Aarina Aamir tar et kraftig oppgjør med det norsk-pakistanske miljøet i Norge. Foto: Privat
Aarina Aamir tar et kraftig oppgjør med det norsk-pakistanske miljøet i Norge. Foto: Privat
Mening

I går kveld rant begeret over

Dette har jeg stått i omtrent hver eneste dag siden oktober 2020 – men det kommer et punkt hvor man ikke klarer mer og at man rett og slett holder på å knekke sammen.

Jeg sitter hjemme med tett nese, sår hals og 39 i feber mens jeg skriver dette. Det er likevel ikke influensaen i kroppen min som irriterer meg mest.

I går kveld rant begeret over.

Lenge har jeg vært tolerant. Jeg har prøvd å tåle det, jeg har latet som om jeg ikke bryr meg. Som om meldingene og kommentarene ikke utgjør noe betydning.

Som om alle reaksjonene lar seg prelle av meg – men nå har det rett og slett gått for langt!

Det er på tide å slå hardt mot hardt for nå finner jeg meg ikke lenger i hersketeknikkene jeg gang etter gang har opplevd fra deler av det norsk-pakistanske miljøet!

Jeg hadde skrevet en kronikk om negativ sosial kontroll for flere uker tilbake. Den kronikken ble nylig publisert i norsk-pakistansk medier på Facebook.

Der hadde man lagt ved lenken og skrevet: «Er dette et faktum eller kun et forsøk på å bli populær i det norske samfunnet?».

Under sa noen kommentarer at dette ikke var sant og at det bare er tull. Jeg har opplevd mye verre ting tidligere, men denne gangen merket jeg at det hadde gått for langt.

For negativ sosial kontroll handler om at man blir kontrollert, ofte av sin nærmeste familie og får sin frihet innskrenket til fordel for det verdigrunnlaget familien har.

Det kan bety at du ikke får lov til å være med venner på fritiden, at du ikke får lov til å studere det du vil og at din familie bestemmer hvordan du skal gå kledd.

Utbredt problem

Det kan være alt fra at du ikke får lov til å bruke jeans og strømper, til at du blir tvunget på en nikab eller burka.

Det kan også være at du blir tvunget til å gifte deg med en du ikke kjenner, eller at du ikke får retten til å elske den du vil.

Og dessverre så er dette ting som skjer, også i det norske samfunnet i dag. Derfor gjør det så vondt å vite at det finnes mennesker som later som om det jeg snakker om er oppdiktet, når de vet like godt som meg at dette er et utbredt problem.

Første gang jeg skrev en kronikk om negativ sosial kontroll var i oktober 2020.

Jeg var forberedt på at mange vil være uenig med meg, men jeg kunne aldri trodd at jeg ville blitt møtt med usaklige kommentarer som både gikk ut på at jeg gjør dette for å bli populær, for å bli godtatt av majoritetsbefolkningen og at jeg lyver.

«Ikke lett liv disse wannabe politikerne har». «Jeg mener du bør bli hengt». «Arina Aamir, hvorfor øker muslimhat og islamofobi? Jo, pga slike uttalelser som du kommer med». «Virker som om du selv har blitt utsatt for sosial kontroll, tvang og vold, Arina Aamir».

Knekke sammen

Dette er kommentarer og meldinger jeg har fått på sosiale medier.

Dette er ting jeg har måtte vært forberedt på å takle hver eneste gang jeg snakker om negativ sosial kontroll.

Dette har jeg stått i omtrent hver eneste dag siden oktober 2020 – men det kommer et punkt hvor man ikke klarer mer og at man rett og slett holder på å knekke sammen.

Det punktet har jeg kommet til nå. For nå har jeg vært tålmodig lenge nok – nå klarer jeg det ikke mer.

Det disse hetserne ikke vil innse er at all statistikk går imot deres tomme påstander om at dette ikke er et problem lenger.

