145.000 nordmenn mangler fastlege. Illustrassjonsfoto.
145.000 nordmenn mangler fastlege. Illustrassjonsfoto. Foto: Simen Askjer / TV 2

Er ikke vanskelig å forstå at mange leger vegrer seg for å gå inn i dette

Norge har høyest legedekning i Norden og er på statistikktoppen i Europa.

Likevel står cirka over 145.000 norske innbyggere uten fastlege.

Også pasienter som i dag har fastlege, men som vil benytte seg av sin lovmessige rett til å bytte, må belage seg på venting.

Når fastlegene er selve inngangsdøren til helsetjenesten for pasientene, kan ikke denne døren være låst eller første åpne om tre eller fire måneder.

Bytteproblemet fikk jeg selv erfare da jeg flyttet fra Oslo til Bergen.

Jeg sjekket alle leger og lister i bergensområdet, men det viste seg at ingen hadde ledig plass.

Først gav jeg opp og utsatte hele greien, men til slutt fant jeg en lege med moderat venteliste og søkte om å bytte via Helsenorge.no.

I mellomtiden måtte jeg benytte meg av privat legetjeneste. Dette kostet selvsagt dyrt, særlig sett i lys av at jeg som skattebetaler allerede har betalt for min rettighet til et offentlig fastelegetilbud.

Får ikke legetime

Verre er det i mange småkommuner og distrikter.

Fordi disse kommunene ikke klarer å fylle ledige fastlegehjemler eller rekruttere nye leger, er det mange pasienter som enten ikke får legetime overhode eller må reise langt for å få tilgang til den konsultasjonen de har rett på.

Så hva er det politikerne, helsemyndighetene og kommunene ikke evner å løse når det gjelder fastlegeordningen?

Regjeringen prøver seg ved å øke bevilgningene i statsbudsjettet for 2022 med noen hundrede millioner kroner, men både fagmiljøene og interesseforeninger påpeker at denne medisinen er langt fra tilstrekkelig.

Pengene fremstår som dråper i havet, samtidig som rekrutteringen til allerede ledige hjemler er for dårlig.

Høyt arbeidspress

For hvis man allerede har mange ledige stillinger i en kommune som ingen søker på, så hjelper det fint lite på problemet å opprette enda flere.

Da må man spørre seg om ordningen er god nok og hva som skal til for at nok leger velger fastlegeyrket, fremfor sykehusene, private legekontor og sykehus, konsulentbransjen, legemiddelindustrien osv.

For mange erfarne leger velger nå å forlate fastlegejobben, blant annet grunnet høyt arbeidspress, for mange administrative oppgaver og følgelig lange dager.

Samtidig som gjennomsnittsalderen blant fastlegene begynner å bli høy, mange er over 60 år, som igjen gjør at pensjoneringstallene i dag og framover er uunngåelige.

Dermed forsterkes rekrutteringsutfordringen ytterligere. Mange ledige fastlegehjemler får ikke søkere blant yngre leger.

Mange av dem er kvinner, blant annet forklart ved at medisinstudiene det siste tiåret har hatt flest kvinnelige studenter.

Lange arbeidsdager som ikke kan kombineres med familie, barn og fritid lokker tydeligvis ikke.

Slik legestillinger med normalarbeidstid, fast lønn og gode pensjonsordninger i større grad gjør for mange.

Krav på

I dagens modell må man som fastlege kjøpe seg inn i egen «bedrift», betale kommunen for pasientlister, gjerne til en samlet pris fra en halv million og opp til en drøy million.

Det betyr at man må sette seg i gjeld, for deretter ha bedrifts- og arbeidsgiveransvar ved siden av oppgavene med egne pasienter og pasientadministrasjon.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange leger vegrer seg for å gå inn i dette.

Så på tross av at Norge er blant landene i verden som bruker mest ressurser på helse og har flest leger per innbygger, ser det ut som vår fastlegeordning spiller fallitt og ikke gir pasientene den hjelpen vi gjennom våre pasientrettigheter har krav på.

Store pengebeløp og enda flere legestillinger kan sikkert bøte på noe, men mye tyder på at selve modellen må gjennomgås og fornyes.

Løsninger som gir en arbeidssituasjon som yngre leger ønsker seg, kanskje ansatt som fastleger på offentlige legekontor i kommunene, der de har fast lønn, 40 timers uker, mindre økonomisk risiko/gjeldsbyrde, mindre personlig driftsansvar og færre administrative oppgaver.

Dette er selvsagt bare eksempler på mulige endringer, men poenget er at de ansvarlige på ulike nivåer bør foreta seg noe. Og det bør skje raskt.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert