DØD OG ØDELEGGELSE: I Kharkiv er 2000 hjem ødelagt av russiske angrep. Flere hundre sivile er drept, men ingen vet eksakt hvor mange. Foto: Simen Askjer / TV 2
DØD OG ØDELEGGELSE: I Kharkiv er 2000 hjem ødelagt av russiske angrep. Flere hundre sivile er drept, men ingen vet eksakt hvor mange. Foto: Simen Askjer / TV 2
Perspektiv

Dette skal ikke skje i vår tid

Å være vitne til at en europeisk storby legges i ruiner er en absurd og skrekkelig opplevelse. Hjem bombes, og helt vanlige mennesker drepes. «Fortell verden hva som skjer med oss», sier de vi møter i Kharkiv.

Det er siste natten i Kharkiv. Jeg blir vekket av kraftige eksplosjoner. De er et stykke unna, så jeg blir ikke så veldig urolig. Men russerne holder på noen timer, og jeg blir liggende og lytte til lyden av eksplosjoner.

Ørene er ekstra påskrudd i en krigssone. Man lytter for å høre om nedslagene fra granater og raketter kommer nærmere.

Jeg forsøker å forestille meg hvor langt unna nedslagene er, men det er nesten umulig. Men så lenge det ikke rister i huset vi oppholder oss i så er det ikke farlig for oss.

Sammen med kollega Simen Askjer har jeg vært i Ukrainas nest største by i syv dager. Og i løpet av tiden vi har vært her har vi sett hvor tilfeldig de russiske angrepene rammer.

KHARKIV: Bent Skjærstad og Simen Askjer. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2
KHARKIV: Bent Skjærstad og Simen Askjer. Foto: Oleksandr Techynskyi / TV 2

I alle deler av byen er det ødelagte bygninger, og i alt for mange av dem bor det helt vanlige mennesker. Vi har forstått at ingen steder i byen er trygge, og at ethvert område kan bli rammet når som helst. Derfor er det litt vanskelig å sovne igjen denne natten.

Jeg lukker øynene, og begynner å tenke på menneskene jeg møtte i bydelen Saltivka tidligere på dagen. De som bor i kjellere, og rett og slett ikke tør å gå ut.

ENORME ØDELEGGELSER: Et russisk missilangrep la et kjøpesenter i ruiner. Ødeleggelsene på boligblokker som ligger like ved er omfattende. Foto: Mike Mawhinney
ENORME ØDELEGGELSER: Et russisk missilangrep la et kjøpesenter i ruiner. Ødeleggelsene på boligblokker som ligger like ved er omfattende. Foto: Mike Mawhinney

En tredjedel av innbyggerne i millionbyen, Kharkiv har sitt hjem i denne bydelen.

Mange av dem som fortsatt er der har hatt det sånn i to måneder. For det var i den drabantbyen russerne forsøkte å trenge inn i Kharkiv da de forsøkte å ta byen, sent i februar.

De som ligger nede i kjellerne kjenner nok eksplosjonene bedre enn det jeg gjør.

På alle måter.

MISTET HJEMMET: Aleksandr (73) og konen mistet hjemmet sitt etter et russisk angrep mot bydelen Saltivka. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
MISTET HJEMMET: Aleksandr (73) og konen mistet hjemmet sitt etter et russisk angrep mot bydelen Saltivka. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

De er redde for at huset deres blir truffet av et missil eller en granat. De er redde for at bygget de gjemmer seg i skal bli jevnet med jorden. Og mest av alt er de redde for at noen blant dem eller noen de elsker dør i et av angrepene denne natten.

Sånn har disse menneskene hatt det hver natt, eller rett og slett hele døgnet. Jeg har møtt dem.

LIVREDD: Ljudmila har søkt tilflukt i en kjeller etter at boligblokken hun bodde i ble bombet for to måneder siden. Foto: Bent Skjærstad
LIVREDD: Ljudmila har søkt tilflukt i en kjeller etter at boligblokken hun bodde i ble bombet for to måneder siden. Foto: Bent Skjærstad

Jeg har sett frykten som river i dem. Jeg har hørt hvor fortvilet de er over situasjonen de har havnet i. Og jeg har sett hvilke forhold de lever under i disse kjellerrommene.

Hver gang trodde jeg at jeg hadde sett det verste, men da vi gikk ned i en ny kjeller, var forholdene der enda verre.

Det føles som å få et knytteneveslag i magen når man kommer ned dit. Møtet med de tomme blikkene. Den dårlige luften og lukten. Støvet fra sanden på gulvet som gjør det ubehagelig å puste.

