Dårlig dag for Støre

Maraton-høringen i stortingets kontroll- og konstitusjonskomite endte med en slags duell mellom sittende statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg.

Hvem kom best ut? Erna Solberg (H) som var dundrende inhabil i et ukjent antall saker i de åtte årene hun var statsminister? Eller sittende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som har måttet håndtere ulike habilitetsskandaler med fem (!) av sine statsråder bare det siste halvåret (da inkluderer jeg også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), som ikke «rakk» å bli med i tirsdagens høring)

Erna Solberg startet med å stå skolerett fordi hun i et ukjent antall saker var inhabil som statsminister på grunn av ektemannens omfattende aksjespekulasjon, som han skjulte bak løgner og hemmelighold. Hun sliter med å forklare hvorfor hun mente det var tilstrekkelig å ha en muntlig avtale med mannen sin, om at han skulle informere henne om aksjeporteføljen endret seg på en måte som kunne utfordre hennes habilitet.

Særlig Audun Lysbakken (SV) stilte presise spørsmål om dette. Blant annet om hun da overlot til ektemannen, ikke henne selv, å vurdere hvilke aksjehandler som kunne skape habilitetsutfordringer. Carl I. Hagen (Frp) fulgte opp med relevante spørsmål om hun ikke «outsourcet» habilitetsvurderingene til ektemannen. Solberg har ingen andre svar på dette enn at det ville vært å mistro en ektemann hun stolte på. Ingen vil vel vise mistillit til sin ektefelle? Historien viser at det burde hun absolutt.

Solbergs sak er så omfattende at den glatt kunne fylt en full høringsdag i kontrollkomiteen. Og det ble en tøff start på høringen for Erna Solberg.

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) holdt seg til sin egen sak, styrte unna krevende spørsmål om sin sjef og kom helskinnet ut av dagens høring.

Men Anette Trettebergstuen (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) påpekte alle svakheter og blindsoner i Støre-regjeringens regelverk og praksis rundt habilitet.

Støre klamret seg til at det finnes noen setninger i «Håndbok for politisk ledelse», eller pensum for statsråder som han kalte det, som omhandler ektefellers næringsinteresser. Men høringen har avdekket at Støre ikke har hatt interne rutiner som sikrer at hans statsråder har forstått og følger rutiner og regler for habilitet. Det er en leders ansvar å sørge for slikt.

Og Støre fikk ikke nevneverdig drahjelp av sine egne, i hvert fall ikke fra de to avgåtte statsrådene fra hans eget parti.

Huitfeldt avslørte for åpen scene at den bakgrunnssjekken som statsministeren og hans rådgivere gjennomførte av nye statsråder fremstod mangelfull og amatørmessig. Hun hadde ikke en gang blitt innkalt til noen samtale om slik bakgrunnssjekk.

Aksjer og ektefellers økonomiske interesser skal ifølge Huitfeldt heller ikke ha vært del av slike bakgrunnssjekker av andre statsråder og statssekretærer, selv ikke etter at Ola Borten Moes aksjesak ble offentlig kjent. Det kan tolkes som alvorlig systemsvikt.

Anette Trettebergstuen gikk til direkte angrep på Støre. Hun mente statsministeren etterlot et usant inntrykk av at hun trosset advarsler fra eget embetsverk da hun brøt habilitetsreglene. Hun yppet i stedet til bråk med sin gamle sjef og avviste blankt at hun hadde trosset noen advarsler, og beskyldte med det Støre for å fremføre en løgn.

Støre forsøkte klokelig å styre unna kritikken fra sine egne avgåtte statsråder i høringen. Men det at rutinerte stortingspolitikere som Huitfeldt og Trettebergstuen ikke anstrenger seg for å beskytte partilederen sin i en åpen høring i Stortinget, kan gi et frampek mot at misnøyen mot partilederen er økende innad i Arbeiderpartiet.