17. mai er ikke lenger for alle

Det er vår i luften. I gatene høres lyden av korps som øver. På skoler og i barnehager har forberedelsene vært i gang lenge. Butikkene bugner over av sløyfer, merker, flagg og andre effekter i Norges farger.

Om en knapp uke skal hundretusener av glade barn strømme ut i gatene for å feire 17. mai.

Men ikke alle mamma- og pappahjerter gleder seg til feiringen av barnas store dag.

Nylig kunne den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe i Østfold fortelle at de har rekordstor pågang i forkant av nasjonaldagen.

Foreldre står i kø for å få hjelp til penklær og pensko, men også til å kjøpe is og brus til barna.

– Jeg tror ikke folk har råd til å prioritere penklær til barna. Det er viktigere å kjøpe brød i hverdagen, sier leder Liza Thorvaldsen til VG.

Det er dyrt å feire Norges frihet, ikke minst for de av oss som har barn.

En ny barnebunad koster opp mot 10.000 kroner. For en forelder som er lavtlønnet eller trygda forelder sier det seg selv at det er fullstendig uaktuelt.

Men selv en langt rimeligere festdrakt av den typen de selger på Sparkjøp eller Cubus koster et sted mellom 600 og 1300 kroner. Og det er uten sko.

Skånet for fattigdommen

For mange i Norge er 1300 kroner ikke mye å bråke for.

Men vi lever i en tid der mer enn 200.000 husstander oppgir at de ikke lenger har råd til alle måltider uten å få hjelp av Nav eller frivillige organisasjoner.

Halvparten av de som står i Frelsesarmeens matkøer er barnefamilier, viser tall fra Fafo.

Dette er folk som ikke har mulighet til å kjøpe en festdrakt til barna som kanskje bare brukes en eller to ganger før den blir for liten.

Alle som har barn vet hvor utrolig sårbare de er for å føle seg utenfor.

Å være den eneste jenta i klassen som ikke har råd til verken bunad eller festdrakt, er sånt som svir for en niåring.

Derfor gjør også de aller fleste foreldre med dårlig råd alt de kan for at barna deres skal bli skånet for fattigdommen.

Men i en tid hvor prisene på strøm og mat har løpt løpsk, blir det i lengden umulig å skjule for barna at foreldrene deres ikke har råd til det samme som alle andre.

Utryggheten og skammen som følger med å være fattig setter dype sår i sjelen på barn og unge, sår som kanskje ikke uten videre lar seg lege seinere i livet.

Sløyfer, flagg og konfetti

Det er heller ikke bare klær som koster penger 17. mai.

Å gå en hel dag rundt i byen med barn er en dyr affære.

Riktignok er skolens opplegg som regel gratis, men høytidsdager kommer med forventninger om både is og pølser.

For ikke å snakke om sløyfer, flagg, konfetti, fløyter og hva det nå er alt sammen.

Og er man så uheldig å støte på en mann med heliumsballonger til salgs kan selv en forelder med relativt god inntekt oppleve et solid innhugg i sin privatøkonomi.

Forskjeller er et minst like stort problem som fattigdom på høytidsdager som denne.

Foreldre med vanlig eller god råd vil selvfølgelig ikke nekte sine barn alt som er gøy på nasjonaldagen.

Tvert imot kan mange av oss bruke penger som et middel for å kjøpe oss god stemning og bedre samvittighet overfor barna.

Men for hver krone en forelder med høy lønn bruker på sine barn, blir dagen tyngre for de foreldrene som har lite.

Ekstra stor forskjell

Paradoksalt nok er forskjellene i samfunnet aller vondest på dager det er forventet at alle skal gjøre det samme.

Jul, sommerferie, påske og andre høytider er en svært tydelig påminnelse til de som har dårlig råd om at de ikke har penger til det samme som alle andre.

På en dag som den 17. mai er kløften mellom fattig og rik ekstra stor.

I de samme gatene som champagnebrisne og velfødde pappakropper sprader rundt i bunader til flere titusener av kroner, går det også foreldre som må tigge om hjelp for å ha råd til mat og brus.

Bedre blir det ikke av at årets nasjonaldag følges opp av Kristi Himmelfart og deretter en inneklemt helg.

For mange av oss er dette gode nyheter. Vi kan dra fra jobb tirsdag 16., og være på hytta helt fram til søndag kveld.

På Stortinget, der jeg jobber, er det for eksempel møtefri på inneklemt dag 19. mai.

Men ikke alle foreldre kan unne seg en langhelg etter 17. mai.

Mange må jobbe ikke bare fredag 19, men også på himmelfarten og nasjonaldagen.

Ja, i enkelte lavtlønte bransjer er det til og med rift om å få jobbe på disse helligdagene, fordi det innebærer så store tillegg.

Og skulle man være så heldig å få fri disse dagene, er det likevel ikke sikkert at man har noe sted å gjøre av seg. Selv om 600.000 nordmenn eier hytter, er det likevel flere millioner som ikke gjør det.

De siste årene har vi jobbet hardt for å gjøre 17. mai så inkluderende vi bare klarer.

Ikke minst har det vært viktig at folk med annen kulturell og etnisk bakgrunn skal føle seg hjemme når Norge feirer bursdag.

Det er selvfølgelig bra. Men det er ironisk at den aller største sperren for at 17. mai kan være for alle - den økonomiske - bare har vokst seg større og større.

Sannheten er at nasjonaldagen ikke er for alle. Landet rundt kjenner hundretusener av barn og foreldre på en klump i magen når Norge skal feire sin nasjonaldag.

Det bør gi feiringen en bismak også for oss som har penger nok. Det er liten vits å feire Norges frihet dersom menneskene som bor her fremdeles er fanget i fattigdom.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no