Og stemmene fra mørket, som forteller oss at her nede er det langt flere mennesker enn vi først forestilte oss.

Mange av menneskene som er der er gamle, skrøpelige, og mange av dem sliter. De har fått mentale problemer av å leve på denne måten, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned.

De sliter med at de ikke vet når dette tar slutt. De sliter med å bo så tett, og aldri få tid for seg selv. De sliter med å ikke vite når russerne vil gi dem fred. Og om de noensinne kommer til å gjøre det.

VIL HJEM: De som bor under bakken drømmer om at krigen skal ta slutt. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
VIL HJEM: De som bor under bakken drømmer om at krigen skal ta slutt. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

Mangel på sollys, ordentlig mat og sanitære forhold tærer på kropp og sinn.

Mange gråter, og forteller oss at de vil bli gal hvis dette fortsetter.

– Fortell verden om hva som skjer her, og hvordan vi lider, trygler de oss.

Det er nok derfor de lar oss snakke med dem og filme, for vi kjenner også på skammen de føler ved å leve som de gjør.

Dette er situasjonen i store deler av Kharkiv. 2000 bygninger er ødelagt etter russiske angrep. 30 prosent av befolkningen har flyktet.

2000 BYGNINGER ØDELAGT: I alle bydeler i Kharkiv ser vi ødeleggelsene etter russiske angrep. Foto: Simen Askjer / TV 2
2000 BYGNINGER ØDELAGT: I alle bydeler i Kharkiv ser vi ødeleggelsene etter russiske angrep. Foto: Simen Askjer / TV 2

Og hver dag rømmer flere. Også noen av de vi har møtt i løpet av tiden vi har oppholdt oss der rømmer.

Anastasia kan flykte, men mannen må bli i krigen

En kveld får jeg melding fra en av dem, Anastasia. Vi møtte henne på en undergrunnsstasjon, som var blitt hennes midlertidige hjem. Nå skriver hun at hun og datteren er på vei mot nabolandet Polen. Derfra vil de forsøke å reise til Norge!

Jeg tenker med en gang på mannen hennes, Jevgenij.

Anastasia har reist fra Ukraina, mens Jevgenij må bli. Foto: Bent Skjærstad / TV 2
Anastasia har reist fra Ukraina, mens Jevgenij må bli. Foto: Bent Skjærstad / TV 2

De to var så fine og gode med hverandre.

Selv om hele livet de hadde sammen var snudd på hodet. Og når Anastasia reiser til Norge, må Jevgenij bli igjen. For ingen menn mellom 18-65 får slippe ut av Ukraina. Han må være igjen, sammen med kattene deres, midt i marerittet.

MÅ BLI: Jevgenij må bli igjen. Menn mellom 18 og 65 får ikke love å forlate landet. Foto: Bent Skjærstad
MÅ BLI: Jevgenij må bli igjen. Menn mellom 18 og 65 får ikke love å forlate landet. Foto: Bent Skjærstad

Men jeg er sikker på han sier det er greit at konen reiser, og at han er glad for at hun og datteren deres kommer seg i trygghet. For etter å ha møtt ham så føler jeg at det er en sånn type Jevgenij er.

Ødelegger alt han ikke kan få

Kollega Simen og jeg kan også reise. Det kjennes godt, men også vondt på samme tid.

For jeg er sikker på at situasjonen kommer bare til å bli langt verre i denne byen. Derfor har en del av meg mest lyst til å bare bli.

Mange flere hjem vil bli lagt i ruiner. Enda flere sivile vil bli drept i denne meningsløse krigen.

Det er en krig mellom to folk, som har sett på hverandre som brødre. Og det vi er vitne til er hvordan storebroren brutalt går frem og hensynsløst ødelegger det han ikke kan få.

Alisa møtte i da hun akkurat hadde kommet seg ut fra den krigsjerhede byen Mariupol. Foto: Mike Mawhinney
Alisa møtte i da hun akkurat hadde kommet seg ut fra den krigsjerhede byen Mariupol. Foto: Mike Mawhinney

Dette er ikke noe vi kan forlate for godt, vi må tilbake.

Dere der hjemme må se hva som skjer her, og hvordan mennesker i en europeisk storby lider.

For det som skjer i Ukraina og Kharkiv må vi ikke glemme.

Derfor må vi dit og rapportere.

Det er noe alle må få med seg, for det som skjer der skal ikke skje i vår tid, ikke i 2022.

Relatert