Mening

«Hyttepalassene fortjener ikke krisestøtte»

Det er rett og rimelig at krisepakker ikke går til luksusforbruk. Og nettopp dette finner vi stadig mer av både i den norske fjellheimen og langs kysten.

Det er mange som fortjener sympati i disse tidene med ekstreme strømpriser, men når Norges hytteforbund klager over at statens krisepakke ikke kommer hytteeierne til gode, så sier det stopp for meg.

Det er rett og rimelig at krisepakker ikke går til luksusforbruk. Og nettopp dette finner vi stadig mer av både i den norske fjellheimen og langs kysten.

Se Trædal møte Norges hytteforbund til debatt i videovinduet øverst i saken.

Flombelyser i vintermørket

Jeg er også blant de heldige som har tilgang til hytte, bygd etter enkel standard av bestefar. Siden den gang har stadig flottere hytter dukket opp i området. Da jeg vokste opp var litt av poenget med hytta at det skulle være enkelt og primitivt. De idealene er forkasta for lenge siden.

Enkle hytter som ligger lavt i terrenget uten innlagt strøm og vann er erstatta av boligfelt med hyttepalasser som er satt opp på en flat grushaug i et sprengt terreng. På min siste tur på familiehytta på fjellet var det vanskelig å gå glipp av de to nyeste nabohyttene, flombelyste som de lå i vintermørket med utelys installert langs veggene.

Naturligvis er ikke lys den største kilden til strømforbruk, men dette er en god illustrasjon på hva slags idealer disse hyttene er bygd etter. Flere av dem er staselige toetasjers fjellhus på størrelse med romslige eneboliger, og et tilsvarende oppvarmingsbehov. Enkelte har elektrisk oppvarma badestamp ute.

Denne standarden forventer nordmenn nå på hyttefelt over hele landet.

Alt dette har en kostnad for naturen og klimaet. Når alle skal kjøre til hver sin hytte, blir det mye bilkjøring. Hyttefeltene i seg selv legger beslag på noe av den flotteste naturen vår, og skaper økt press på naturen indirekte, ved å øke behovet for fornybar strøm.

Presser det lokale strømnettet

Norske hytter tapper det norske strømnettet for 2,4 terrawattimer strøm i året. Det er over fire ganger så mye strøm som alle elbilene i Norge forbrukte i 2020. Det har gått så langt at hyttefeltene presser det lokale strømnettet i kommunene til bristepunktet.

Det aller mest tragiske er hvordan hytte-drømmen bidrar til å ødelegge nettopp den naturen vi drar til hytta for å oppleve. Vi nærmer oss nå en halv million hytter her i landet, og antallet øker. Utbyggingstakten er fire ganger høyere i dag enn på midten av 80-tallet, og standarden øker og øker.

Hvor mange nye elver må vi demme ned og hvor mange fjell må vi pepre med vindturbiner for å tilfredsstille nordmenns ønske om å komme «ut i naturen»? Hvor mange motorveier skal bygges over natur og matjord for at nordmenn skal få komme raskere til hytta? Hvor mange fjellsider skal lyses opp som små byer av hytteeiere på jakt etter roen i fjellet?

Å eie ekstra lite hus på fjellet eller ved sjøen er et enormt privilegium, ikke minst under en pandemi. Jeg føler meg veldig heldig som har tilgang til hytte selv. Under pandemien har klasseskillet mellom hyttefolket og folk uten tilgang til hytte vært tydelig for alle, særlig i storbyene der restriksjonene har vært tøffe.

Derfor er det definitivt bra at krisepakka til strømkundene ikke er med på å sponse utelys og badestamper på fjellet. Vi lever i et land der mange sliter med å komme inn på boligmarkedet. Da er det vanskelig å ha full sympati med dem som har råd til en fritidsbolig eller to.

Hytteeiere kan ikke kreve støtte til luksusforbruk. I stedet bør vi bruke denne anledningen til å diskutere hvordan vi kan få en bærekraftig bruk av naturen vår som kommer flere til gode, i stedet for den rovdriften som foregår i dag.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert