ALLE TIDERS SJANSE: Et norsk landslag uten forventningspress har gode muligheter for å overraske i EM. Foto: Olafur Steinar Gestsson
ALLE TIDERS SJANSE: Et norsk landslag uten forventningspress har gode muligheter for å overraske i EM. Foto: Olafur Steinar Gestsson
Mening

Norge i drømmesituasjon før EM-start

Ingen tror på Norge etter VM-nedturen i fjor. Det bør være perfekt for Christian Berges gutter.

Håndball is a funny old game! Og det artige er at laget som ble regnet som best i verden for ett år siden, nå blir sett på som sjanseløse i medaljekampen i EM.

For ett år siden var Norge storfavoritter til å vinne VM. Ingen håndballeksperter med respekt for seg selv lot være å nevne Norge blant de heteste kandidatene til gullet. Og de norske guttene bidro sterkt til forventningene da de heller ikke la skjul på at de dro på gulltokt til Egypt.

Men sånn skulle det ikke gå. Det endte med et mageplask i kvartfinalen mot Spania, og en må ned på sjetteplass for å finne VM-favorittene på den endelige resultatlisten.

Nå var ikke det å tape for Spania et stort nederlag i og for seg. Det som var mer bekymringsverdig var at Norge i mesterskapet avslørte flere store svakheter, som man tidligere har klart å dekke over.

At man ikke hadde målvakter i verdensklasse, var ingen hemmelighet. Men med solid forsvarsspill har man gitt gode arbeidsvilkår for Torbjørn Bergerud & co i flere mesterskap. Så lenge man har fått de store redningene på de rette tidspunktene, i de rette kampene, så har man tålt at målvaktsspillet har vært varierende gjennom et helt mesterskap.

Men i VM, så ble også forsvarsspillet avslørt som en akilleshæl. Da ble det naturlig nok også lenger mellom redningene.

En nyoperert Magnus Gullerud satt hjemme i Tyskland og så VM på TV, og det var tydelig at han var savnet som forsvarssjef. Petter Øverby klarte ikke å erstatte ham i den rollen. Da magesjau satte Christian O’Sullivan utenfor åpningskampen mot Frankrike, så fikk en tydelig se at man manglet bredde i troppen.

Uten de to beste forsvarsspillerne ble det tap for Frankrike. Seier i den kampen ville gitt Ungarn i stedet for Spania i en kvartfinale. Det er slett ikke sikkert Norge hadde slått magyarene, men sjansene hadde nok vært større enn mot Spania, som har et mentalt balletak på Norge.

Men det var ikke bare i forsvar Gulleruds fravær var merkbart. For uttellingen fra linjespillerposisjon var alt annet enn god.

Veteranen Bjarte Myrhol kom til VM etter nesten et halvt år på sidelinjen med en skulderskade, mens Petter Øverby knapt hadde vært over midtbanen i klubblaget Erlangen så langt i sesongen. Og det var merkbart at de to ikke hadde vært mye i avslutningssituasjoner den siste tiden.

21 mål på 38 avslutninger var fasit fra de to - i den posisjonen man forventer høyest uttelling. 55 prosent av skuddene deres gikk i mål. Det er langt under det en bør forvente når en får skyte alene med målvakt fra seks meter.

Legg til at det norske angrepsspillet i altfor stor grad ble sentrert rundt Sander Sagosen, så ble Norge litt for enkle å forsvare seg mot.

Sommerens OL ble heller ikke noen suksess dersom en ser utelukkende på resultatlisten. Men bortsett fra et skikkelig feilskjær mot Tyskland, som førte til at man fikk Danmark i kvartfinalen, så var ikke Norge svake i Tokyo. Man slo blant andre Frankrike, som nå kan kalle seg olympiske mestere.

Norge ble feid av banen av Danmark i generalprøven til EM. Etter den kampen ble det konkludert med at Danmark blir europamestere og at mesterskapet blir en skuffelse for Norge. Flere har til og med slått fast at tiden der Norge kunne kjempe om medaljer i mesterskap er forbi.

Men nå er de der de var da de tok tre mesterskapsmedaljer i årene 2017 til 2020 - i utfordrerposisjon!

Da var Norge et godt lag som ikke hadde noe å bevise, men som på sitt beste kunne slå alle. Å være tilbake i den posisjonen bør være en gave og en drømmesituasjon for Christian Berge og hans utvalgte. Det kler denne gjengen mye bedre enn å dra til et mesterskap med stort forventningspress.

Det er noen endringer i den norske troppen. Sentrale spillere som Magnus Abelvik Rød og Gøran Søgard Johannessen er ute med skader, mens Bjarte Myrhol og Magnus Jøndal har lagt opp.

Men Abelvik Rød var ikke med i fjor heller, mens Søgard Johannessen kom halvskadet og usikker til VM. Likevel ble Norge regnet som det beste laget før mesterskapet. I OL var Søgard Johannessen ute, mens Abelvik Rød ble skadet. Så Norge har klart seg uten disse to før.

