KRIG: Vi bør gjøre alt vi kan for å støtte Ukraina i deres kamp som kan ha en avgjørende betydning for hvilket Europa og verden vi alle skal leve i, skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB
KRIG: Vi bør gjøre alt vi kan for å støtte Ukraina i deres kamp som kan ha en avgjørende betydning for hvilket Europa og verden vi alle skal leve i, skriver artikkelforfatteren. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB

Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime

President Vladimir Putin viser svakheter i krigen. Mye står på spill i Donbas i disse dager, skriver artikkelforfatteren.

Det som den russiske presidenten omtalte i sin tale fra 24 februar 2022 som «spesiell militær operasjon», har pågått i mer enn to måneder, og det er derfor mulig og nødvendig å komme med en kort vurdering av hvor vellykket denne operasjonen har vært.

MENINGSYTRER: NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
MENINGSYTRER: NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

En slik analyse må begynne med en kort presentasjon av vår forståelse av hvilke målsetninger Putins Russland hadde søkt å oppnå når russiske soldater ble sendt til Ukraina.

I sin tale 24. februar definerte Putin disse målsetningene som denazifisering og demilitarisering av Ukraina. Dette ble tolket som et ønske om å fjerne den sittende makteliten i Kyiv, inkludert Ukrainas lovlig valgte president Volodymyr Zelensky som var et viktig mål for denne spesielle operasjonen. I tillegg skulle Ukrainas forsvarsevne reduseres, og Ukraina skulle forbli svak og nøytral uten å ha lov til å innlede forsvarspolitisk samarbeid med andre.

På det overordnede plan ble denne operasjonen presentert som et tiltak satt i gang for å beskytte befolkningen i de to utbryterrepublikker. De ble etablert i Donbas i 2014, som hadde blitt godkjent av Russland som uavhengige stater kun tre dager tidligere.

Russland anklaget Ukraina for å drive med folkemord mot etniske russere i regionen, og det var en av de viktigste offisielle begrunnelser for at Putin valgte å sende russiske styrker over grensen.

Russland begynte å forberede seg til krig i Ukraina allerede i april 2021. Etter et møte på toppnivå mellom presidentene Putin og Biden, så det ut at Russland la sine krigsplaner på is, men mot slutten av året begynte vestlige og ukrainske etterretningsorganisasjoner å melde om at russiske styrker var på vei tilbake til områder ved Ukrainas grenser.

Det ble også kunngjort at 30.000 russiske soldater skulle delta i en stor militærøvelse i Hviterussland. 17. desember 2021 presenterte Russland sine krav til USA og NATO, hvor kravet om at Ukraina ikke må bli opptatt som NATO-medlem sto sentralt. I tillegg krevde Russland de facto NATOs tilbaketrekning fra land som ble opptatt som NATO medlemmer etter 1997, og at USA skulle trekke sine atomvåpen fra Europa.

Flere runder med forhandlinger mellom Russland og Vesten fulgte uten at man klarte å komme til enighet.

21 februar 2022 anerkjente Putin egenrådig Donetsk og Lugansk folkerepublikker som uavhengige stater og noen timer senere signerte Russland og de to republikkene avtaler om vennskap og gjensidig hjelp.

Det innebar også Russlands militære støtte til Donetsk og Lugansk og at Russland anerkjente de to republikkene innenfor grenser for hele Donetsk og Lugansk fylker. Det ble derfor klart at de ville satse på å drive ukrainske styrker ut fra områder i Donetsk og Lugansk som var under ukrainsk kontroll.

Da Putin 24. februar kunngjorde at Russland var i ferd med å innlede en militær operasjon mot Ukraina, ble mange overrasket over omfanget av operasjonen som fulgte. Russiske styrker krysset Ukrainas grenser både fra Hviterussland og fra Russland langs nesten hele perimeter.

Mange i Russland – og i Vesten – trodde at det ukrainske forsvaret skulle kollapse og at en russisk blitzkrig ville resultere i innsettelse av en pro-russisk marionett i Kyiv. Men to måneder etter oppstarten av denne «spesielle militære operasjonen» er situasjonen helt annen.

Russland har klart å skaffe seg kontroll over en del områder sør i Ukraina rundt byen Kherson som ble okkupert. Russiske styrker omringet og beleiret den viktige byen Mariupol hvor ukrainske styrker ble drevet fra byen og forskanset seg i stålverket Azovstal. Russiske styrker støttet av lokale militser fikk også utvidet kontroll i deler av fylkene Lugansk og Donetsk uten å klare å bryte gjennom mange av de ukrainske forsvarsverk som ble bygget i dette området siden 2014.

Men det er ikke særlig mye mer Putin kan presentere som suksess. Etter flere ukers harde kamper rundt Kyiv og Tsjernigov i nord ble russiske styrker som led store personell og materielle tap tvunget til å forlate Ukrainas territorium. Ukrainas nest største by Kharkiv som ligger kun fire mil fra Russlands grense, har heller ikke falt i russernes hender og holder stand. I tillegg ble Moskva som var flaggskipet til Russlands Svartehavsflåte, sunket av ukrainske missiler, noe som ble oppfattet som et pinlig symbolsk og militært nederlag.

Russland ble tvunget til å omgruppere og måtte senke sine ambisjoner betydelig overfor Ukraina etter å ha møtt sterk motstand fra et tydeligvis høyt motivert og godt organisert ukrainsk forsvar.

En annen front hvor Russland har også møtt uventet hard motstand, er Russlands relasjoner med Vesten. Vesten ikke bare har valgt å stå ved sine prinsipper i flere forhandlingsrunder med Russland i desember, januar og februar, men viste også samhold Russland ikke hadde forventet.

Verre fra et russisk ståsted var at Vesten ikke bare fordømte Russlands handlinger og innførte tunge økonomiske sanksjoner mot Russland og sentrale russiske aktører, men også valgte å forsyne Ukraina med våpen landet trengte for å slå tilbake den russiske aggresjon.

Russland har blitt møtt med en kombinasjon av hard motstand på slagmarken, hvor de har lidt store tap, og Vestens beslutning om å hjelpe Ukraina ikke bare retorisk og økonomisk, men også militært. Det har resultert i at den «spesielle militære operasjonen» som Putin trodde skulle knekke Ukraina, og vise Vestens svakhet, ikke har bragt de resultatene den russiske ledelsen har forventet.

Det er fortsatt mulig at Russland vil være i stand til å mobilisere større ressurser og skaffe seg kontroll over hele Donbas og deler av Ukraina i sør. Men tatt i betraktning de høye politiske, militære og omdømme-relaterte kostnader en slik «seier» ville innebære, ser det uansett ut til at sluttresultatet vil være en pyrrhisk seier eller rett og slett begynnelsen på slutten av Putins regime.

Mye står med andre ord på spill i Donbas i disse dager, og vi bør derfor gjøre alt vi kan for å støtte Ukraina i deres kamp som kan ha en avgjørende betydning for hvilket Europa og verden vi alle skal leve i.

Relatert