DOHA: Khalifa stadion i Doha har allerede blitt en turistattraksjon. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh
DOHA: Khalifa stadion i Doha har allerede blitt en turistattraksjon. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh
Fotball-VM 2022:

Den arabiske fotballdrømmen

Bak rike oljenasjoner og grådige ledere er det noen dette mesterskapet betyr ekstra mye for. La meg fortelle deg historien om den arabiske fotballdrømmen.

Den arabiske fotballdrømmen har i det siste druknet i korrupsjon, kritikk og boikott. Det har aldri stormet så mye rundt et mesterskap før.

Fayroz Chamdid er utenriksreporter og anker i TV 2 Nyhetene. Under VM skal hun til Qatar for dekke forholdene rundt mesterskapet. Hun har selv bakgrunn fra Libanon. Foto: Anton Soggiu
Fayroz Chamdid er utenriksreporter og anker i TV 2 Nyhetene. Under VM skal hun til Qatar for dekke forholdene rundt mesterskapet. Hun har selv bakgrunn fra Libanon. Foto: Anton Soggiu

Fotball-VM i Qatar beskrives som det mest kontroversielle i fotballhistorien. Med god grunn.

Det er de siste årene at fokuset på fotball har blitt etablert i det relativt unge landet. Da fotball VM ble tildelt Qatar, var ikke landet bygget for å være vertsland for et verdensmesterskap.

Men etter tildelingen har Qatar bygget syv stadioner, et nytt metrosystem, nye veier og hoteller. I det arbeidet har også mange menneskeliv gått tapt.

At mange her i Vesten har en mening om Qatar, eller den arabiske verden, har også ført til et enormt sinne, og en slags patriotisk arabisk stemme har vokst fram. Nå trender hashtaggen «I am Arab and i Support Qatar».

For bak skyhøye bygninger, rike oljenasjoner, glitter og glamour, skittent spill, korrupsjon og mangel på menneskerettigheter, skjuler det seg en drøm: Den arabiske fotballdrømmen. Og den tilhører egentlig ikke Qatar alene.

HYPERMODERNE: Doha er hovedstaden i Qatar - Fremmedarbeidere har fått hovedstaden Doha til å skinne til VM. Foto: Elias Engevik / TV 2
HYPERMODERNE: Doha er hovedstaden i Qatar - Fremmedarbeidere har fått hovedstaden Doha til å skinne til VM. Foto: Elias Engevik / TV 2

Arabere jeg har snakket med, beskriver det slik:

– Fotballen er ikke stor i Qatar, men det er på tide at vi som arabere får ha mesterskapet. Blant arabiske land som enten drukner i krig eller elendighet, er det gulflandene som har råd til et så stort mesterskap.

Den store drømmen

La meg fortelle deg historien om den arabiske fotballdrømmen, for den eksisterer sterkt i Midtøsten. Jeg vil våge å påstå at den står like sterkt der som i noen annen europeisk fotballnasjon.

De verdens- og europamesterskapene jeg husker aller best, er de jeg har fulgt når jeg har vært på sommerferie i hjemlandet mitt, Libanon. Der har det kokt i gatene. For er det én ting kolonitid, krig og flukt har brakt med seg, så er det fotballen.

Nesten alle libanesere har en eller annen nær eller fjern slektning som bor i utlandet. Det er faktisk flere libanesere som bor utenfor landet, enn de seks millionene som bor i Libanon. Millioner av libanesere har blant annet emigrert til Brasil, inkludert familien til Brasils tidligere president, Michel Temer. Så, hvorfor er dette relevant?

Jo, mange av dem som har emigrert har tatt med seg fotballen hjem, og feirer mesterskapet med en enorm lidenskap og stolthet. Men det er ikke den eneste grunnen, for du trenger ikke å ha emigrert for å elske fotball.

FEST: Manakish som også kalles det libanesiske kjøkkenets svar på italiensk pizza blir under VM farget i mesterskapsfargene. Foto: SHARIF KARIM
FEST: Manakish som også kalles det libanesiske kjøkkenets svar på italiensk pizza blir under VM farget i mesterskapsfargene. Foto: SHARIF KARIM

I et land som sliter med økonomiske problemer, utbredt sosial ulikhet, korrupsjon og et styre som nærmest har kollapset totalt, er fotballen en distraksjon fra det daglige livet. Slik er det også andre steder i regionen.

I Beiruts gater kan du se barn spille fotball med enorm lidenskap. Det er få fotballbaner, men du ser dem spille overalt. I de fattigste gatene, hvor mengder av strømkabler henger i løse luften og lukten av fattigdom siger oppover, er det under fotball-VM en eksplosjon av farger. Flagg og bannere henger over alt, og dekker de triste og grå betongbygningene.

