– Det er en politisk oppgave å sikre strøm til innenlands forbruk, mener stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt Foto: Sverre Saabye
– Det er en politisk oppgave å sikre strøm til innenlands forbruk, mener stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt Foto: Sverre Saabye
Kraftkrisen:

Det er kortslutning i kraftpolitikken

Dagens strømmarked er politisk skapt.

Vi ser galopperende priser på strøm over hele landet om dagen.

Systemet lar kraftselskapene ta seg ekstremt godt betalt fra norske kunder, på grunn av situasjonen i andre land.

Ingen satte ned foten

For et år siden var vi vitne til en skremmende oppførsel fra kraftselskapene i Norge:

Siden august 2021 hadde magasinfyllingsgraden i vannmagasinene vært godt under normalnivå.

Allerede i oktober det året, ved første anledning i den nye valgperioden, leverte Rødt forslag på Stortinget om å ta grep og begrense eksport ved lav fyllingsgrad.

Forslaget ble nedstemt.

Kraftselskapene fortsatte å produsere rekordmye med vann fra magasinene, noe Statkraft og Lyse har innrømmet.

Vi fikk storstilt eksport fra Sørlandet langt inn i 2022. Dette skjedde samtidig som vi allerede visste at Russland begynte å knipe igjen på gassen allerede i 2021.

Kraftselskapenes ønske om å ta risiko for å få inntjening på de høye prisene sto ikke i stil til behovet samfunnet har for forsyningssikkerhet.

Først langt inn i 2022 tok den storstilte eksporten en pause. Kraftselskapene holdt igjen.

Magasinfyllingsgraden er nå ganske god og likevel ser vi ikke utsikter til lavere priser.

Grunn til bekymring

I år har vi stort kraftoverskudd, men det sikrer ikke lavere priser. Det er nå ingen tvil om at prisen på vannkraft i Norge ikke gjenspeiler ressurssituasjonen her, men på kontinentet.

Det betyr høye priser, vekselsvis litt over eller litt under kontinentet avhengig av om vi importerer eller eksporter.

Også i Midt- og Nord-Norge kan kraftprodusentene spekulere i høy verdi på vannet i magasinene. Det fortsetter så lenge prisene på kontinentet drives av fossil energi.

Rimelig pris på fornybar energi er ikke lenger et konkurransefortrinn.

Derfor er det god grunn til å være bekymret når det blir rekordmye eksport i disse dager, samtidig som regjeringen ikke har noen styringsmekanisme for krafteksport klar.

Et sidespor

Vi har ennå ikke kommet oss på normalnivå i Norges viktigste kraftlagre på Sørvest-landet.

Rødt er også svært usikre på om styringsmekanismen blir streng nok.

Svaret er ikke bare å bygge ut mer kraft

Å si at mer kraftutbygging er eneste svar på krisen er et sidespor:

Tettere sammenkobling til kontinentet gjennom nye utenlandskabler øker behovet for å ha mer kraft stående ubrukt i Norge.

Derfor står ikke argumentet om at vi bare må bygge oss ut av dette i tråd med ambisjonene om økt forbruk, ikke minst til en rekke formål man kan stille spørsmålstegn ved, som å tillate kryptomining og elektrifisere sokkelen.

Men også til helt nødvendige prosjekter som å kutte utslipp fra industri og transport, og bygge viktige, nye fabrikker.

Det fundamentale er at fornybar energi, eid av fellesskapet og som er rimelig å produsere, ikke lenger er en konkurransefordel.

Hva kan gjøres?

Mange advarer mot å «kutte kablene» og «subsidiere strømbruk», men dette er ikke Rødts politikk.

Rødt vil skille mellom den strømmen vi selv trenger for varme og lys i hjem og opprettholde arbeidsplasser landet rundt, og det kraftoverskuddet vi kan eksportere.

Det er en politisk oppgave å sikre strøm til innenlands forbruk. Rødt vil sette en makspris på det kraftselskapene kan selge denne strømmen for til husholdninger og bedrifter.

Salget av overskuddsstrøm kan skje etter internasjonale regler, men med strenge krav til både miljø og forsyningssikkerhet. På samme måte kan vi importere strøm de få tidspunktene vi trenger det.

Slik hindrer vi at regningen for kraftselskapenes gigantiske inntjening sendes til husholdninger og bedrifter i Norge.

Flere har tatt til orde for slike modeller, blant annet Orklas tidligere konsernsjef Finn Jebsen.

EUs kommisjonspresident sa i september at det er på tide at forbrukerne får nytte av den lave produksjonskostnaden på fornybar energi.

Ikke en hvilken som helst vare

Å gå inn for en politisk regulert strømpris, slik Rødt gjør, er å ta slike forslag på alvor. Det er også høyst nødvendig om strøm ikke skal behandles som en hvilken som helst annen vare, som bacon eller bananer, for å låne formuleringene til industriens ledere på både arbeidsgiver- og arbeidstakersida.

Dagens strømmarked er politisk skapt og kan derfor endres politisk.

Det kan sørge for at Vannfallrettighetslovens ord etterleves: «§ 1.Formål. Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.»

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no