GULLJENTER: De norske håndballjentene er i Spania for å ta med seg VM-gullet hjem. Foto: Beate Oma Dahle
GULLJENTER: De norske håndballjentene er i Spania for å ta med seg VM-gullet hjem. Foto: Beate Oma Dahle
Mening

Ti grunner til at Norge tar VM-gull

De norske jentene er kanskje de største favorittene til VM-gull. Det er det mange gode grunner til.

Endelig er det håndballmesterskap igjen. I kveld går håndballjentene på banen mot Kasakhstan i Castellon i Spania.

VM har ikke vært Norges favorittmesterskap. For mens EM-gullene har kommet på løpende bånd, så har man bare stått øverst på seierspallen i VM tre ganger.

En må helt tilbake til 2015 for å finne det siste norske VM-gullet. Det er altfor lenge for en nasjon som har dominert internasjonal kvinnehåndball de siste 20 årene. Så nå er det på tide med edelt metall igjen.

Mange holder Norge som den største favoritten til gullet denne gangen, og jeg er slett ikke uenig.

Derfor har jeg trukket frem ti grunner til hvorfor jeg tror Norge er på toppen av håndballverden når vi går inn i julen om knapt tre uker.

1. Norge med fullt lag:
For første gang på flere år kommer Norge til et mesterskap der alle de sentrale spillerne har fått gått skadefri over tid. Den eneste som savnes er Stine Skogrand, som er opptatt med å bære frem en fremtidig Fyllingen-spiller.

Nora Mørks tilsynelatende endeløse skademareritt tok faktisk slutt, og Henny Reistad har også kommet seg etter plagene som holdt henne litt igjen i starten av sesongen.

Både Katrine Lunde og Silje Solberg går inn i mesterskapet uten sykdom eller skader. Å ha begge målvaktene i god form kan bli helt avgjørende utover i VM.

Å ha alle nøkkelspillerne i god fysisk form, er en luksus det er lenge siden Thorir Hergeirsson har hatt. Og det kommer godt med når man jakter på det første VM-gullet siden 2015.

2. Rivalene er svekket:
Som alltid når det spilles OL og annet mesterskap samme år, så er det en del forfall. Frankrike sto øverst på seierspallen i Tokyo og sang «La Marseillaise» i sommer, og etter det gullet fant veteraner som Amandine Leynaud og Alexandra Lacrabere ut at det var like greit å gi seg på topp. De takket for seg på landslaget, og etterlater seg to hull, som Frankrike vil slite med å tette allerede nå i VM.

Men det er ingenting mot hva sølvvinner Russland opplever. Hele ni av 15 jenter fra OL-troppen er borte, og det er ikke hvem som helst som ser VM på TV. OLs beste spiller, Anna Vyakhireva, tok pause fra håndballen på ubestemt tid foran denne sesongen og er således ikke med til Spania. Forsvarssjefen Anna Sen er heller ikke en del av bruttotroppen som ble meldt inn av trener Ljudmila Bodnijeva. Daria Dmitrieva er i bruttotroppen, men er ikke i den endelige troppen. Og det er veldig lite trolig at hun blir hentet inn i løpet av mesterskapet. Det er kanskje russernes tre beste og viktigste spillere. Det vil merkes i medaljekampen.

Men det er ikke bare de to OL-finalistene som stiller svekket. Stjernefallet er stort. Cristina Neagu (Romania), Nerea Peña (Spania), Aniko Kovacsics (Ungarn). Eduarda Amorim (Brasil), Djurdjina Jaukovic (Montenegro) og Andrea Lekic (Serbia) er andre spillere som vil bli sårt savnet i VM.

3. Norge har de beste målvaktene:
Katrine Lunde og Silje Solberg er verdens beste målvaktspar. Ferdig snakket!

Det er vel bare i ishockey at målvakten spiller en like stor rolle som i håndball. Laget med den beste målvakten har en stor fordel, og Norge har to av de aller beste. Frankrike har vært oppe og truet den norske målvaktsdominansen de siste årene, men nå er altså deres ener Amandine Leynaud borte, og Laura Glauser og Cleopatre Darleux er ikke av samme klasse.