Supporter-kultur

Om du har familie i Brasil, Italia, Frankrike, England, Tyskland eller en annen stor fotballnasjon er det ofte det landet du holder med under mesterskapet. Du kan faktisk ikke holde med et annet land.

FEIRING: En jente feirer i Beirut etter brasiliansk seier. Slike bilkortesjer med folk som feirer er et vanlig syn i flere arabiske land under verdensmesterskapet i fotball . Foto: JAMAL SAIDI
FEIRING: En jente feirer i Beirut etter brasiliansk seier. Slike bilkortesjer med folk som feirer er et vanlig syn i flere arabiske land under verdensmesterskapet i fotball . Foto: JAMAL SAIDI

Dette fikk jeg selv erfare under VM i 2010. Familien min som bor i Libanon, har sterk tilknytning til Tyskland. Det er der store deler av vår familie nå bor.

Under semifinalen mellom Tyskland og Spania stod mye på spill, og hele familien var samlet rundt TV-skjermen i Beirut. Tanten min hadde på forhånd gitt klar beskjed om at, «I dag er vi alle tyskere». Da fetteren min svarte at han holdt med Spania, falt det mildt sagt ikke i god jord. Han ble kastet på hodet ut av leiligheten.

Ja, den dag i dag tør jeg faktisk ikke holde med et annet land enn Tyskland. Først når de ryker ut våger jeg å holde med et annet lag. Dette har jeg fått inn med teskje, og slik er det også for mange andre libanesere, «Vi er alle brasilianere, franskmenn, italienere...». Det er en setning som går igjen i flere husholdninger der nede.

SUPPORTERE: Egyptiske supportere ser på VM-kampen mellom Russland og Egypt i 2018 på en storskjerm i Kairo. Foto: MOHAMED EL-SHAHED
SUPPORTERE: Egyptiske supportere ser på VM-kampen mellom Russland og Egypt i 2018 på en storskjerm i Kairo. Foto: MOHAMED EL-SHAHED

Fotball-VM eller EM betyr fest. Folk kjører rundt i bilkortesjer når landet de holder med vinner en kamp. Det ropes ut av vinduene, trafikken stoppes, folk går ut av bilene for å feire, slå på trommer, danse og synge.

Falske fotballdrakter selges på markedet i Beirut. De går som varmt hvetebrød, for selv om lommeboken er tom, så blør de for drakten.

Dette er mine erfaringer, men jeg vet at de ikke er enestående for Libanon. Du finner det samme i mange andre fotballnasjoner i regionen.

VM-FEBER: Det var lange køer da VM-trofeet ble vist fram på Aspire Park i Doha 15. november. Foto: CARL RECINE
VM-FEBER: Det var lange køer da VM-trofeet ble vist fram på Aspire Park i Doha 15. november. Foto: CARL RECINE

I Nord-Afrika har fotballen eksistert siden kolonitiden. Land som Tunisia, Marokko, Algerie og Egypt har virkelig vist seg fram på fotballbanen. De er også noen av landene i regionen som har kvalifisert seg til en rekke mesterskap, noe de er svært stolte av.

Dermed er et verdensmesterskap i et arabisk land ekstra viktig, og stort for dem.

Mohamed Salah er ikke bare kongen av egyptisk fotball, eller stjernen i Liverpool. Han er selve stoltheten til mange arabere. En mann som kommer fra enkle kår, men som i dag spiller for en av verdens største fotballklubber.

Selv om Salah denne gangen ikke skal spille i VM, er han en mann mange små barn i den arabiske verden ser opp til. Han er en som ligner på dem.

HELT: Egyptiske Mohamed Salah har heltestatus i hele den arabiske verden. Foto: PETER POWELL
HELT: Egyptiske Mohamed Salah har heltestatus i hele den arabiske verden. Foto: PETER POWELL

Kritikken

Når engasjementet er så stort, hvordan er det da når et verdensmesterskap skal arrangert i et muslimsk og arabisk land? De ser på det med stolthet.

Mange av de jeg har snakket med, føler at fotballen ikke bare ble gitt til Qatar, men til den arabiske verden. De mener det var på tide med tanke på fotballens betydning i de arabiske landene. At dette er deres sjanse til å føle seg som en del av den internasjonale verden, vise fram kultur og motvirke stereotypier.

For til tross for flere rop om boikott på grunn av brudd på menneskerettigheter og korrupsjon, skal VM gjennomføres.

Mange jeg har snakket med forstår deler av kritikken, men i flere arabiske land blir også reaksjonene sett på som islamofobisk, arrogant og målrettet. Det er noe av grunnen til at hashtaggen «I am Arab and I Support Qatar» trender på Twitter.

For dem er det viktig at de vanlige folkene og fotballens tilhørighet i regionen ikke glemmes i kritikken av det kontroversielle mesterskapet. For dem er dette deres mulighet til å vise seg fram for en hel verden.