få mennesker til å få håp og se muligheter. Ikke alle gjør det.

Skammen over å ha for lite

Mange forteller konkret om at de har lite penger. Sosiale arenaer som teater, kino og restaurant er utelukket.

Fotballkontingent for tre barn? Uaktuelt.

Fornøyelsespark? Uaktuelt.

Kontingent på treningssenter? Skrelt bort.

Kino? Ikke snakk om.

Men ofte er det ikke slike ting en gang. Ofte er det slik at en lønning som før kunne vare en hel måned nå ikke varer mer enn to uker.

Alt er spist opp av renteøkning og økte utgifter.

Det er godt kjent for oss at det å snakke om dårlig økonomi er knyttet til mye skam. Veldig ofte er det ikke en tematikk som folk løfter først når de tar kontakt.

I stedet forteller dem om: fysiske smerter, svimmelhet og hodeverk. Tilsynelatende «små» diagnoser som man kan tenke at en Ibux kan løse.

Men de problemene folk har nå er mer enn litt hodeverk:

Relasjonsproblemer har steget med 20 %, Folk som sier de har dårlig fysisk helse har gått opp med 10 % og tallene på de som har selvmordstanker går ikke ned.

Hva må gjøres?

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i dag at han var kjent med at folks penger ikke strekker til.

Det er fint at han har notert seg det. Og det har kommet noen tiltak fra regjeringen som høres ok ut på papiret.

Men i det lange løp hjelper tiltakene ingenting på budsjettene til de som har lite. Renteøkning og dyrtid har slukt absolutt alt.

Jeg blir ofte spurt om hva som må gjøres, vi i Kirkens SOS skal bidra med vårt- og det er at vi skal holde vår krisetjeneste tilgjengelig hver dag hele året akkurat som vi pleier.

For når myndighetene har sviktet skal vi gjøre jobben vår og snakke med alle de som spør oss om grunner til at de skal fortsette å leve når alt virker helt håpløst.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no