Lunde var helt suveren på vårparten, og kanskje den viktigste årsaken til at Vipers Kristiansand gikk til topps i Champions League. Mens Solberg nesten aldri spiller dårlige kamper. Når det drar seg til mot slutten av VM, så nærmest garanterer jeg at Norge kommer til å ha best målvaktsspill.

4. Støtteapparatet:
Mange utlendinger har gjort narr av Norges støtteapparat. De synes det er fascinerende at Norge drar til mesterskap med nesten like mange rundt laget som man har spillere. Denne gangen teller støtteapparatet 14 stykker. Og alle har en viktig rolle i jakten på VM-gull.

Profesjonaliteten og evnen til ikke å overlate noen detaljer til tilfeldighetene har mange ganger vært avgjørende for Norge.

Norge var den første nasjonen som brukte videoanalyse aktivt i arbeidet sitt i mesterskap. Henning Krøger er trolig den i den norske troppen som har sett flest mesterskapskamper. For han har filmet, klippet og analysert hver eneste motstander, og mulige motstander, for Norge i mesterskap siden 2005. Nå er tidligere Sola- og Viking-trener Joar Gjerde hentet inn i analyseteamet, og er den som bidrar med den taktiske analysen inn mot trenerteamet med Thorir Hergeirsson, Tonje Larsen og Mats Olsson.

Og en skal heller ikke undervurdere verdien av å ha et bredt medisinsk apparat med seg. De har mer enn en gang klart å stable spillerne på banen etter smeller, og man har unngått sykdomsutbrudd i troppen når en spiller har fått symptomer på noe.

«The devil is in the details», og ingen er bedre på detaljer enn Norge. Det kan bli den avgjørende brikken i gullkampen.

5. Rutine:
Det er ikke noen førstereistropp Thorir Hergeirsson har med seg til Spania. Norge har faktisk VMs eldste tropp. 29,4 år er gjennomsnittsalderen på de norske jentene. Hele seks jenter har tatt steget inn i 30-årene, mens Katrine Lunde har til og med bikket 40 og vel så det. Så en kan trygt si at det er mer enn nok rutine.

En blir sittende lenge dersom en skal prøve å oppsummere alle medaljene denne gjengen har vært med på å hente hjem til gamlelandet. For dette er en gjeng som har vært med på det meste. De vet veldig godt hva som skal til for å ta gull, og det er lettere å gjenskape noe en har gjort før enn å skulle gjøre noe for første gang. Derfor skal en aldri undervurdere rutine.

6. Revansjelyst:
OL-gull var det store målet for denne gjengen. Det er bare Katrine Lunde og Camilla Herrem som kan skryte på seg å være olympiske mestere, og spesielt for Nora Mørk er det smertefullt. Hun har aldri lagt skjul på at OL-gullet er det. Det er derfor gullet gjengen mangler i samlingen sin. Derfor var nedturen stor da de måtte dra hjem fra Japan med bronsemedaljer.

OL i Paris 2024 blir nok siste sjanse for Stine Bredal Oftedal, Nora Mørk og Solberg-tvillingene, men de trenger å bevise for seg selv at de fortsatt kan gå til topps i mesterskap for å føle at det er verdt å satse i tre sesonger til.

7. «50-50»:
Det er nærmest blitt en vits at Thorir Hergeirsson sier at Norges vinnersjanser er «50-50» før kampstart - uansett motstander. Ingen kan ta ham på fakta. Enten vinner du eller så gjør du det ikke, men selv ikke Hergeirsson mener at Norge og Kasakhstan har like store vinnersjanser i VM-åpningen.

Men det er innarbeidet en mentalitet i spillergruppen der man tar alle motstandere på alvor. Det gjør at Norge nær sagt aldri undervurderer en motstander, og unngår derfor å gå på unødvendige smeller.

