Arveprinsen

Det gikk som de fleste spådde; Lionel Messi vant Ballon d’Or for åttende gang.

Med Erling Braut Haaland på en historisk andreplass.

Aldri har en norsk herrespiller vært nærmere fotballens gjeveste, individuelle utmerkelse. Mange mente Haaland var den rettmessige vinneren – og prestasjonene hans med 52 mål og tre titler for City i debutsesongen, er åpenbart sterke nok til å ta trofeet.

Men når lille, store Messi bærer Argentina til VM-gull, og trer ut av skyggen til Diego Maradona, er det selvfølgelig mer rørende enn Haalands enorme scoringsappetitt.

Bare det faktum at det blir diskusjon rundt årets vinner, sier alt om Erling Braut Haalands eleverte status i verdens største idrett.

Og det er all mulig grunn til å anta at dette bare er begynnelsen, at Haaland på et tidspunkt blir innlemmet i fotballens Pantheon, i selskap med Messi, Cristiano Ronaldo, Marco van Basten, Johan Cruyff og Kevin Keegan.

Ingenting er sikkert i fotball, men nyere historie tilsier at Braut kan være med å kjempe om Gullballen mange ganger det neste tiåret.

For han besitter egenskapen det legges desidert størst vekt på: Han scorer mål! Det er ikke mange forsvarsspillere på listen over tidligere vinnere.

Fabio Cannavaro vant i 2006 etter sitt fantastiske VM med Italia, og Virgil van Dijk var nær i 2019, men ellers domineres listen fullstendig av de offensive, kreative og målfarlige stjernene fotballen alltid har forgudet.

Slik Erling Braut Haaland dyrkes nå. To nye scoringer i Manchester-derbyet søndag, og allerede oppe i tosifret antall ligamål for sesongen.

Han spiller for et av verdens beste lag, med verdens beste manager. Så lenge Pep Guardiola er i City, og klubben ikke blir innhentet av anklagene om juks og økonomisk svindel, vil Haaland score mål – mange mål.

I 2007 dukket Cristiano Ronaldo og Lionel Messi opp som nummer to og tre på listen, bak Kaká. Siden har de fullstendig dominert denne prisutdelingen, der Luka Modric (2018) og Karim Benzema (2022) utgjør unntakene som bekrefter regelen.

At to spillere så til de grader preger fotballverden i 15 år, er unikt. Selve spillet har vært i en rivende utvikling. Spillerne blir bedre og bedre trent, lagene bedre og bedre organisert, mens selve banen er den samme som for 100 år siden.

Det skulle tilsi at det ble vanskeligere og vanskeligere for enkeltspillere å dominere, men disse to har likevel greid det.

Begge har vært hjulpet av å spille på fantastiske lag, noe Erling Braut Haaland også nyter godt av. Både CR7 og Messi har vedlikeholdt evnen til å score mål – i nesten ufattelige mengder – gjennom disse årene, og i en alder av 23 er Haaland foran de to på samme alder.

Vi så hvor nær 52 scoringer og en historisk trippel brakte ham Ballon d’Or denne gangen, men Messi er fotballens største kjæledegge – enn så lenge.

Der finner vi enda et argument for Haalands sjanser til å bli historisk; timingen. Han slår ut i full blomst i ung alder, samtidig med at verdens to beste spillere er i ferd med å nå pensjonsalder.

Med 20 år gamle Jude Bellinghams fenomenale start i Real Madrid trøya, er det fristende å se for seg et decennium der engelskmannen og vår egen stjerne overtar stafettpinnen og pusher hverandre til heder og ære.

Slik sett var kveldens seremoni en forsmak – begge fikk pris, Bellingham som beste unge spiller og Haaland som målkonge forrige sesong.

Kylian Mbappé er selvfølgelig ikke glemt, og han har, i motsetning til Haaland, drahjelp fra et landslag som slåss om de gjeveste titlene. Brasils Vinicius jr. tilhører også eliten i den nye generasjonen. Fire generasjonstalenter i den aldri hvilende fotballen.

Mange kritiserer Ballon d’Or, og mener det handler om popularitet i like stor grad som kvalitet. Det er lett å være enig i at enkelte tildelinger har vært underlige, på grensen til latterlige.

Likevel er dette stort på grunn av statusen denne prisen har. Den har vært delt ut siden 1956 da Stanley Matthews ble første vinner, med unntak av covid-året 2020. Den har vært gjenstand for noen små endringer og justeringer i disse årene, men ikke mer enn at den står støtt som fotballens desidert mest prestisjetunge, individuelle pris.

Hvert år kommer kritikken mot alt fra lekkasjer til stemmegivning. At prisens troverdighet svekkes osv. Denne oppmerksomheten er i seg selv et bilde på Ballon d´Ors status og betydning. Og hvert år forlater en spiller Paris med en egen aura – som eneren, den beste.

Denne gangen måtte fenomenet fra Jæren se seg slått av verdens største gjennom tidene. Allerede neste høst kan Erling Braut Haaland stige ut av Theatre du Chatelet og møte blitsregnet med Ballon d´Or i hendene.