Bekmørk fremtid

Ett år etter at Russland gikk til ulovlig angrepskrig mot Ukraina, er mange av Vladimir Putins antakelser gjort til skamme. Kanskje var de et resultat av ønsketenkning.

Den russiske lederen hadde regnet med å ta hovedstaden Kyiv på noen dager. Det klarte han ikke.

Han hadde håpet at de vestlige landene skulle være splittet og uenige om hvordan de skulle hjelpe Ukraina, men resultatet ble det motsatte.

Han hadde trodd at hans maktbruk skulle sette en stopper for videre utvidelse av NATO. Men i stedet er både Finland og Sverige nå i ferd med å bli medlemmer.

Men Putin fikk også rett i noe.

Gambler på splittelse

Etter å blitt rammet av verdenshistoriens hardeste sanksjoner, har den russiske økonomien foreløpig klart seg bedre enn mange hadde trodd.

Han fikk også rett i at det russiske folk ikke ville vise nevneverdig motstand mot krigen, eller ta på vei over de titusener av falne.

Tvert imot ser flesteparten ut til å støtte invasjonen.

Putin gambler nå på at det vestlige samholdet etter hvert vil slå sprekker og støtten til Kyiv tørke vekk.

For eksempel er det en åpen hemmelighet, at det blant republikanerne i USA er en økende skepsis til å fortsette den massive våpenhjelpen.

Ved årets slutt vil det være opp til Representanthuset å bestemme hva Ukraina skal få neste år. Og der er det som kjent republikanerne som nå styrer.

Dermed kan det hende at Putin akkurat nå vurderer det slik at han kun må holde ut i 10 måneder til, så vil kanskje støtten fra USA bli mindre og krigen lettere for ham å vinne.

Bare tre sannsynlige utfall

Slik det ser ut nå, fins det egentlig bare tre mulige utfall av krigen.

I verste fall blir Ukraina tvunget til å overgi seg, og hele landet blir i praksis okkupert av Russland.

En mellomting kan bli at ukrainerne påføres så store tap at de må avstå store landområder til Russland, men klarer for øvrig å bestå som en egen stat.

En tredje mulighet er at Russland til slutt lider så store tap at de blir tvunget til å trekke seg helt ut av Ukraina, inkludert Krimhalvøya.

Men det vil neppe skje uten et forsøk på hestehandel fra Putins side.

Seier med bismak

Selv i siste scenario, er det vanskelig å se for seg total russisk kapitulasjon. Putin har sagt klart ifra, at dersom russisk territorium trues, vil han i ytterste konsekvens benytte atomvåpen.

Dermed er det usannsynlig at Russland går med på alle betingelser knyttet til en tilbaketrekning.

Først og fremst vil han trolig nekte å utlevere russere som har begått krigsforbrytelser og betale krigsskadeerstatning.

Beregninger gjort av den ukrainske regjeringen i september 2022, indikerte at Russland inntil da hadde ødelagt verdier for minst 3200 milliarder kroner.

Ukraina vil naturligvis være lite fornøyd med ikke å få denne erstatningen, men valget vil kanskje være verre.

Og Putin liker ikke å tape, så i alle de tre mulige utfallene, vil Russland fortsatt utgjøre en trussel. Mot Ukraina og mot Vesten for øvrig.

Brent alle broer

Det siste året har Putin brutt så godt som alle internasjonale konvensjoner og traktater. Med det har han i realiteten brent alle broer.

I Putins hode finnes åpenbart ingen vei tilbake og intet rom for forhandlinger før siste skudd er blitt avfyrt.

Uansett hvordan krigen går, har enkelte vestlige statsvitere likevel begynt å fundere på hvordan en etterkrigstid kan se ut.

Fred krever gjenoppbygging av tillit. Men hvordan?

Svaret er det russiske regimet da må gjøre opp for seg først. Med penger og med krigsforbrytere for retten. Kanskje må til og med Putin selv til Haag.

Bare slik kan Vesten og Russland, for ikke å si Ukraina og Russland noensinne få et normalt forhold igjen.

Men ingen ser foreløpig for seg hvordan dette skal kunne skje.

Å hoppe etter Putin

Noen har luftet tanken om at hvis bare Putin fjernes fra makten, vil alt kunne bli normalt igjen. Men da må man først spørre seg hvem som kan tenkes å komme etter ham.

Takket være systematisk undertrykkelse av opposisjon, et gjennomkorrupt rettsvesen, et kneblet sivilsamfunn og altomfattende mediesensur, finnes det ikke i dag noen alternativ politisk bevegelse som kunne tatt over.

Dermed er sjansen stor for at Putin kun vil bli avløst av en ny Putin. En fra innsiden, med de samme verdier som forgjengeren.

Russiske opposisjonelle i eksil mener et totalt nasjonalt oppgjør med det systemet Putin har bygd opp over 23 år, er nødvendig for at Russland skal kunne komme i nærheten av å kalle seg et demokrati.

Det vil ikke en av Putins disipler være interessert i, siden arvtakeren selv vil kunne ende opp for retten.

Med det er Europas sikkerhetspolitiske fremtid bekmørk.

Uansett hvordan man snur og vender på mulige utfall i Ukraina, vil Vesten og Russland forbli på kollisjonskurs i mange år fremover.