Der andre toppnasjoner kan ta foten av gasspedalen i enkelte kamper, som tilsynelatende er uviktige, så kjører Norge på fra start til slutt i mesterskap.

8. Vinnerskaller:
Det ser kanskje ikke så veldig bra ut når Nora Mørk nekter å ta på seg medaljen eller skylder på dommere etter at en gullmedalje har røket. Men det er vel det vi kan kalle baksiden av medaljen hos en vinnerskalle. Du får ikke yin uten yang.

«Vis meg en god vinner og jeg skal vise deg en taper», sa NFL-stjernen Cam Newton etter å ha tapt Super Bowl, og det er noe i det. For disse utøverne er det gull som teller, alt annet er skuffelse. Blir de likegyldige, så forsvinner også noe av stinget og motivasjonen. Og det går igjen utover prestasjonene. Derfor må en akseptere at de største vinnerskallene også kan fremstå som dårlige tapere i minuttene etter at drømmen er knust.

Camilla Herrem og Katrine Lunde har henholdsvis åtte og sju titler med landslaget. Men selv om de er blitt godt voksne kvinner med mann og barn, så er de fortsatt sulten på mer gull. Det er ingen følelse som er bedre enn å vinne, og det driver dem til å legge ned utallige treningstimer for å kjenne på følelsen igjen.

Dette er ikke A4-jenter. Dette er jenter med vinnervilje som går utenpå de fleste, og som er villige til å strekke strikken maksimalt for å nå målene sine. Og selv om de nå står på nederste trinn i Thorir Hergeirssons VM-trapp, der man skal ta et trinn om gangen, så er det bare gull som er godt nok denne gangen.

9. Formtopping:
Ingen er flinkere til å spisse formen til slutten av mesterskap enn Norge, og VM-programmet er perfekt for den norske strategien. Dagen før VM-start kan en i sosiale medier se de norske jentene trene både styrke og løpe intervaller. Og det blir ikke siste tunge økten under mesterskapet. For med Kasakhstan og Iran som motstandere i gruppespillet, kan Norge trygt legge inn noen tøffe treningsøkter for å bygge en formtopp når det drar seg til mot slutten av mesterskapet. Romania uten Cristina Neagu er også et lag Norge skal slå med en treningsøkt i beina.

Dette er en oppskrift som har gitt suksess tidligere. Der man trener tungt inn i mesterskapet og slipper opp treningen etter hvert. Dette er en velkjent måte å bygge overskudd på, og de norske håndballjentene er så gjennomtrente at de tåler å spille kamper dagen etter en treningsøkt.

Der andre nasjoner blir åpenbart slitne og har en dalende prestasjonskurve utover i mesterskapet, så blir Norge stort sett alltid bedre og bedre. Og det kommer godt med når motstanden blir tøffere og tøffere.

15. desember kommer den første virkelige testen. Da er trolig Frankrike eller Russland motstander i kvartfinalen. Da skal de norske jentene slippe løs alt de har bygget opp av overskudd.

10. Henny Reistad:
Etter Veronica Kristiansen, Stine Bredal Oftedal og Nora Mørks inntreden i landslaget, så har Norge vært kjent for sitt hurtige angrepsspill. Ingen har klart å holde følge når Norge har koblet inn turboen. Ulempen har vært at man ikke har hatt noen fullgod plan B når motstanderne har klart å stå mot tempoet.

Thorir Hergeirsson har famlet i blinde når han har forsøkt å spille inn en skytter sammen med Bredal Oftedal og Mørk. Det har rett og slett gått for fort for dem som har fått prøve seg. Emilie Hegh Arntzen har vært den beste løsningen, men heller ikke med henne har timingen vært perfekt.

Men nå kan det se ut til at problemet er løst. For i Henny Reistad har man fått en skytter, som ikke bare holder samme tempo som turborekken, men hun kan også spille forsvar. Det gjør at Hergeirsson slipper å gjøre et bytte forsvar-angrep. Hun gir rett og slett det norske laget en ny dimensjon og gjør Norge enda vanskeligere å spille mot.