Sofie Marhaug (R) reagerer. Foto: Sverre Saabye
Sofie Marhaug (R) reagerer. Foto: Sverre Saabye
Strømstøtte:

Alle skal med, eller?

Å gå etter og regelrett straffe folk økonomisk for at de ikke passer inn i departementets idealverden er ikke hensikten med loven.

Når departementet har bestemt seg for å fjerne strømstøtten til folk som bor i fritidsboliger, er det ikke snakk om rikfolk som vil ha billig strøm på hytten.

Det er snakk om folk som ikke har sjanse til å komme inn på det vanlige boligmarkedet, og som nå går en knalltøff vinter i møte.

I Norge er omtrent 10 000 innbyggere registrert hos Folkeregisteret som bosatt i fritidsbolig.

Mange av disse har mottatt strømstøtte, fordi ordningens formål har vært å hjelpe husstander med betale strømregningen.

Da spiller det i prinsippet ingen rolle om du bor i en bolig regulert til bolig eller i en bolig regulert til fritidsbolig, så lenge det er der du bor og bruker strøm.

Derfor har mennesker som var registrert på slike adresser før loven trådte i kraft også blitt inkludert i nettselskapenes ordninger med utbetaling av strømstøtte.

Men denne høsten har olje- og energi­departementetreguleringsmyndighetene bedt reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å instruere nettselskaper til å avslutte denne praksisen.

Dette har for eksempel gitt seg utslag i at en vanlig leietaker i Sandnes, som antakelig ikke har tenkt så mye over at han leier en fritidsbolig, har mistet strømstøtten over natten.

Forlenget og utvidet

I kommuner rundt de store byene, der det er flere fritidsboliger og billigere å bo, straffes nå mennesker som antakelig ikke har all verdens å rutte med fra før av.

De får null og niks i strømstøtte.

Jeg skal innrømme at Rødt ikke har vært fornøyd med strømstøtten i utgangspunktet.

Den fungerer likevel som et plaster på et strømsår som spirer og gror.

Regjeringen har like fullt landet på at denne ordningen skal være den varige løsningen på husholdningenes problemer med de høye strømprisene.

Derfor har støtten blitt forlenget og utvidet.

Den er slik sett forbedret, men på et område vokser et av ordningens hull seg stadig større: Folk som bor ukonvensjonelt får ikke være med!

Mange tusen mennesker står potensielt på bar bakke i møte med et strømmarked og et boligmarked som til sammen knuser deres personlige økonomi.

Dette er mennesker som bodde i fritidsboligen før strømstøtten ble innført, og som var folkeregistrert der.

Det er det som har vært praksis til nå – de som var folkeregistrert i fritidsboligen før desember -21, kunne få strømstøtte.

Det skaper lite rom for juks.

Fikse idéer

Hvorfor skal regelverket nå plutselig bli mye strengere, og innebære lange og dyre søknadsprosesser og omfattende oppgraderinger av boligen?

Selv peker RME på at disse fritidsboligene må søke om bruksendring til vanlig boligformål i henhold til Plan- og bygningsloven.

Det er sikkert mye fint å si om Plan- og bygningsloven, og i en ideell virkelighet kunne boligene omreguleres over natten.

Men jeg har vært lokalpolitiker i ti år og vet veldig, veldig godt at det ikke er slik Plan- og bygningsloven fungerer i virkeligheten.

Tvert imot er denne beskjeden om bruksendring som å rette en langefinger mot dem som nå rammes av departementets fikse ideer.

Det er ikke heldig at mange bor i fritidsboliger. Selvsagt burde disse søkt om bruksendring. Men det er dyrt. Mange har ikke råd til det. Alternativet er at de ikke har noe sted å bo.

Det burde egentlig ikke råde så stor tvil om hva som er intensjonen med strømstøtteloven. Det er åpenbart å hjelpe folk med å betale strømregningen der de bor.

Å gå etter og regelrett straffe folk økonomisk for at de ikke passer inn i departementets idealverden er ikke hensikten med loven.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland må stanse denne meningsløse praksisen, og heller be nettselskapene fortsette å betale ut støtte til husstander som er registrert i fritidsboliger.

Alle skal med, eller?

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no