En rapport gjort av IMDI viser at landene som topper statistikken for antall innmeldte negativ sosial kontroll tilfeller i Norge er Syria, Irak og deretter Pakistan (Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2020 (imdi.no)).

Og på de som kommer fra Syria og Irak kan vi fullt og helt skylde på en mislykket integrering – det kan vi derimot ikke gjøre på de med pakistansk bakgrunn.

For de første pakistanerne kom hit i 1970. De fleste har tre, noen til og med fire generasjoner her, men likevel er det de som topper listen – med store mørketall.

Får ikke gå med tskjorte

Det viser oss at problemet er langt større enn det enkelte har det til og at det er en reell holdningsendring som må til i dette miljøet for å kunne bekjempe problemet.

For nå skal jeg tørre å være helt direkte med deg som leser dette. Lenge har jeg prøvd å være minst mulig bastant og mest mulig moderat. Den tid er over i denne saken.

For vær helt ærlig med meg nå. Kjenner du noen i det norsk-pakistanske miljøet som er nødt til å dekke seg til?

Som ikke får lov til å gå med t-skjorte om sommeren.

Som ikke får lov til å gå ut med venninner når de vil.

Som ikke får lov til å være venn med det motsatte kjønn.

Som ikke får være åpen om sin seksuelle legning.

Som lever et dobbeltliv.

Som blir slått i hjemmet.

Som har en eller annen i familien som er gift med et søskenbarn eller er blitt tvangsgiftet.

Bevis ovenfor meg og alle andre at du ikke kjenner en eneste person som har blitt utsatt for noe som helst av det jeg har nevnt nå så skal jeg love at jeg aldri noen gang igjen vil snakke om negativ sosial kontroll.

Da vinner du.

Da skal jeg til og med gå ut og beklage til alle for at jeg har brukt så mye tid og energi på å diskutere dette temaet.

Sårer meg dypt

Men jeg vet at det vil være en umulig oppgave at en enkelt person med pakistansk bakgrunn ikke kjenner en eneste som har blitt utsatt for noe som helst av det jeg nevnte ovenfor.

Så utbredt er problemstillingen, men fordi at det ikke ser godt ut å snakke om det i offentligheten, velger man å kalle det en løgn.

Jeg lyver fordi jeg snakker om det. Jeg ønsker bare PR, derfor bruker jeg min tid og energi på å tale mot dette. Jeg er bare kåt etter popularitet, det er derfor jeg skriver om det.

Ingenting av det stemmer. Jeg snakker om det fordi jeg vet at det skjer.

Jeg taler mot det fordi jeg har venninner både fra det norsk-pakistanske, og andre minoritetsmiljøer som blir utsatt for denne sosiale kontrollen.

Jeg bruker energi på å snakke om dette temaet fordi det dypt sårer meg hvor mange unge det er i Norge i dag som ikke får lov til å leve de frie og fullverdige livene de har krav på.

Det er derfor jeg snakker om det. Ikke for å bli mer populær.

Så kjære du som mener at jeg «bare ønsker billig PR». Kjære deg som mener at det jeg skriver er «ren vrøvl».

Og også gode du som påstår at jeg bare er «hjernevasket». Jeg utfordrer deg. Jeg utfordrer deg til å motbevise alle mine påstander og statistikken fra blant annet IMDI.

Vis meg at det vi skriker om bare er feil.

At ikke noe av dette skjer i det norske samfunnet på noe som helst måte i dag. Klarer du å gjøre det, så skal jeg se på det som fortjent all den hetsen, de truslene og hersketeknikkene jeg har måtte leve med det siste halvannet året.

Men dersom du ikke klarer å motbevise det så krever jeg en unnskyldning på vegne av alle de unge som hver eneste dag lever under umenneskelige forhold på grunn av negativ sosial kontroll.

Nå har jeg tålt mye motstand lenge nok, men alt har sin slutt. Det har godt for langt og nå er det på tide at du gir deg!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no.

Relatert