Lilith Christine Nepstad Staalesen er sexarbeider. Foto: Frode Sunde / TV 2
Lilith Christine Nepstad Staalesen er sexarbeider. Foto: Frode Sunde / TV 2
Mening

Hvorfor skal ikke vi sexarbeidere ha samme rettigheter som andre?

Den eneste forskjellen mellom et bordell i Bergen og en fiskebåt i Lofoten ser ut til å være sex, avtalt under informert samtykke.

Vi i sexindustrien hører ofte motargumenter til vårt mest brukte slagord: «sexarbeid er arbeid».

Beskytter Fellesforbundet Olav Thon?

Slagordet vårt betyr selvfølgelig ikke at halliker skal beskyttes.

Det er å vri budskapet vårt i direkte motsatt retning av det vi faktisk mener.

Vi mener at vi som jobber i sexindustrien fortjener lover som ivaretar rettigheter og trygghet på arbeidsplassen, inkludert retten til å si nei til arbeid man ikke er komfortabel med og beskyttelse mot arbeid under tvang.

Dette er noe hallikparagrafen i dag, paradoksalt nok, ikke nevner med et ord.

Enklere sagt: Vi kjemper for retten til å kunne si ja eller nei til sex, på våre premisser (som i vårt tilfelle inkluderer betaling), med fagforeningene i ryggen.

Vi vil ha samme rett til å definere vårt samtykke som resten av befolkningen, og samme rett til en trygg og rettferdig arbeidsplass.

Vi kjemper også for en reell tilgang til alle de offentlige økonomiske trygghetene som fagforeningene kjemper for å forbedre hos andre arbeidere hvert år, som nesten er en selvfølge for nordmenn at alle har.

Vi betaler allerede for dette gjennom skatt, men vi får det ikke på grunn av måten loverket tolkes gjennom holdninger de har skapt.

Arbeidere utnyttes i flere yrker

Det er merkelig hvordan vi har endt opp med at en hel industri er stemplet som uønsket, blant annet etter vage anklagelser om utnyttelse i industrien, som faller bort det øyeblikket man applikerer det til andre industrier og yrker.

Det er for eksempel ikke slik at utnyttelse ikke finnes i andre yrker eller at samtlige arbeidere i de samme yrkene lever i drømmejobben.

Flere lever tvert imot under prekære forhold på arbeidsplassen, men har ikke mulighet til å si nei til jobben.

Betyr det da at en tosifret prosentandel av arbeidsstyrken i Norge er slaver? Selvsagt ikke!

Den eneste forskjellen mellom et bordell i Bergen og en fiskebåt i Lofoten ser ut til å være sex, avtalt under informert samtykke.

Begge nevnte foretak og medfølgende yrker kan ha tilfeller av utnyttelse, eller til og med være lagt opp på en slik måte at utnyttelse er uunngåelig, men vi stopper ikke slavelønninger på fiskebåter ved å stemple kommersiell fisking som «uønsket».

Vi stopper det ved å lovregulere strengt hva sjefene på toppen har lov til å kreve av de ansatte på gulvet, og ved å støtte fagforeninger.

Altså, det samme som vi ønsker for sexarbeidere.

Kanskje det at åpen seksualitet og skamløshet tradisjonelt sett har blitt både sosialt og juridisk straffet før (og til dels fortsatt) gjør det ekstra ille i enkeltes øyne at noen fortsatt blir tvunget til det, og det er veldig forståelig, men da synes vi det er elendig gjort å bidra mer til skammen!

RETTIGHETER: Nepstad Staalesen ønsker bedre forhold for sexarbeidere. Foto: Frode Sunde / TV 2
RETTIGHETER: Nepstad Staalesen ønsker bedre forhold for sexarbeidere. Foto: Frode Sunde / TV 2

Vi fortjener bedre

Det er en selvfølge for oss alle at slaveri og utnyttelse skal høre til fortiden, uansett yrke og arbeid.

Vi håper arbeidere i samme situasjoner verden over er med oss på det, for det er verken eiere av bordeller eller hotellkjeder vi inkluderer i vårt rop om rettigheter.

Det er arbeiderne på gulvet vi kjemper for, eller stort sett i sexhusken i vårt tilfelle.

Uansett fortjener vi alle flere muligheter til å både skape et godt arbeidsmiljø med gode ledere og kunder, og muligheten til å be resten dra til helvete.

I den kampen bør faktisk norske arbeidere støtte oss, for dette er deres kamp også!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert