Det er billigere med fanger enn pasienter

Menneskerettighetsbruddene mot psykisk syke i norske fengsler øker i takt med nedbyggingen av kriminalomsorgen. Det ser ikke ut til å ta nattesøvnen fra noen.

TRENGER HJELP: En del av de som sitter i fengsel burde ikke vært der, men heller vært til psykiatrisk behandling, skriver Tonje Fyhn i Tankesmien Skaperkraft. Foto: Rune Rolvsjord
TRENGER HJELP: En del av de som sitter i fengsel burde ikke vært der, men heller vært til psykiatrisk behandling, skriver Tonje Fyhn i Tankesmien Skaperkraft. Foto: Rune Rolvsjord

Avisene melder om drastiske sparetiltak i kriminalomsorgen, som fører til at fengslene nedprioriterer tilstrekkelig bemanning og trivselstiltak for innsatte.

Det kan føre til at liv går tapt innenfor murene.

Sårbare grupper i samfunnet har som regel ressurssterke talspersoner som tar kampen på deres vegne når storsamfunnet overkjører eller neglisjerer deres rettigheter.

Innsatte i norske fengsler er et interessant unntak.

Det er få som står på barrikadene og krever en endring for dem.

For de vekker ikke nok empati hos storsamfunnet.

«Det er ingen som går til valg på å rehabilitere fangene» uttalte fengselsbetjent Pål Skaugrud til Dagens Næringsliv.

Men det er dette som er politikernes jobb.

Å sørge for at alle borgeres rettigheter er ivaretatt, spesielt de som ingen engasjerer seg for.

Regjeringen kan ikke lukke øynene for den utstrakte feilbehandlingen av psykisk syke personer i norske fengsler.

Selv om det er billigere å ha dem på glattcelle enn på sykehus.

Svarer med straff

Nesten halvparten av innsatte i norske fengsler har ungdomsskolen som høyeste utdanning.

Det sier sannsynligvis sitt om at det skjuler seg en oppvekst under krevende betingelser bak situasjonen de er i.

Vi vet at foreldres utdanning og inntekt henger sammen med barnas utdanningsnivå, og med barnas helse.

Når 6 av 10 innsatte er rusmisbrukere, er det åpenbart at vi har med en gruppe å gjøre som har hatt oddsene mot seg store deler av livet.

Samfunnets svar er straff, og tilbakeholdelse av et forsvarlig helsetilbud.

En del av de som sitter i fengsel burde ikke vært der, men heller vært til psykiatrisk behandling.

Sparetiltakene i kriminalomsorgen tvinger fengslene bort fra sitt hovedoppdrag: å rehabilitere innsatte til et deltakende liv i samfunnet når straffen er sonet.

Dårlig bemanning i fengslene fratar de ansatte handlingsrom til å finne gode løsninger når de tilstanden til innsatte forverres eller det skjer noe uforutsett.

Da en kvinnelig innsatt ved Bredtveit fengsel tok sitt liv foran øynene på sine med-innsatte, ble alle sendt på låste rom i timevis.

Ikke fordi de ansatte syntes det var en god løsning, men fordi det i praksis var den eneste måten å få kontroll på situasjonen.

Billigere på kort sikt

Innsatte i norske fengsler har de samme rettighetene til helsehjelp som resten av befolkningen.

Allikevel er behandlingen mot selvskading og selvmordsforsøk for ofte isolasjon på sikkerhetsceller, som tilsvarer glattceller.

Det er det siste personer i denne tilstanden trenger.

SIKKERHETSCELLE: Behandling mot selvskading og selvmordsforsøk ender ofte med isolasjon på sikkerhetsceller, skriver Tonje Fyhn i Tankesmien Skaperkraft. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
SIKKERHETSCELLE: Behandling mot selvskading og selvmordsforsøk ender ofte med isolasjon på sikkerhetsceller, skriver Tonje Fyhn i Tankesmien Skaperkraft. Foto: Pål Martin Rossing / TV 2

Den utstrakte bruken av isolasjon i norske fengsler har fått kritikk av FNs torturkommisjon og Sivilombudsmannen.

Isolasjon og mangel på tilstrekkelig helsehjelp er brudd på de innsattes menneskerettigheter – rettigheter som er like mye deres, som de er dine og mine.

Men det er billigere på kort sikt å ha psykisk syke på sikkerhetscelle i fengsel, enn i psykiatrisk behandling på et sykehus.

Da er det ingen sengeplass som opptas.

Ingen psykiater som må bruke arbeidstiden sin.

Ingen langvarige behandlingsløp.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no