VIL LEGALISERE: Leder i Unge Venstre, Ane Breivik,
VIL LEGALISERE: Leder i Unge Venstre, Ane Breivik,

Heller cannabis på polet enn i skolegården

Flere tiår med forbudspolitikk har lært oss at straff ikke fungerer.

Onsdag 9. februar slapp FHI ny statistikk på narkotikabruk i Norge. De tallene har du sannsynligvis ikke sett mye til.

Nordmenns bruk av illegale rusmidler mellom 2019 og 2021 er kjedelige saker, i bunn og grunn. Omfanget av cannabisbruk blant de yngste har gått noe ned, og ellers er rusbruken stabil. Det er ikke akkurat overskriftsmateriale, og det er heller ikke grunnlag for å trekke noen slutninger om at forbudet mot cannabis funker, slik Hadle Rasmus Bjuland fra KrFU synes å mene. Tvert imot, så ser vi at bruken av illegale rusmidler har økt siden 60-tallet, helt uavhengig av forbudet.

Men utenfor Norges grenser er ruspolitikken i endring. Vi ser en dreining fra kriminalisering og straff over mot avkriminalisering, helsehjelp og legalisering. Det er et spor som også norske politikere bør oppsøke.

De midlene vi til nå har brukt for å begrense skadelige stoffer, har rett og slett ikke hatt ønsket effekt.

Straff påvirker ikke bruk

Flere tiår med forbudspolitikk har lært oss at straff ikke fungerer. Rusreformutvalgets rapport, utgitt i desember 2019, slår tydelig fast at det ikke finnes noen sammenheng mellom straff eller straffenivå og rusbruk i samfunnet.

Tvert imot finnes det undersøkelser som viser at bruk av illegale rusmidler nærmest har økt i takt med straffenivået. Den mest markante økningen i rusbruk skjedde på 1990-tallet, etter at maksimumsstraffen på 21 år ble innført.

Ifølge Folkehelseinstituttets rapport Rusmidler i Norge hadde 11 prosent av unge i alderen 16–24 år brukt cannabis i 2016. Går vi litt tilbake i tid, til SSBs levekårsundersøkelse om helse fra 2012, var det 8 prosent av de unge i denne aldersgruppen som rapporterte å ha brukt hasj eller marihuana de siste 12 månedene. Dette helt uavhengig av straff eller straffenivå.

Få cannabis under kontroll

Cannabis er allerede et relativt vanlig rusmiddel. Hele èn av fire nordmenn har prøvd det ut. Legalisering av cannabis vil i så måte føre til at et utbredt rusmiddel blir lagt under kontroll.

Land vi liker å sammenlikne oss med er allerede langt på vei i å avkriminalisere og legalisere cannabis. Luxembourg har gjort det. Malta har gjort det. Canada har gjort det. Flere amerikanske stater har gjort det. Nylig tok også den tyske regjeringen til orde for å regulere cannabis gjennom lisensiert utsalg.

I Norge i dag har vi i realiteten en ukontrollert omsetning av illegale rusmidler. Det finnes ingen kontrollmekanismer som begrenser det svarte markedet, ingen åpningstider, ingen aldersgrenser. Inntektene finansierer organiserte kriminelle nettverk, og vi har ingen måte å forsikre oss om at stoffene folk kjøper ikke er livsfarlige. Nettopp ved å flytte salget inn i kontrollerte former vil man kunne tilrettelegge salget av cannabis etter de pilarene vi baserer alkoholpolitikken på i dag, nemlig restriktiv og begrenset tilgang.

Må være likt

De fleste former for rus er skadelige, både for den enkelte og for samfunnet. Men det er farligst når bruken holdes skjult og når folk ikke ber om hjelp.

Det første overdosedødsfallet i Norge ble registrert i 1976. I dag dør nesten 300 nordmenn av overdoser, hvert eneste år. Vi troner stadig den europeiske overdosestatistikken, målt både i dødsfall per innbygger og totalt antall.

Folk flest mener at regulert omsetning av alkohol er den beste måten å begrense skadelig bruk av alkohol på. Ikke fordi alkohol er risikofritt, men fordi folk uansett ruser seg. Da er det like greit å sørge for at inntektene går til det offentlige og at staten kan begrense den totale bruken i samfunnet.

Den samme logikken må gjelde for cannabis og andre lettere rusmidler, også.

Det er rett og slett bedre at vi selger det på polet enn at det omsettes i mørke bakgater, på Snapchat eller i skolegården.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert