Ansvarsfulle kjæledyreeiere tyr ikke til antidepressiva for eget velvære

Veterinær Trude Mostue stiller spørsmål om vi behandler dyrene for deres eget velvære eller for oss selv. Vi ønsker med dette innlegget å gi et mer nyansert bilde av denne komplekse problemstillingen.

Etologer, atferdsterapeuter, veterinærer og dyreeieres kunnskap om atferd og dyrevelferd har økt betydelig de senere årene. De kriteriene vi nå stiller for å kunne si at et kjæledyr har god velferd, er noen helt andre enn for få år siden.

Hva er antidepressiva og hvordan virker det?

Det som skjer i hjernen til både dyr og mennesker er et resultat av en rekke kjemiske og elektriske signaler. Antidepressiva påvirker de kjemiske og elektriske signalene i hjernen. Hjernen kan som resten av kroppen få hjelp av medisiner til å fungere bedre.

Kort fortalt er antidepressiva en type legemidler som påvirker tilgangen på serotonin i hjernen. Veldig forenklet kan man si at serotonin er et viktig stoff for velvære. Noen typer antidepressiva påvirker i tillegg også tilgangen på noradrenalin. Noradrenalin er et stoff som hjelper oss til å reagere når det er fare på ferde. Det er et viktig stoff når man trenger det, men dersom man går med forhøyet nivå av noradrenalin over tid, kan det medføre kronisk stress. Dette kan igjen gi psykiske og fysiske skader på kroppen.

I Norge finnes det i dag to antidepressive legemidler som er laget spesielt til bruk på kjæledyr. I tillegg brukes det også noen legemidler som egentlig er laget for mennesker, men som også kan ha effekt på kjæledyr.

Mening

Prozac Nation for husdyrene våre

Trude Mostue skriver at «en veterinær hadde skrevet ut resept på tabletter som ville gjøre hunden medgjørlig og rolig.» Antidepressiva gjør i utgangspunktet ikke kjæledyr sløve. Medikamenter som for flere år siden ble brukt til å blant annet roe ned hunder på nyttårsaften, virket sløvende, men de virket ikke på samme måte som antidepressiva. Medikamentene reduserte heller ikke frykt og angst. Medikamentene kunne i verste fall forsterke eller opprettholde frykten ved at kjæledyret ble sløvet, uten å kunne rømme fra situasjonen. I dag brukes helt andre angstdempende medikamenter for å hjelpe kjæledyrene gjennom disse kortvarige, skremmende situasjonene.

Antidepressiva til kjæledyr kan redusere frykt og angst. Ved langtidsbehandling kan det også være et hjelpemiddel og en støtte der vanlig atferdstrening i seg selv ikke er nok. Vi vil understreke at bruk av antidepressiva aldri er en «kvikkfiks». Ikke alle kjæledyr har effekt av disse medikamentene. Det tar i de fleste tilfellene 4-8 uker før man kan forvente å se en effekt av antidepressiva. Noen ganger må flere ulike medikamenter prøves ut, før man finner det som hjelper det aktuelle kjæledyret best. Antidepressiva må brukes over lang tid sammen med langvarig og tålmodig atferdstrening, og selv da kommer man ikke alltid i mål. I tillegg kan det også være aktuelt å bruke andre medikamenter som demper frykt og angst mer enn antidepressiva, som en drahjelp i treningen.

Antidepressiva som drahjelp i atferdstreningen

Antidepressiva kan sammen med andre medikamenter som brukes mot frykt og angst, bidra til at et kjæledyr som er redd kan bli mottakelig for systematisk atferdstrening. For kjæledyr med frykt og angst brukes spesifikke treningsteknikker som motbetinging og desensitivisering for at de skal lære seg å bli mindre redde. De samme treningsteknikker brukes på mennesker for å kurere frykt og fobier (eksponeringsterapi). Frykt handler om følelser, det er ikke viljestyrt, og man kan dermed ikke bruke samme treningsteknikker som når man for eksempel skal lære en hund vanlige atferder som sitt, ligg og kom.

Desensitivisering skal hjelpe kjæledyret med å ikke reagere, det vil si hjelpe kjæledyret med å ikke være redd. Eksempel på dette er at man utsetter dyret for en lyd det er redd for, men på veldig, veldig lavt volum, slik at det ikke utløser frykt. Motbetinging skal hjelpe dyret med å få en annen reaksjon eller følelse enn frykt. Det kan gjøres ved at man utsetter kjæledyret for en lyd det er redd for og så gi en godbit. Slik kan kjæledyret lære at lyden det egentlig er redd for er en positiv opplevelse og fryktreaksjonen avtar. Desensitivisering og motbetinging brukes som regel i kombinasjon.

Beskjeden hunde-eiere ikke vil høre: – Det må man vite

Som for oss mennesker tar det tid å jobbe med frykt og andre atferdsrelaterte lidelser. Det krever en stor dose tålmodighet og mye kompetanse. Etologer og atferdskonsulenter har spesialkompetanse på dette området. Ifølge Veterinærkatalogen skal antidepressive midler til kjæledyr bare brukes i kombinasjon med atferdsmodifiserende teknikker.

Er atferdsproblemene alltid eiers feil?

Nei. All atferd formes av både miljø og gener. Frykt og angst er arvelig. I en studie om frykt for lyder hos hunder meldte eiere av lydfølsomme hunder at hunden ikke hadde hatt noen traumatiske opplevelser med høye lyder. Likevel var hundene redde for høye lyder.

Frykt for lyder er et utbredt atferdsproblem. Før hundene ble domestisert, har nok dette vært en viktig egenskap for å overleve. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med en forskningsartikkel på NMBU svarte eierne av 5257 hunder at ca. 23 % av hundene var redde for lyder. I samme studie fant de en sammenheng mellom frykt for lyder og frykt for ukjente situasjoner. Flere studier viser også at hunder som er redde for lyder har økt sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst.

«Møkklei» skittkasting: – Ingen vil tråkke i hundeskitt

Målrettet avlsarbeid er med andre ord viktig for å forebygge frykt og angst hos hunder. Et slikt målrettet avlsarbeid vil ta flere år før man ser resultater. Det vil ikke hjelpe de kjæledyrene som sliter med angst og frykt nå.

Ansvarsfulle eiere

Noen kjæledyreiere mangler kompetanse, evne og vilje til å sette seg inn i hva et kjæledyr trenger for å ha et godt liv. De forventer gjerne at kjæledyret bare skal fungere. Andre kjæledyreiere har masse kompetanse og er svært ansvarsfulle. Kanskje er det disse som tar kontakt med atferdsterapeut og veterinær for hjelp?

Omplassering av et kjæledyr med atferdsmessige utfordringer kan være en løsning, men det krever at en kompetent og dedikert eier overtar kjæledyret. Ikke alle har kompetanse og tid til å følge opp et kjæledyr med atferdsproblemer. Suksesshistorier finnes, men i mange situasjoner kan en omplassering gjøre vondt verre for et kjæledyr. Det er dessverre mange kjæledyr med atferdsproblemer som ender opp som kasteballer på finn.no.

Vi ønsker å trekke frem de dyreeierne som er kompetente nok til å skjønne at kjæledyret sliter med frykt eller angst. Kjæledyrene våre kan ikke kommunisere med ord, men de viser likevel med kroppsspråket sitt hvordan de har det. En kompetent dyreeier vet hvordan kjæledyret viser frykt og angst. En ansvarsfull dyreeier vil ta tak i dette og jobbe med det for å sikre at kjæledyret har god velferd. Å ha et kjæledyr med atferdsproblemer kan til tider være svært belastende for både dyret og eier.

Ære være de dyreeierne som da tar kontakt med etologer eller kompetente atferdskonsulenter for å hjelpe kjæledyret. Ære være de veterinærene som tar disse dyreeierne på alvor og hjelper dem med medikamenter som kjæledyret trenger for å komme i mål med atferdstreningen. Antidepressiva og atferdstrening er ingen kvikkfiks, og det er definitivt ikke noe ansvarsfulle dyreeiere tyr til for eget velvære.