Katja Busuttil (internasjonal leder i Unge Venstre) og Rodas Tadese Sibahtu (Nestleder i Oslo Unge Venstre) Foto: Marte Christensen / TV 2
Katja Busuttil (internasjonal leder i Unge Venstre) og Rodas Tadese Sibahtu (Nestleder i Oslo Unge Venstre) Foto: Marte Christensen / TV 2

Dette kan ikke Norge stille seg bak

Frps forslag på Stortinget reduserer asylsøkere til eksportvarer.

Fremskrittspartiets forslag om «asyl-eksport» er en alvorlig ansvarsfraskrivelse.

Mennesker som flykter krig, konflikter og forfølgelse fortjener å bli møtt med empati og trygghet.

3. mai fremmet Frps innvandringstalsperson, Erlend Wiborg, et forslag på Stortinget om å sende asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge til Rwanda.

Det er ikke første gangen Frp-representanter, blant annet Sylvi Listhaug, snakker om å bruke Afrika som asylmottak, og de siste årene har også Arbeiderpartiet luftet idéen om å sende asylsøkere til Afrika.

Farlig og utnyttende praksis

Frp ønsker at asylsøkere og flyktninger skal flyttes til Rwanda mens de vente på at søknaden deres behandles, og ved godkjent oppholdstillatelse må de bli boende i landet.

Dette innebærer å sende voksne og barn ut til et land som lider av ekstrem fattigdom.

Samtidig som Listhaug applauderer Danmark for å ha vedtatt denne asylmodellen, har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttrykt at asyl-eksport er både utnyttende og farlig.

Bryter menneskerettigheter

Rwanda er et land i Afrika, og ble rangert nr. 160 av 189 på human developing index (HDI) i rapporten fra 2020.

Til sammenligning er Norge rangert som nr. 1. I 2017 målte verdensbanken at 55% av befolkningen i Rwanda levde under fattigdomsgrensen, og det er dokumentert at pandemien har forverret tilstandene.

Den afrikanske union har fordømt både Danmark og Storbritannia for å ha adoptert asyl-eksport.

Praksisen undergraver fundamentale rettigheter, som retten til å søke asyl, nedfelt i artikkel 14 i verdenserklæringen om menneskerettighetene og FNs flyktningkonvensjon fra 1951.

Det er en skam at ressurssterke land i Europa flytter ansvaret for å hjelpe og ta imot flyktninger over til de mest belastede verdensdelene og utviklingsland som har nok med egne utfordringer.

Arbeiderpartiet ønsker også eksport

Det er ikke mindre hårreisende at dagens regjering ser ut til å ville signere under samme ansvarsfraskrivende flyktningpolitikk.

Arbeiderpartiets migrasjonsmanifest uttrykker at «asylsøkere skal kunne henvises til trygge land i og utenfor Europa så lenge deres behov for beskyttelse blir godt ivaretatt».

Dette går i hånd med Frps ønskede innvandringspolitikk.

At Arbeiderpartiet har tatt avstand fra Frp sitt forslag er ingen sikkerhet, men viser heller forsøk på å føre asylpolitikken bak lyset.

Fremskrittspartiet begrunner forslaget om asyl-eksport med at det vil bli mindre fristende å søke asyl i Norge.

Forslaget om asyl-eksport til et tredjeland røper at Frp-retorikk om at man skal hjelpe folk der de er egentlig handler om å frastå fra å hjelpe mennesker på flukt.

I en globalisert verden har alle ressurssterke land et ansvar for å vise medmenneskelighet, og Norge er dessuten pliktet til å rette seg etter signerte internasjonale konvensjoner.

En politikk som sender nyankomne flyktninger ut av Europa, slik Frp og Arbeiderpartiet ønsker, skyver bort ansvaret for asyl og for å følge opp menneskerettighetene.

Hva Norge bør gjøre

Dersom man ønsker å beskytte flere mennesker på flukt, hindre menneskesmugling og utnyttelse av sårbare mennesker, er det nødvendig å øke andelen kvoteflyktninger som Norge tar imot.

Ved å hente flyktninger fra flyktningleir gis det en reell mulighet til å oppnå et trygt liv i Norge uten å måtte ty til svært kostbare og farlige reiser blant annet over Middelhavet.

Rimelighetsvilkåret, som Ap, Frp, Høyre og Sp fjernet i 2016, må gjeninnføres. Det strider med FNs-flyktningkonvensjonen å sende flyktninger til intern flukt, og Norge er blant svært få land europeiske land som utviser flyktninger.

Det er ikke i tråd med en human flyktningpolitikk, og skaper enormt press og usikkerhet på enslige mindreårige flyktninger.

Mustafa-saken er et godt eksempel på hvorfor asylpolitikken behøver endring.

En praksis som skyver bort ansvar er ikke bare en skam for vesten, men det straffer uskyldige mennesker, undergraver deres rettigheter og utsetter folk for fare. Det kan ikke Norge stille seg bak.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no