Deadline Day = Pay Day for kriminelle

I dag er det Deadline Day i fotballen.

For oss fotballfans var det en spennende dag, ettersom det er siste frist for kjøp og salg av spillere i dette overgangsvinduet (i Premier League riktignok, andre ligaer har andre frister).

Ifølge The Guardian ble det i Europas fem største ligaer kjøpt spillere for rundt 7 milliarder kroner.

Vi i BDO anslår at det i den forbindelse blir hvitvasket for flerfoldige millioner. Hvorfor får ikke dette mer oppmerksomhet?

For kriminelle er sport, og fotball spesielt, en yndet arena for hvitvasking.

Dette er i og for seg ikke noe nytt. Allerede i 2009 publiserte Financial Agent Task Force, FATF, rapporten «Money Laundering Through the Football Sector» som konkluderte med at hvitvasking i fotball var «dypere og mer kompleks enn man tidligere hadde forstått».

The Guardian kunne i 2020 fortelle at det europeiske fotballforbundet, UEFA, i 2018 bestilte en rapport fra Centre for Sports Studies (CIES) om tilstanden i overgangsmarkedet i fotball.

Rapporten som ble presentert for UEFA konkluderte med at hvitvasking var utbredt og at agenter utnyttet den manglende håndhevingen av forbudet mot såkalt «third-party ownership», som betyr at utenforstående tredjeparter eier en viss prosentandel av en spiller.

La lokk på saken

I rapporten uttalte CIES videre at overgangsmarkedets mangel på åpenhet gjør den til det ideelle plass for å hvitvaske penger. UEFA la imidlertid lokk på rapporten og den ble aldri publisert.

Hvorfor brukes fotballen til hvitvasking?

Fotballen er særlig sårbar fordi det er en mangel på åpenhet knyttet til eierskap og pengestrømmene.

Det er også den største idretten i verden, og det er store summer involvert, ulike regler for de ulike fotballorganisasjonene, samt mangelfulle kontrollmekanismer.

I tillegg er et komplekst nettverk av aktører og interessenter involvert i overganger - som klubber, eiere, spillere, agenter, rådgivere, mellommenn og sponsorer - og gjør det mindre besværlig å skjule midlenes opprinnelse og destinasjon.

Utgangspunktet for hvitvasking innen fotballen er knyttet til eierskap av fotballklubber.

Mange klubber er fremdeles drevet av mer eller mindre amatører, og det har vist seg relativt lett å skaffe seg kontroll over fotballklubber gjennom bruk av stråmenn og skjult eierskap av skallselskap registrert i såkalte skatteparadis.

Derby County

I 2021 gikk gravejournalister fra Al Jazeera undercover og utga seg for å være agenter for en fiktiv rik kinesisk kriminell som ønsket å hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger gjennom å kjøpe en fotballklubb i England.

De kontaktet en kjent mellommann, Christopher Samuelsson, og med hans bistand kom de til en hårsbredd unna å kjøpe fotballklubben Derby Country i England.

Virkemidlene Samuelsson foreslo var blant annet bruk av offshore trusts til å skjule investorens penger og identitet. Hele saken er publisert i dokumentaren «The men who sell football» fra Al Jazeera.

Når man så har kontroll over en klubb er det forholdsvis enkelt å hvitvaske penger gjennom overgangsmarkedet.

Dette kan foregå på mange måter.

Den mest opplagte måten er kanskje over/underevalueringer av spilleres verdi.

Dette er en klassisk hvitvaskingsstrategi på linje med overprising/fakturering av varer og tjenester.

Martin Ødegaard

Fotballoverganger involverer subjektive vurderinger og ofte helt vilkårlige summer ettersom en spillers verdi til enhver tid vil være det noen er villige til å betale.

Det er derfor vanskelig å fastslå med sikkerhet den reelle verdien.

Hvordan kan man for eksempel bevise at Martin Ødegaard ikke er verdt 60 Millioner euro slik som nettstedet Transfermarkt.com anslår?

Eller hva med Neymars overgang til Paris Saint Germain i 2017 for 222 millioner euro? Var det en reell verdi eller en kunstig oppblåst sum?

Videre involverer overganger ofte agenthonorarer som kan virke uforholdsmessig høye.

Forbes rapporterte eksempelvis i 2022 at i forbindelse med Haalands overgang til Manchester City for 62,6 millioner dollar, måtte City angivelig i tillegg betale 41,7 millioner dollar i agenthonorar.

Dette er imidlertid bare spekulasjoner ettersom det er svært begrenset informasjon rundt agenthonorarer, noe som i seg selv utgjør en stor risiko for hvitvasking.

Med agenter og andre tredjeparter inne i bildet går betalingene ofte gjennom flere ledd og jurisdiksjoner, noe som er perfekt for å skjule opprinnelsen og destinasjonen til betalingene/pengene.

Betalingsstrukturen på overganger er i tillegg ofte svært komplekse

Ulovlige pengespill

I tillegg kommer såkalt «image rights», hvor tredjeparter eier bilde/sponsorrettighetene til spilleren, og tidligere nevnte third party ownership.

Det siste er ulovlig i henhold til FIFAs regler, men det blir ikke tilstrekkelig håndhevet.

Det er også mulig å hvitvaske penger gjennom sponsoravtaler, ulovlig pengespill eller kampfiksing dersom man synes det blir for mye jobb å gjøre det gjennom overganger.

Hvorfor er det ikke mer fokus på dette i Norge?

Det er underlig at hvitvasking innen fotballen ikke får mer oppmerksomhet, i hvert fall her i Norge.

Media i Norge ga mye spalteplass til Qatars brudd på menneskerettigheter i forbindelse med fotball-VM, men det er lite som er skrevet om hvitvaskingen som foregår i fotballen.

De siste dagene har vi kunnet lese side opp og side ned om overgangsrykter ifm. Deadline Day, men lite om baksiden ved dette.

Hvem eier klubben?

Det kan også stilles spørsmål ved om fotballklubbene selv, og deres forretningsforbindelser, vier denne problemstillingen nok oppmerksomhet?

Har de for eksempel gjort risikovurderinger knyttet til overganger; gjøres det tilstrekkelig grundige undersøkelser på hvor midlene kommer fra, eller hvor midlene man betaler for en spiller går?

Overføres pengene til den selgende klubbs konto eller går pengene andre steder?

Hvem eier egentlig klubben man kjøper fra/selger til, og er det noen tredjeparter som eier andeler av spilleren man kjøper/selger?

Det er vanskelig å vite om myndighetene har fokus på hvitvasking gjennom fotball – er Økokrim og Finanstilsynet tilstrekkelig på «ballen» her (pun intended)?

Det er vanskelig å si, da de har kommunisert lite utad om dette.

Se til Belgia

Det er avgjørende at vi tar inn over oss hvor stor risiko det er for hvitvasking innenfor fotballen, og fotballoverganger.

Først når vi erkjenner at det er problem, kan vi begynne å gjøre tiltak.

I den forbindelse kan det være en god ide å se litt på hva de har gjort i Portugal og Belgia.

I Portugal har personer som er involvert i salg og anskaffelse av rettigheter av profesjonelle idrettsutøvere, noe som inkluderer agenter, vært underlagt antihvitvaskingsregelverket siden 2008.

En konsekvens av dette er at de er pålagt å rapportere mistenkelige transaksjoner.

Og Belgia endret i 2021 sitt antihvitvaskingsregelverk til å omfatte større profesjonelle fotballklubber, fotballagenter og det Belgiske fotballforbundet, slik at disse også er rapporteringspliktige.

Når skal Norge følge etter?

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no