Gullerud var tilbake til OL, men var ikke i sin beste form da. Han var likevel en klar oppgradering på Myrhol og Øverby. Gullerud spiller nå sin beste håndball i karrieren i Magdeburg. Han har fått mer tillit i angrep enn tidligere, og er faktisk blant spillerne med aller høyest uttelling på skuddene sine i hele Bundesliga. Det er musikk i mine ører i hvert fall. For dersom motstanderne må sikre seg mot innspill til linjespiller, så vil det bli mer rom for Sagosen bak på banen. Og en slipper ikke verdens beste håndballspiller ustraffet til fra ni meter.

I Jøndals sted så er det endelig tid for Sebastian Barthold. 30-åringen har herjet i Champions League for Aalborg de siste årene, men har vært et tredjevalg på landslaget. Nå får han muligheten til å vise hva han duger til i mesterskap. Og se ikke bort fra at han kan bli en joker for Berge i Slovakia og Ungarn. Norge er i hvert fall ikke dårlig stilt med ham og Alexander Blonz ytterst til venstre.

Vetle Eck Aga er hentet inn til sitt første mesterskap. En kar en neppe kommer til å se mye på motstanders banehalvdel i EM, men som likevel kan vise seg å bli gull verdt. Bodøværingen har utviklet seg til en forsvarsspiller av internasjonalt format i svenske Sävehof, og sammen med Gullerud vil han styrke den norske defensiven fra VM.

Men bredden i den norske troppen er ikke stor nå heller. Det blir igjen mye ansvar på Sagosen, O’Sullivan og Harald Reinkind i angrep. Den trioen må være i form dersom Norge skal ha håp om å gjøre det godt i EM. Litt betryggende er det at Kent-Robin Tønnessen er i ferd med å finne tilbake til god gammel form etter overgangen til Pick Szeged.

Er det en jeg savner i EM-troppen, så er det Tobias Grøndahl. Og da Gøran Søgard Johannessen måtte melde forfall, så tror jeg Berge angret på at han ikke tok med Elverum-spilleren i bruttotroppen sin, selv om han neppe noen gang kommer til å innrømme det.

Grøndahl har vært en åpenbaring i Champions League i høst. Og han er en spiller som kan gjøre det overraskende og er i stand til å se muligheter når grunnspillet ikke fungerer. En spillertype fjorårets VM-tropp savnet sårt. Han trenger minimalt med plass og er nådeløs i satsingene sine. Når motstanderne ofrer to forsvarsspillere for å stoppe Sagosen, så ville det vært drømmeforhold for Grøndahl. Det får vi vente til VM neste år med å få se.

Når alle avskriver Norge i medaljekampen, så glemmer de at veien til semifinalen ble rullet ut som en rød løper da man trakk grupper og viderespill.

Slovakia, Russland og Litauen er motstandere i gruppespillet, og er alle lag Norge skal slå. Og med full pott med seg inn i hovedrunden, så er det faktisk gode muligheter for å komme til en semifinale. Det passer også Norge godt å starte mesterskapet med tre kamper der man ikke nødvendigvis må prestere på sitt aller beste for å vinne, men samtidig kan spille på seg selvtillit.

Russland blir nok den tøffeste testen, men den gamle håndballsupermakten er ikke det den en gang var, og på papiret skal Norge være et klart bedre lag.

I hovedrunden er det ingen tvil om at Sverige blir den tøffeste testen. Glenn Solbergs gutter har markert seg sterkt de siste mesterskapene, men fikk seg en liten nedtur i OL. Sverige er i utgangspunktet storfavoritt mot Norge, men på en god dag er det slett ikke umulig for Norge å tukte «söta bror».

Spania og Tyskland er nok de øvrige utfordrerne til de to semifinaleplassene. Tyskerne stiller sterkt svekket. Alfred Gislason har et helt landslag sittende hjemme. Det er ingen Hendrik Pekeler, ingen Fabian Wiede, ingen Paul Drux, ingen Jannik Kohlbacher, ingen Uwe Gensheimer, ingen Steffen Weinhold, ingen Patrick Groetzki, ingen Juri Knorr.

Spania er liksom laget Norge «alltid» taper for, men sjansene for å slå dem vil nok aldri bli større enn i dette mesterskapet. De er så vidt i gang med generasjonsskiftet sitt. 40 år gamle Raul Entrerrios er blant andre erstattet av tre år yngre Antonio Garcia. I tillegg er forsvarssjef Viran Morros, playmaker Daniel Sarmiento og linjespiller Julen Aguinagalde også borte. Men det som virkelig svekker dem er at brødrene Alex og Daniel Dujsjebajev går glipp av EM på grunn av skader.

Kombinasjonen av null forventningspress og en svært overkommelig vei, gjør at sjansene for semifinaleplass nok er mye større enn mange både tror og håper. Og i en semifinale kan alt skje, bare man slipper å møte de kommende europamesterne fra Danmark.

Så mens alle andre velger å være skeptiske og pessimister før EM, så tror jeg norske gutter med lave skuldre og brede smil kan overraske mange. Det gjenstår bare å se om det er nok kvalitet i troppen til at det kan holde til medaljekamp. Men dette blir uansett veldig gøy.