Bonde Dag Fossen mener den sittende regjeringen er bøndnes beste sjanse Foto: Morten Kristoffersen  / TV 2
Bonde Dag Fossen mener den sittende regjeringen er bøndnes beste sjanse Foto: Morten Kristoffersen / TV 2

Hvis regjeringen kniper igjen, er bøndenes tid forbi

Dersom en ikke vil styrke jordbruket i den verdenssituasjonen vi nå er i, vil en aldri gjøre det. Da kan en bare fase det hele ut.

Noen kalte det en gang vårens vakreste eventyr. Det kan man ikke akkurat kalle jordbruksoppgjøret.

Det er riktignok noen som vil mene at det er noe eventyraktig over tallmaterialet fra Budsjettnemda for jordbruket, men vakkert, det er det ikke.

Årets forhandlinger er unike

Det er nedsatt et utvalg, «Inntektsutvalget», for å legge fram forslag til en ny beregningsmåte for det tallmaterialet som legges til grunn for jordbruksforhandlingene.

De er ikke klare til årets forhandlinger. Derfor er utgifter til leie av jord og melkekvoter fortsatt ikke med.

En har ikke spesifisert eller avklart nivå for godtgjørelse til egenkapitalen i jordbruket og en benytter fortsatt realrentebetraktninger i budsjettnemda.

Alle disse elementene som må finne sin avklaring innen neste års forhandlinger, tas altså ikke opp i år.

Dette vil i seg selv redusere jordbrukets krav som vil måtte stige når nytt tallmateriale kommer på plass.

Det er Bondeopprøret 2021 sin ære at dette arbeidet er satt i gang, men ting tar tid og om utvalget vil levere noe omforent som kan nyttes, gjenstår å se.

Årets forhandlinger er likevel unike av mange andre omsyn.

Hvor stort gap skal tettes?

I forkant av valget i fjor skapte Bondeopprøret 2021 et grunnlag for det som siden ble nedfelt i Hurdalsplattformen for sittende regjering:

«Legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av råvarer på 50 %»

og

«Legge fram en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt talmateriale.»

I budsjettforliket med SV i fjor høst heter det:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende og tidfesta plan i løpet av 2022 fore å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelser, produksjon og landsdel.»

Kostnadsdekningen for 2022 og 2023 bygger på omforente tall fra budsjettnemda.

Det er den vanvittige kostnadsveksten som gjør disse tallene så store.

Kostnadsveksten er delvis importert og bunner i krig, energi- og råvarekriser over den ganske verden.

Av kravet på 11,5 milliarder er om lag 6,5 milliarder knyttet til kostnadskompensasjon, mens resterende 5 milliarder er beregnet inntektsvekst.

Av inntekstveksten er en milliard knyttet til kronemessig lik utvikling som andre grupper i samfunnet dvs. kr 25.000 for 40.000 bønder. Dette, sammen med kostnadene, er lite å krangle om.

Diskusjonen kommer til å dreie seg om hvor mye av avstanden i inntektsnivå mellom jordbruket og andre grupper som skal tettes. I følge Totalkalkylen for jordbruket er avstanden beregnet til kr 246.000.

Men her er det uenighet. Nettopp dette var grunnen til Bondeopprøret 2021 og nedsettelsen av «Inntektsutvalget». Tar en inn faktorer som i dag ligger utenfor Totalkalkylen, kan forskjellen fort være over 400.000 kroner, blant annet avhengig av hvilken forrentning egenkapital skal gis.

Har kommet til et avgjørende punkt

Jordbruket har krevd en tetting på kr 100.000 pr årsverk. Det er i realiteten her forhandlingene vil ligge.

Regjeringen kan velge å strupe denne posten. Hva de har å tjene på det er likevel uklart.

Om gapet skal tettes i inneværende stortingsperiode, vil et redusert beløp her i år komme igjen som et større beløp et annet år.

Denne posten har det vært kranglet om i mange år og landbruket er nå ved et punkt at det må skje noe.

Og det er her det må skje. Alle andre store beløp i årets avtale er bare for å nulle ut kostnadsvekst.

Regjeringen har ikke laget sin plan for å øke selvforsyningen til 50 %.

Den har heller ikke laget noen plan for heving av inntektsnivået i jordbruket, blant annet fordi dette forutsetter et nytt tallmateriale.

Landbruks- og matminister Sandra Borch har imidlertid uttalt at dette ikke skal være til hinder for et godt jordbruksoppgjør.

Regjeringen kan leve farlig

Dersom noen på statsministerens kontor og i finansdepartementet ikke ønsker forhandlingsløsning med jordbruket, så lever regjeringen farlig. Situasjonen innad i jordbruket er nå så økonomisk alvorlig at den kan sammenlignes med tida før opptrappingsvedtaket i 1975.

Dersom dette møtes med smålighet, trenering og utsatt tetting av inntektsgap fra regjeringens side, vil Sp få lide.

Regjeringen vil ikke sitte perioden ut dersom den steller seg slik at en ikke kommer til enighet med et samlet jordbruk.

Noen sier det er vanskelig for regjeringen. Nei, det er ikke vanskelig. En må ville noe, og en må stå oppreist og forklare det.

Mat må bli dyrere. For å begrense prisvekst nyttes bevilgninger over statsbudsjett.

Det er langt færre bønder i Norge enn det er ansatte i Oslo Kommune.

Tror en anstendige inntektsforhold for de som produserer landets mat er det som skaper renteheving og økonomiske problemer for landet, tar en feil.

Gjøre noe

I en situasjon hvor verden vil mangle mat pga krig, er det rett å satse på egen matproduksjon. I år av alle år, er tida for å gjøre noe.

En Ap- og Sp-styrt regjering kan få gleden av å starte på en ny kurs. Stortinget vil støtte opp om dette, folket likeså.

Velger regjeringen å knipe igjen, er det slutt. Da blir det ikke lenger så mange sinte bønder. Til det er oppgittheten kommet for langt. Resignasjonen tar bøndene.

Dersom denne regjeringen ikke vil noe, vil det aldri skje. Dersom en ikke vil styrker sitt jordbruk i den verdenssituasjonen en nå er i, vil en aldri gjøre det.

Da kan en bare fase det hele ut. Det er de største bøndene som vil gi seg først. Det er de som ikke har mulighet til å finansiere drifta med tilleggsinntekter utenfor bruket, som sitter vanskeligst i det.

Det som vil binde dem til videre drift er imidlertid gjelda. Nei, la noen ta skje i ei annen hånd.

La Bondeopprøret 2021 bli til Bondeløftet 2022!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no