Derfor taper Tajik nestleder-kampen

Hadia Tajik trakk seg som nestleder i Ap for ett år siden. To måneder før partiet skal velge en ny nestleder til å fylle den tomme plassen, vil hun ha vervet tilbake. Det kom overraskende på mange i partiet at hun utfordrer favoritten Tonje Brenna.

Det er dermed to formidable politikere som kjemper om en plass i Aps lederkvartett. Jeg tror likevel utfallet er ganske åpenbart. Her er seks grunner til at jeg tror Brenna stikker av med seieren:

1. Minst omstridt

Mens Tonje Brenna virker å være er godt likt av de fleste, er Hadia Tajik utvilsomt mer omstridt. Hun er veldig populær blant sine støttespillere, men tilsvarende upopulær i andre deler av partiet, ikke minst etter årevis med posisjonering og maktkamp mot tidligere nestlederkollega Trond Giske. Knivingen mellom de to startet i det sekundet de begge ble valgt som nestledere i 2015, men toppet seg etter valgnederlaget høsten 2017 og forsterket seg i kjølvannet av metoo-sakene som endt med Giskes fall. Tajik har ikke lykkes med å bygge bro til kritikerne fra den tiden. Tonje Brenna er den soleklart minst omstridte kandidaten. Det taler til hennes fordel.

2. Ap orker ikke mer maktkamp

Mitt inntrykk er at partiorganisasjonen langt på vei hadde slått seg til ro med tanken på at Tonje Brenna var en kandidat hele partiet ville samle seg bak. Nå er det derimot brått duket for nestlederstrid og ny maktkamp i et parti som ikke er kjent for å takle denne type personkonflikter spesielt godt. Ap-organisasjonen er lut lei indre stridigheter etter flere ekstremt rufsete år preget av maktkamp, fløydannelser, krevende varslersaker og en voldsom tillitssvikt fra velgerne. Tajiks kandidatur på oppløpssiden inn mot landsmøtet om åtte uker, kan være starten på en ny personfront i Ap. Det tror jeg ikke partiet orker tanken på. Det kan gjøre at potensielle tvilere vil avslutte dette så fort som mulig og slutter opp om den etablerte og minst omstridte kandidaten, Tonje Brenna.

3. Pendlerboligsaken

Hadia Tajik kommer seg ikke unna pendlerboligsaken. Hun trakk seg som statsråd og Ap-nestleder for under ett år siden, etter flere saker om bruk av gratis pendlerbolig og spørsmål om beskatning av leieinntekter fra leiligheter hun eide fra cirka 15 år tilbake. Mens Brenna ikke har vært involvert i pendlerboligsaken, må Tajik klare å legge den saken fullt og helt bak seg. Det er jeg tvilende til om hun har klart. Selv om hun frivillig betalte tilbake et par hundre tusen kroner i ekstra skatt, uten å innrømme at hun hadde unndratt skatt, er det ikke utenkelig at hun igjen må svare for uklarheter som fortsatt ligger der. Det er ikke lett å være toppolitiker for Ap, samtidig som det blir sådd tvil om egen skattemoral.

4. Støtte i eget fylkeslag

Tonje Brenna fremmes av et samstemmig Akershus Ap. Utenriksminister og fylkesleder, Anniken Huitfeldt, har har denne gang avklart at hun ikke er aktuell som nestleder og har varslet at hun heller ikke tar gjenvalg til sentralstyret. Slik sett er veien ryddet for at Brenna kan innta en plass i partiledelsen, uten konkurrenter fra eget fylkeslag. Hadia Tajik er også innstilt som nestlederkandidat fra eget fylkeslag, men Rogaland Ap har samtidig innstilt Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun som kandidat til sentralstyret. Det kan tyde på at støtten til Tajik kan slå litt sprekker i Rogaland. Hvis Tajik taper nestlederkampen, er hun en åpenbar kandidat til å tre inn i sentralstyret som vanlig medlem der. Men siden Rogaland Ap også har spilt inn Nessa Nordtun, kan valgkomiteen da velge å hoppe bukk over Tajik og likevel gi Rogaland Ap en plass i sentralstyret. Det er åpenbart en klar fordel å ha et samstemt fylkeslag bak seg, ikke minst når det skal jobbes på bakrommene med å mobilisere støtte til sin kandidat.

5. Plass til bare én

Det er også betegnende at Tajiks støttespilere understreker at de også har stor sans for Brenna. Flere peker på det burde vært plass til begge to i partiledelsen. Det kan skje på to måter: Enten ved at begge to blir nestledere, eller at Tajik blir nestleder og Brenna blir partisekretær. Det vil uansett utfall bety at den eneste kvinnen i dagens partiledelse, Kjersti Stenseng må ut. Problemet er at verken hun eller den andre nestlederen Bjørnar Skjæran har tenkt å gi seg frivillig. Begge har varslet at de vil fortsette i to år til. En ting er å kjempe om en ledig plass i sentralstyret, noe helt annet er å kaste en sittende nestleder eller partisekretær mot deres vilje. Det har potensiale til å rive partiet i filler. Jeg blir overrasket om valgkomiteen forsøker seg på en slik manøver. Det taler heller ikke for en slik løsning at Brenna på ingen måte ønsker å bli partisekretær. I den sammenheng er oddsen klar lavest på at partiet holder seg til planen om kun å supplere ledelsen med én ny nestleder.

6. Tajik går i Giske-fella

Tajik kan faktisk være i ferd med på gjøre den samme feilen som erkerivalen Trond Giske gjorde etter sitt fall i 2018, nemlig å prøve på et comeback altfor tidlig. Etter et slikt fall som Tajik hadde, vil nok det klokeste være å tre inn i rekkene igjen, gjøre en solid og grundig jobb i partiorganisasjonen og på Stortinget, la tiden jobbe for deg og gjenvinne tillit skritt for skritt. I stedet virker det som Tajik stresser med å komme tilbake. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at et valg av Tonje Brenna som ny «nestleder» i realiteten også kan bli et valg av Jonas Gahr Støres arvtaker. I motsetning til en rekke tidligere nestledere, og nåværende nestleder Bjørnar Skjæran, blir Tonje Brenna sett på som en mulig fremtidig partileder.

Hvis Tajik, som ble landets yngste statsråd noen sinne, har en ambisjon om nok en gang å bli historisk, altså bli Ap-leder og statsminister, som første med innvandrerbakgrunn, kan det hende hun har det travelt. For det toget kan i realiteten gå fra henne i valget av fire år yngre Tonje Brenna som nestleder. I hvert fall hvis partiet også ser på det som et valg av kronprinsesse og arvtaker til tronen etter Støre.

Kommende partilederkamp?

Tajik kan derfor med sitt nestleder-kandidatur ha sendt et stille signal til partiet sitt om at det finnes flere kronprinsesser, og at hun vil være med i diskusjonen om toppverv på lengre sikt. Selv om hun ikke blir «nestleder» denne våren, kan hun i realiteten ha sparket i gang et stille kandidatur som Aps «neste leder».

I så fall kan noen måneder med nestlederstrid bli erstattet med flere års lederstrid mellom Hadia Tajik og Tonje Brenna.