Å fengsle barn vil nære gjengkriminaliteten

– Frp sprer frykt om svenske tilstander, skriver Ingvild W. Thorsvik (V).

Ingvild Wetrhus Thorsvik under landsmøtet til Venstre på Gardermoen. Foto: Javad Parsa / NTB
Ingvild Wetrhus Thorsvik under landsmøtet til Venstre på Gardermoen. Foto: Javad Parsa / NTB

Hardere og lengre straffer, og ideen om å sette barn i fengsel, driver Frp i kampen mot gjengkriminaliteten i Norge. Forebyggende tiltak og grunnleggende menneskerettigheter overses glatt.

Med kort mellomrom fremmet Fremskrittspartiet og Venstre i høst forslag om ulike tiltak som skal få bukt med gjeng- og ungdomskriminaliteten i Norge. Forslagene representerer natt og dag i synet på hva som får de unge bort fra kriminalitet. Tirsdag skal forslagene debatteres i Stortinget.

Norge har ikke det samme kriminalitetsbildet som Sverige. Heldigvis. Vi har fortsatt tid og mulighet til å forhindre det Frp kaller «svenske tilstander». Vinduet vi har til å forhindre utviklingen vi nå ser i Sverige, må brukes med klokskap. Frps forslag vil gjøre vondt verre, og kunne drive flere ungdommer inn i organisert kriminalitet. I stedet for å fremme forslag som vil gjøre livet vanskeligere for barn som allerede sliter, må vi tak ordentlig tak i det underliggende problemet: Vi må fange opp barn som er i ferd med å falle utenfor.

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å stoppe tilstrømningen til de kriminelle miljøene. Det krever forebygging. Dette ble også trukket frem av Sveriges Rikspolitisjef da han besøkte justissektoren i Norge i oktober. I Venstres forslag løftes de forebyggende tiltakene frem. Etter modell fra Danmarks «Aktive Drenge» ønsker vi gjennom initiativet «Tett på» å forebygge ungdomskriminalitet, og hindre at kyniske gjenger rekrutterer barn i sårbare livssituasjoner inn i kriminelle miljøer. Ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd bør følges tett opp av flere hjelpeinstanser, som samarbeider om å hjelpe barna. Det kan handle om noe så enkelt som å bli fulgt til og fra en fritidsaktivitet av en trygg voksenperson. Eller om å få nødvendig psykisk helsehjelp, i kombinasjon med sinnemestring og hjelp fra barnevernet.

Frp bryr seg fint lite om hva som beviselig virker. De er drevet av føleri, og nører opp under den frykten mange har om at svenske gjenger vil finne fotfeste også i Norge. De roper: Lås dem inn! Bevæpne politiet! Sørg for at vi kan straffe enda yngre barn, hardere enn før! Det er en blank ignorering av Barnekonvensjonen, som sier at fengsling av barn kun skal brukes som en siste utvei.

Det kan virke som om Frp tenker at bak den enkelte ungdoms involvering i gjenger, ligger en bevisst og reflektert beslutning om å bli en del av et kriminelt miljø. En beslutning drevet av vilje til og ønske om kriminalitet og vold. Sannheten er at bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Vi snakker om ungdommer som gang på gang får bekreftet at storsamfunnet ikke bryr seg og at den eneste trygge havnen er i de kriminelles klamme omfavnelse. Her finner de et samhold og et fellesskap de aldri før har opplevd. Det er det vi må unngå.

Frp har med seg en trangsynt overbevisning om at ungdommer responderer best på harde straffer. De hopper elegant over det meste vi har av forskning på området, som konkluderer i motsatt retning. I de alt 13 forslagene som Frp legger på bordet finner man ikke noe om forebyggende arbeid. Lyden av døren som smeller igjen skal åpenbart alene skremme de unge fra å begå ny kriminalitet. Det er naivt.

Venstre mener det er behov for en særlig forebyggende innsats som rettes inn mot de unge som er i risikogruppen for å bli trukket inn i kriminelle miljøer. For at barna skal få tilstrekkelig hjelp trengs det forebygging, ikke strengere straffer.

For den jevne velger vil det være interessant å lese de to forslagene fra Frp og Venstre og se dem opp mot hverandre. Det står mellom straff og forebygging. Det står mellom bevæpning av politiet og et politi som inngår i tverrfaglige tiltaksgrupper. Hvorfor bevæpnet politi skal sørge for at flere kriminelle legger pistoler og kniver på hyllen, klarer jeg ikke å få grep om. Hvorfor hardere straffer for barn, skal gjøre dem mer mottakelig for politiets forebyggende arbeid, begriper jeg heller ikke.

Det som hjelper er å rive gjengene opp ved roten. Hindre at barn og unge oppsøker kriminell virksomhet. For trygge og tilfredse barn oppsøker ikke gjenger. Vi trenger alternativene. Vi må også få på plass dedikerte inndragningsteam som går etter pengene til de kriminelle gjengmiljøene og sørger for at de går konkurs. Både i Kripos og i politidistriktene må det settes av tilstrekkelig med ressurser til å kunne jobbe langsiktig med forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet.

Barn i fengsel løser ikke noe. Et barn på vei ut av fengsel er langt mer sint og frustrert enn det var på vei inn. Forebygging og tett oppfølging gir beviselig en bedre langsiktig effekt, enn at fengslede barn skal vente på at kriminelle gjenger tar dem imot med applaus på utsiden av murene.