Bare glem det, Trond!

Ingenting ser ut til å bite på Trond Giskes suksess, i hver fall ikke kritikk fra partiledelsen. For suksessen gjødsles bare av angrep fra Yongstorget, og medlemmene fortsetter å strømme til Nidaros sosialdemokratiske forum i tusentall.

Vedtaket fra et samlet landsstyre denne uken er ikke til å misforstå: Bare glem det, Trond, vedtektene blir endret. Punktum.

Aps landsstyre er partiets mektigste organ mellom landsmøtene, med flere delegater fra samtlige fylkeslag. I utgangspunktet skulle de ikke realitetsbehandle sentralstyrets forslag til vedtektsendringer, som blant annet vil frata Giskes nystartede lokallag makt i Trondheim og redusere Trøndelag Aps innflytelse på landsmøtene.

Men under tirsdagens debatt, bak lukkede dører, tok flere av landsstyrets representanter til orde for at landsstyret burde vedta at de stilte seg hundre prosent bak sentralstyrets forslag til endringer. Kort fortalt vil partiet nå at Aps landsmøtedelegater skal fordeles ut fra hvor medlemmene faktisk er bosatt, ikke hvilket lokallag de har meldt seg inn i.

Samtidig som landsstyret var samlet i Oslo, hadde Giske et hasteinnkalt møte i lokallaget sitt om de samme vedtektsendringene, hvor han foreslo et slags kompromiss, men det ble blankt oversett og avvist av landsstyret.

Jeg tolker dette som at landsstyret ønsket å sende et tydelig signal til Giske om at hele Arbeiderpartiet, med sine 45 000 medlemmer utenfor Nidaros sosialdemokratiske forum, støtter sin egen partileder og eget sentralstyre. Giske har med dette fått hele resten av partiet mot seg.

Jeg tror mange i landsstyresalen har sett seg lei av at den skarpeste fronten i den politiske debatten her til lands står mellom Aps ledelse og en av Aps egne lokallagsledere. Selv Trøndelag Aps delegater til landsstyret stilte seg bak det enstemmige vedtaket om at vedtektene bør endres og trøndernes makt reduseres.

Den voldsomme interessen rundt fenomenet Giske og Nidaros sosialdemokratiske forum kulminerte sist uke med at Giske selv og partisekretær Kjersti Stenseng barket sammen i en 20 minutter lang og opphetet debatt om vedtektsendringer (!) på NRK1-programmet Debatten, i beste sendetid sist uke. Noe som var smått absurd i seg selv. Uken etter debatten rant det inn over tusen nye medlemmer til Giskes partilag. Sist helg sa Giske til TV 2 at partiledelsen gjerne må fortsette å kritisere ham, for da renner medlemmene inn. (Snakk om hovmod.) Og nå har lokallaget rundet 4700 medlemmer. Nidaros har dermed flere medlemmer enn hele Oslo Arbeiderparti, og er bare noen hundre medlemmer unna å bli større enn alle andre fylkeslag i partiet (bortsett fra Trøndelag Ap, da, som Nidaros jo er en del av).

Men Giskes innbitte kamp mot partiledelsens forslag til vedtektsendringer kommer på toppen av en lang rekke med finurlige angrep på den Ap-ledede regjeringens politikk og lederskap.

Aps (les: Nidaros´) voldsomme medlemsvekst det siste året og de siste ukene skjer parallelt med at Ap rakner stadig mer i kantene. Det er som en folkevandring av medlemmer som valfarter pilegrimsleden til Nidaros for å la seg innskrive i Trond Giskes manntall. Det burde i seg selv en gigantisk styrke for et parti som sliter med en voldsom tillitsbrist fra velgerne og historisk lav oppslutning. Utfordringen er at mesteparten av denne medlemsveksten ser ut til å komme som resultat av beinhard uenighet og opposisjon til partiets utøvende politikk og regjeringens ledelse.

Siden regjeringen tiltrådte har Giske hamret løs på de politikkområdene hvor Støres regjering ikke har levert i tråd med Aps partiprogram eller valgløfter. Giske finner de minste smertepunkter, slik Karius og Baktus gjorde det i munnen til Jens, og dundrer løs med de største retoriske sleggene han har. Og det har gjort vondt. Fryktelig vondt.

For Giske har retoriske evner som få andre politikere. Da han gikk av som nestleder etter metoo-sakene mot ham for fem år siden, trakk de et lettelsens sukk i Høyres hus. Giske var den motdebattanten Høyres mest rutinerte ringrever fryktet aller mest. Nå har han gjenoppstått, men han har vendt sine retoriske våpen med harmdirrende kraft mot sin egen partileder og den regjeringen Støre leder, og bruker det til å verve medlemmer til eget lokallag (og til Ap) i et tempo som ingen trodde var mulig.

I sine taler trekker Giske linjene tilbake til de modige pionerene i arbeiderbevegelsen som sikret nasjonal kontroll og politisk styring av naturresursene for hundre år siden, han snakker om «det ekte Arbeiderpartiet», som er nært folks hverdag og problemer, og mellom linjene nærmest roper han: «i motsetning til dagens Arbeiderparti og partiledelse». Og sosialdemokratiske velgere, og eks-velgere, spesielt ute i distriktsnorge blir blanke i øynene av det de hører.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har gjort ting vondt verre for seg selv ved gjentatte ganger å ha tatt avstand fra, og gått til motangrep på, Giske. Støre bør ta lærdom av at Giskes lokallag eksploderer i medlemsvekst hver gang han eller andre i partiledelsen åpent angriper Giske. Det kan fremstå som at Støre glemmer at han også er partilederen til 4700 medlemmer i Nidaros sosialdemokratiske forum. Giskes suksess burde i stedet vært til stor inspirasjon for en partileder og statsminister som sliter med å nå ut til velgerne. Men det virker å være det stikk motsatte.

Uavhengig av vedtektsendringer får Giske stadig mer makt og innflytelse, i takt med medlemstilstrømmingen. Nidaros sosialdemokratiske forum er for lengst blitt et fenomen i Ap, en folkebevegelse som virker å være bygd på en kombinasjon av varm støtte til Giske og kald forakt for Støre. Og samtidig som nye medlemmer strømmer til Nidaros, så flykter velgerne vekk fra Ap.

Under årsmøtet til Nidaros var det en av deltagerne som spøkefullt sa til meg at han lurte på hva´n Trond gjør når Nidaros blir større enn resten av Ap. Snart er det nok langt flere i Ap som lurer på det samme, med en større grad av alvor.

«Giskes lokallag er som en trojansk hest innad i partiet», var det en landsstyredelegat som sukket til meg tidligere denne uken.

Det gir meg assosiasjoner til tidligere partileder Torbjørn Jaglands legendariske hjertesukk etter utalige bakholdsangrep under den bitre lederstriden med Jens Stoltenberg: «Det nytter ikke med skuddsikker vest når skuddene kommer innenfra».

Og Giskes trojanske hest bare fortsetter å vokse. Jonas Gahr Støre må finne en måte å håndtere dette på, som kan føre partiet sammen, ikke rive det i filler.

Enn så lenge fremstår Nidaros sosialdemokratiske forum stadig mer som et parti i partiet. Det spørs hvor lenge det er en levelig situasjon for partileder Støre.