Det private helsevesenet har vært en viktig forutsetning for å bekjempe pandemien, skriver artikkelforfatterne. Foto: Marit Hommedal
Det private helsevesenet har vært en viktig forutsetning for å bekjempe pandemien, skriver artikkelforfatterne. Foto: Marit Hommedal

Urovekkende at regjeringen ikke forstår alvoret

På samme måte som at vi ikke hadde kommet oss gjennom pandemien uten vaksiner, utstyr og andre bidrag fra private aktører, så hadde vi heller ikke hatt full barnehagedekning i Norge uten private aktører.

Det er urovekkende at regjeringen nå foreslår å stoppe private institusjoner og bedrifter som har bidratt til at Norges verdensledende helsetjenester.

Et system der et solid offentlig apparat tar ansvaret, og der private initiativ kan levere, sørger for høy kvalitet og kapasitet.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien Foto: Stian Lysberg Solum
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien Foto: Stian Lysberg Solum

Koronapandemien er verdenshistoriens største medisinske samarbeid.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn Foto: Vidar Ruud
Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn Foto: Vidar Ruud

Stater, helsevesen, ideelle organisasjoner, akademia og private selskaper har jobbet på lag.

Ni milliarder vaksinedoser er satt i 184 land, nesten 60 prosent verdens befolkning har mottatt en vaksinedose og daglig settes det omtrent 33 millioner doser.

Dette ville vært umulig uten et godt offentlig-privat partnerskap.

Også i Norge har det samarbeidet vært avgjørende, blant annet for å sikre tilgang til medisinsk utstyr, hurtigtester, utvikling av vaksinasjonsprogram, testing og vaksinering, avlasting av helsevesenet og pasientbehandling.

Nå står også private helsebedrifter klare for å bistå det offentlige med å sikre alle en tredje dose med koronavaksine.

Det eksemplifiserer på mange måter hvilken suksess den norske velferdsmodellen er – og har vært – gjennom et velferdsmikssamarbeid mellom offentlige og private aktører.

Når regjeringen da i budsjettforliket med SV legger føringer for å fase ut kommersielle aktører fra helsevesenet, settes denne modellen i fare, og symbolpolitikken som dette er, vil føre til dårligere helsetjenester i Norge.

Store fremtidsutfordringer

I Perspektivmeldingen fra 2021 skisseres noen av utfordringene samfunnet står overfor de neste tiårene.

En av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060 hvis behovene skal dekkes, og allerede i 2035 trengs 110.000 flere årsverk innenfor denne sektoren.

Befolkning eldes, dette gir flere pensjonister, færre skattebetalere og vi vet at oljeinntektene vil synke, i takt med at krav om en grønnere økonomi vil bli sterkere.

Med slike fremtidsutfordringer burde fokuset være på hvordan vi kan bruke det vi har lært under pandemien, slik at også fremtidens generasjoner kan bruke de samme velferdsordningene vi i Norge er så stolt av.

De politikerne som ivrer etter å fase ut private bedrifter og institusjoner fra helse og velferdssektoren, bruker uttrykk som «vi må ta tilbake helse- og omsorgstjenestene» - som om det snart ikke var offentlige tjenester igjen. Dette er misvisende.

De private innslagene i helse og velferd er totalt på under 10 prosent.

Ni av 10 plasser, hender, hoder og kroner er i offentlig regi, og gjennom lover, tilsyn, krav og regler er 100 prosent under offentlig kontroll.

Konsekvensene

På samme måte som at vi ikke hadde kommet oss gjennom pandemien uten vaksiner, utstyr og andre bidrag fra private aktører, så hadde vi heller ikke hatt full barnehagedekning i Norge uten private aktører.

Vi hadde ikke kommet oss gjennom flyktningkrisen i 2015 uten private aktører og helsekøene hadde vært enda lengre.

Innen barnevernet har de private aktørene vært et viktig og nødvendig supplement til det offentlige. 209 av landets kommuner kjøper så mye som en tredjedel av helse- og omsorgstilbudet sitt kun av private aktører.

Man har ofte lagt til grunn at ideelle aktører og private bedrifter er likt fordelt i landet, men en rapport fra Menon Economics viser at de private bedriftene i langt større grad er til stede i hele Norge.

En utfasing av private aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil derfor føre til lengre helsekøer innen enkelte tjenesteområder og de negative effektene vil være størst i distriktskommuner.

Dessverre har fokuset i velferdspolitikken dreid seg om eierskapsregistrering i Brønnøysund, i stedet for hva slags tjenester og innhold velferdssamfunnet vårt samlet trenger, og hvor kommersielle og ideelle aktører utfyller ulike deler av tjenestetilbudet.

Når SV nå har fått gjennomslag for utredning av såkalt nullprofittmodell for velferdstjenester levert av private aktører, har man i realiteten sagt at private aktører skal bort.

Det er til syvende og sist oss som brukere som blir taperne hvis denne symbolpolitikken fra budsjettforhandlingene får videre grobunn.

Korona-frempek

De siste årene har vært ekstremt krevende for det offentlige helsevesenet og andre velferdsaktører.

Saker om utslitte helsearbeidere og fulle sykehus dominerer mediebildet.

Heller enn å «utfase» private helse- og velferdsaktører, burde regjeringens fokus være hvordan vi kan samarbeide best mulig, for å håndtere dagens, og morgendagens utfordringer.

Vi håper fortsatt at Regjeringen ser til det samarbeidet mellom offentlige og private som har vært en suksessoppskrift for Norges velferdssamfunn.

I stedet for å sende alle på dør som kan bidra til velferdssamfunnet vårt, bør vi bruke kapasiteten, kompetansen og innovasjonen som ligger der for å løse oppgaver som skal løses.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no.

Relatert