Den mest skitne prosessen jeg har sett som politiker
Et brev kostet norske skattebetalere fire milliarder kroner.
Den 2. desember sendte Samferdselsminister Jan-Ivar Nygård (Ap) et brev til Jernbanedirektoratet. Brevet kostet skattebetalerne fire milliarder kroner og la ned Norges mest populære togtilbud.
Får regjeringen Støre det som de vil, kjører Flytoget nå inn i solnedgangen for siste gang.
Nedleggelse av Flytoget er noe helt annet enn hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte innbyggerne før valget.
Så sent som i valgkampen 2021 poserte en stolt Jonas Gahr Støre foran Fllytoget på Facebook. Den nåværende Statsministeren viste varm omsorg for Flytoget:
«Flytoget er et flott og trygt tilbud til alle på reise i Oslo-området, til og fra flyplassen. I 2014 ville høyreregjeringen selge hele Flytoget. Heldigvis fikk vi stoppet det, et helt unødvendig salg som ville svekke muligheten for å utvikle togtilbudet i Oslo-regionen. Takk for mange fine turer og gratulerer med nye tog!»
Nå er valgkampen åpenbart over, og Flytoget kan legges ned.
Et møte på bakrommet
Tre måneder før samferdselsminister Nygård sendte brevet som i praksis beseglet Flytogets skjebne, møttes statsminister Jonas Gahr Støre, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Nygård bak lukkede dører.
Ifølge Aftenposten var bakgrunnen for møtet at Flytoget var valgt som «foretrukket avtalepartner» for halvparten av togene på Østlandet.
Det var redsel for at Flytoget skulle klare å overta togtrafikken i hele Stor-Oslo.
Flytoget var på vei til å utkonkurrere Vy, det så ut til at Flytoget ville kunne levere et bedre og billigere tilbud. Dette skapte et behov for et møte mellom Ap og deres største økonomiske bidragsyter, LO.
LO var sterkt imot konkurranse i Jernbanesektoren.
Bakgrunnen for konflikten var at regjeringen i Hurdalsplattformen hadde vedtatt å si nei til «konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering» av jernbanen.
At flytoget nå sto i fare for å utkonkurrere Vy – tidligere NSB – med et bedre og billigere tilbud var rett og slett imot regjeringen og LO-lederens ideologiske prinsipper.
Det var også en sentral aktør som manglet i møtet på bakrommet der Flytogets skjebne trolig ble beseglet.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som har ansvaret for departementet som eier Flytoget, var ikke en av deltakerne.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no
En skitten prosess
Prosessen startet ryddig, med en intensjon om å gi alle reisende et bedre tilbud til en lavere kostnad for staten.
Men det var før regjeringen satte seg ned på bakrommet og samferdselsministeren valgte å endre alle forutsetningene.
Resultatet ser nå ut til å bli et dyrt og dårligere tilbud for pendlere og reisende.
19. august 2022 ble Flytoget foretrukken avtalepart for halvparten av togene på Østlandet.
I etterkant av møtet bak lukkede dører ble hele mandatet endret den 2. desember, med instruks om at Vy skulle prioriteres i tildelingsprosessen.
Det var ikke lenger en reell konkurranse, og Vy og Flytoget skulle ikke lenger konkurrere på like vilkår.
Det gikk fra en ryddig prosess hvor det var et sentralt premiss at et togselskap kunne få én, to eller ingen avtaler, til en prosess hvor Jernbanedirektoratet ble instruert av Samferdselsdepartementet til å gi Vy minst én eller begge avtaler.
Se den enorme køen
Denne instruksen ble også holdt hemmelig for Flytoget i fire måneder, frem til 3. mars i år.
Flytoget er taperen i den mest skitne prosessen jeg har sett som politiker.
Et forutsigbart resultat
Det bør ikke være en overraskelse for noen at så ulike konkurransevilkår og massivt press fra regjeringene nå har medført at Vy nå har vunnet hele togtilbudet på Østlandet, og Flytoget er henvist til en styrt avvikling.
Samferdselsministeren bør vurdere sin stilling
Det blir en parodi når regjeringen samtidig påstår at Vy får kontraktene med begrunnelsen at «lavest pris ga størst utslag». Det er godt dokumentert at Flytoget leverte et tilbud som ville gitt flere reisende og en lavere pris.
Faktisk ville besparelsen for staten vært hele fire milliarder kroner dersom Flytoget hadde fått kontraktene.
Dette tilsvarer lønningene til 8000 barnehagelærere.
Ikke bare valgte regjeringen Vy foran Flytoget. Regjeringen nektet også Flytoget å levere et tilbud på en samlet løsning for Østlandet, med det resultat at Vy kunne ta de prisene de ville for å drive togtrafikken.
Ryktene sier at sentrale folk i Jernbanedirektoratet hevet på øyenbrynene, og at prislappen over «forventet pris» kan regnes i milliarder.
Det er nå skattebetalerne som betaler regningen for regjeringens ideologiske skylapper.
Ulovligheter i regjeringen?
En tildeling til Vy som er flere milliarder dyrere enn hva konkurrentene kunne tilby kan fort vise seg å være ulovlig statsstøtte, eller såkalt overkompensasjon i strid med regelverket.
Vi har gjennomgående et godt regelverk i Norge, som nettopp skal hindre at viktige samfunnsprosesser ikke blir avgjort udemokratisk på bakrommet.
Flytoget har allerede varslet at det kan bli aktuelt å koble inn ESA for å vurdere om Regjeringen rett og slett har brutt lovverket.
Det finnes knapt et menneske utenfor regjeringen som vil legge ned Flytoget.
Du finner ikke en pendler på Østlandet som mener Vy har fortjent mer ansvar, et selskap som i motsetning til Flytoget stort sett havner nederst på popularitetslisten.
Eller for å si det med 2015-versonen av statsminister Støre: «Leser at Flytoget går med overskudd og fortsatt leverer til de reisendes store tilfredshet, jeg er en av de tilfredse, flere ganger i uka.»
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no