LANGT NEDE: Sander Sagosen var langt nede etter tapet for Russland. Foto: Annika Byrde
LANGT NEDE: Sander Sagosen var langt nede etter tapet for Russland. Foto: Annika Byrde
Mening

«Et dønn ærlig forbilde»

Sander Sagosen er ikke bare en av verdens beste håndballspillere. Han er også et flott forbilde.

Ofte når en tenker på forbilder, så tenker en gjerne på utøvere som Bjarte Myrhol eller Karoline Dyhre Breivang. Spillere som er inkluderende og veldig omsorgsfulle.

Sander Sagosen er kanskje ikke støpt i akkurat den formen. Han er mer unorsk i stilen. En som først og fremst har vært forbilde på grunn av prestasjonene sine. Han er en som aldri har vært redd for å stikke haken frem. Det er han som har sagt at kun gull er godt nok for håndballguttene. Og så har han også gått først i krigen for å klare det.

Det som etter min mening gjør Sagosen til et forbilde, er med andre ord ikke de typiske egenskapene, men det er heller ikke først og fremst ferdighetene hans. For meg er det ærligheten hans, noe som har kjennetegnet ham alltid.

Det å være så ærlig og direkte kan være vanskelig i utgangspunktet, men når han nå står på tv og sier at han har kjent på usikkerhet og han har kjent på sviktende selvtillit når han står midt i det, så står det stor respekt av det.

Selv om han er en av de beste i verden, så viser han at han bare er en håndballspiller han også. Et menneske, som alle oss andre.

Tenk bare hva noe slikt kan bety for unge utøvere. At en av verdens beste håndballspillere sier at han også har slitt med selvtilliten. De fleste andre ville gjerne gjort det de kunne for å skjule det. Nå viser Sagosen at det ikke er noe å skamme seg over. Han ufarliggjør både det å ha en dårlig dag på jobben, men også det å skamme seg over det og å få sviktende selvtillit.

Det er sånt en opplever i livet. Både på håndballbanen og ellers.

Vi er vant til å se en trønder med mesterskapets mest fremskutte brystkasse, som hamrer løs uansett hvem som er motstander. Som rister på hodet og flirer hånlig av motstandere som ligger strødd etter forsøk på å stoppe ham.

Han har aldri lagt skjul på at målet hans var å bli best i verden. Men han er også den som står rakrygget og sier han ikke har vært god nok i motgang. For han vet det aller best selv hvis han ikke har prestert som han ønsker.

Den Sander Sagosen som har toppet min liste over verdens beste håndballspillere de to siste årene.

I EM har han bommet litt mer enn vi er vant til å se. Han har gjort litt flere feil enn han pleier. Og brystkassen er ikke helt oppe under haken. Mange har ment mye. Journalistene har stilt spørsmål. Ekspertene har kommet med sine analyser. Men Sander unnskylder seg aldri. Det har han aldri gjort.

Det er akkurat her ærligheten hans har vært mest fremtredende. Han forteller det direkte når han ikke er fornøyd med prestasjonene sine. Og det virker som han rett og slett ikke har det i seg å bortforklare ting.

Og kanskje er det denne ærligheten som har gjort ham til en av verdens beste.

Der de fleste vil prøve å bortforklare svake prestasjoner. Skylde det på dommere, uflaks, at alle de andre var dårlige også, eller en bedervet kylling til middag. Der står han rakrygget og sier det som det er.

Evner du ikke å se dine egne feil, så vil du heller aldri lære av dem. Der er Sagosen i særklasse. Han er brutalt ærlig med seg selv, analyserer de feil han gjør, og blir så en bedre utgave av seg selv.

Den ærligheten tror jeg du må ha for å bli best.

Nå er han i en situasjon han ikke har vært i før. Han har i alle år blitt bedre og bedre. Nå har prestasjonene hans gått tilbake over tid. Det har ikke bare vært en kamp eller to. Hele sesongen har vært svakere enn han selv ønsker.

Men om han ikke vil komme med unnskyldninger selv, så kan jeg gjøre det. For det er ikke rart at han ikke har vært supermann, slik vi kjenner ham.

Det har lenge vært sterkt fokus på rovdrift på de beste håndballspillerne. Sagosen kommer ikke opp mot lagkompis Harald Reinkinds 84 kamper i fjor, men det er kun fordi han hadde avbrekk grunnet skade og korona.

Sagosen har en ekstremt kraftkrevende spillestil, som gir ham veldig mye juling i hver kamp. I tillegg så er han blant dem som får minst tid på benken, både i klubb- og landslag.

Nå har kroppen hans tålt juling i snart to sesonger i strekk - uten pause. For da håndballspillerne normalt har sin eneste ferie til å hente krefter, så var det OL på de norske guttene. Og enda mer juling for Sagosen.

Da er det ikke rart om kroppen hans er sliten, selv om han kanskje ikke føler seg sliten selv. Skader tar på. Sykdom tar på. Utenomsportslig oppmerksomhet, som rundt Kolstad-overgangen tar også på. Og igjen; han er bare et menneske han også.

Og så må vi kanskje spørre oss hvor svak egentlig Sagosen vært til nå i EM?

Målpoeng i EM

35 - Kay Smits, Nederland
33 - Aidenas Malasinskas, Litauen
33 - Jim Gottfridsson, Sverige
31 - Sander Sagosen, Norge
30 - Luc Steins, Nederland

Med 14 mål og 17 målgivende pasninger, så er han nummer fire over dem som har vært involvert i flest scoringer etter gruppespillet.

Og det er bare svenske Jim Gottfridsson (21), bosniske Josip Peric (21) og nederlandske Luc Steins (20) som har vært nest sist på ballen flere ganger enn ham.

Det er bare det at vi er blitt vant til at han alltid er best. Listen for prestasjonene hans er lagt så skyhøyt at selv han ikke kan klare å innfri hver gang.

Men EM er bare så vidt begynt. Det samme med karrieren hans. Han er bare 26 år.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.