Arina Aamir i Oslo Høyre mener ungdomsskolen trenger en reform. Foto: Martin Leigland / TV 2
Arina Aamir i Oslo Høyre mener ungdomsskolen trenger en reform. Foto: Martin Leigland / TV 2

Derfor må ungdomsskolen vi har nå endres

Tre år går altfor raskt, og tilvenningen tar mesteparten av tiden.

Ungdomsskolereformen til Høyre er blant de viktigste tiltakene for å få flere til å fullføre videregående og sørge for at færre faller fra.

La oss først se på forslaget om å få et ekstra år på ungdomsskolen.

I dag er det slik at åttende klasse ofte blir brukt til å bli kjent med den nye klassen og få seg nye venner.

Fokuset er så mye på det sosiale og tilvenningen at karakterer og skolefokuset kommer i andre rekke.

Dermed er det ikke mange som blir vant med karakterer, øve til prøver og mestre vurderinger før i niende klasse, hvor man allerede har noen avgangsfag.

Også kommer tiende klasse hvor alle fag er avgangsfag og du må prestere ditt beste i samtlige fag.

Tre år går altfor raskt, og tilvenningen tar mesteparten av tiden. Derfor er det hensiktsmessig å få syvende klasse som en integrert del av ungdomsskolen.

Det vil føre til at elevene kan bruke syvende klasse på å fokusere på det sosiale og bli kjent med nye mennesker, og fra åttende klasse kan fokuset komme på det rent faglige og karakterene.

Da har man tre år på å forberede seg, før tiende klasse kommer og er avgjørende for hvilken videregående skole du skal begynne på.

Så er det intensivundervisning i lesing, skriving og regning til de som sliter.

Læringslysten må forbli

I dag er det altfor mange elever som begynner på ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok.

Det gjør det mer krevende å lykkes senere i utdanningsløpet. Derfor vil det være et avgjørende og særdeles viktig tiltak å kunne sørge for at de som sliter med dette, får den oppfølgingen de trenger for å kunne mestre lesing, skriving og regning.

Det vil gjøre det enklere for dem å gå den linjen de vil på videregående og mestre den.

Da vil læringslysten forbli og færre vil falle fra senere.

Det aller viktigste tiltaket i denne ungdomsskolereformen er likevel ikke et ekstra år på ungdomsskolen eller intensivundervisning, men et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.

Dette valgfaget vil få flere elever til å vurdere yrkesfag og forstå hva yrkesfag egentlig innebærer.

 Foto: Privat
Foto: Privat

Senke terskelen

For slik ungdomsskolen er i dag, er det kun teori, med et hint av gym, kunst og håndverk og mat og helse.

Men ingen av disse tre praktiske fagene er med på å gi en bedre forståelse av hva yrkesfag innebærer, hva man kan bli hvis man tar yrkesfaglige linjer, og at det finnes flere linjer enn kun kokkelinjen på yrkesfag.

Ved å ha et yrkesfaglig valgfag vil man derfor senke terskelen for at en elev søker yrkesfag fordi at elevene da har en langt bedre forståelse for hvilke linjer som finnes og hva man kan jobbe som i fremtiden.

I dag velger mange elever feil fordi at de lytter til familie, normer og ofte ukvalifiserte rådgivere.

En av de største utfordringene vi har er at rådene elevene får, er så dårlige at de noen år senere ender opp med å droppe ut.

De som derimot i mye mindre grad dropper ut, er de som har planene klare og er sikre på hva de vil gjøre.

Elevene vet best selv

Gir man elevene muligheten til å velge, må man også gi dem nok kunnskap om valgene de har.

Det er svært mange som hater teoretiske timer og elsker praktisk arbeid, men som likevel har valgt studiespesialisering fordi de rett og slett ikke visste hva yrkesfag innebærer.

Gir man elevene derimot mer kunnskap, vil valgene være langt klarere for dem. For til syvende og sist så er det elevene som selv vet best hva som passer dem.

Elevorganisasjonen: - Vi savner at skolen føles relevant til fremtiden

Ikke familiene deres, og i hvert fall ikke rådgiverne på skolen som ikke kjenner dem engang.

Vi som samfunn har et ansvar ovenfor disse elevene til å gjøre dem godt nok rustet for fremtiden, og når vi har så mange muligheter i utdanningssystemet i Norge i dag, skulle det bare mangle at elevene hadde nok informasjon og kunnskap om de ulike mulighetene som finnes.

Bedre rustet for fremtiden

Målet med den norske skolen skal trossalt være at alle skal lykkes og færrest mulig skal falle fra.

Da er det viktig at vi gjør elevene trygge og klare for veien som vil møte dem.

Et ekstra år på ungdomsskolen kan bidra til at noen elever føler seg tryggere og at flere klarer å oppnå sitt beste potensial når det gjelder karakterer.

I tillegg vil en intensivundervisning i lesing, skriving og regning bidra til at flere elever er bedre rustet for fremtiden og at de forstår mer.

Vår oppgave som samfunn er å sørge for at forholdene og systemet er gode nok til at alle elever har et godt utgangspunkt for å lykkes.

Så er det hver enkelt elevs eget ansvar å sørge for at en lærer det man skal, og oppnår målene man har satt seg.

Med ungdomsskolereformen sikrer vi nettopp gode muligheter for alle elever.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no