Sommerferien handler ikke om foreldrenes feriekabal

Jeg er helt sikker på at skoleåret aldri hadde vært organisert som i dag, dersom vi hadde organisert det på nytt i dag.

Det er ingen tvil om at elever fortjener en ferie.

Det er det ingen som har forsøkt å ta fra dem. Men nå som vi sitter her og det er ferie lurer jeg på om alle elevene får like mye ut av den.

Maren Grøthe velger å punktere sommerferiedebatten ved kun å fokusere på foreldrenes feriekabal. Det er synd.

Det kan nesten virke som om hun ignorerer medieoppslagene som har vært om fortvilte foreldre som tar ulønnet ferie for å få kabalen til å gå opp.

Derimot er ikke foreldrenes feriekabal hovedgrunnen til at jeg løfter debatten om sommerferie.

Det handler om hva elevene får ut av sommerferien og hvordan det påvirker læringen deres.

Internasjonal forskning på lang sommerferie viser at en vanlig elev kan settes tilbake én måned med undervisning, mens vanskeligstilte elever kan tape tre måneder.

Det gjør at elevene hvert skoleår starter med repetisjon, fremfor ny læring.

Samtidig vet vi ikke nok om hvordan sommerferien påvirker norske elever, men mye tyder på at vi bør utrede lengden på sommerferien og hvordan den påvirker elevene.

Det burde være vanskelig å være uenige i problembeskrivelsen.

Flere forskningsarbeider understøtter behovet for å se på sommerferien og viser at sommerferien kan forsterke sosiale og faglige forskjeller mellom elevene.

Sosiale forskjeller

Skolen er vårt viktigste verktøy for å motvirke sosiale forskjeller. Det var også poenget med min kronikk om lengden på sommerferien.

Jeg mener regjeringen må se på om måten vi organiserer skoleåret på reproduserer og forsterker sosiale forskjeller, og om nødvendig vurdere å kutte lengden på sommerferien, eller flytte om på dagene.

Jeg kan gjerne diskutere problemstillingene ved å kutte sommerferien, som for eksempel om det blir nok tid til avspasering for lærerne.

Derimot har jeg ikke løftet et konkret kuttforslag i sommerferien.

Jeg har bedt regjeringen utrede hvordan skoleåret kan bygges opp bedre for elvene våre.

I en slik utredning må vi selvsagt adressere problemstillinger om kostnader og arbeidstid og fritid for læreren, samt lytte til lærer- og elevorganisasjonene.

Det bekymrer meg imidlertid nå at flere barn også denne sommeren ikke opplever ferien som meningsfull.

Svært godt mottatt

Flere barn blir sittende inne og alene, gjerne i små leiligheter, uten meningsfulle aktiviteter, med foreldre som strever med å få kabalen til å gå opp.

I fjor og forfjor økte derfor Solberg-regjeringen midlene til sommerskoletilbud i kommunene.

Nettopp for å sørge for meningsfulle sosiale og faglige aktiviteter.

Men til tross for at tilbudet ble svært godt mottatt i kommunene kom det ikke penger til tapt læring og sommerskole i Støre-regjeringens krisepakker.

Høyre foreslo 340 millioner til dette i januar. Maren Grøthe sitt parti valgte heller å gi milliarder i krisepakker til andre formål.

På veien ut av pandemien trenger elevene å være mer sammen og møte trygge voksne som kan gi dem den varierte læringen de har rett på.

Jeg er helt sikker på at skoleåret aldri hadde vært organisert som i dag, dersom vi hadde organisert det på nytt i dag.

Både med tanke på elevenes læring, men også med tanke på familienes behov for å ha ferie sammen og ikke stykkevis og delt som mange dessverre opplever i dag.

Jeg vil med dette ønske Grøthe og alle store og små der ute en god ferie, det har vi alle fortjent.

Men det er heller ikke det denne diskusjonen handler om.

Spørsmålet Grøthe unnlater å svare på i sin kronikk er: Har vi i Norge en måte å organisere skoleåret og feriedagene på i dag som produserer og forsterker sosiale forskjeller og hindrer læringsprosessen?

Det mener jeg fortjener en politisk debatt.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert