TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2
Mening

Vi må snakke om elefanten i rommet

Å være tynn er en forutsetning for å prestere optimalt i utholdenhetsidrett.

Vi må snakke om elefanten i rommet. Vi må snakke om toppidrettens ufravikelige krav og konsekvenser. En av disse konsekvensene er at tusenvis av treningstimer over mange år sannsynligvis vil gjøre at du blir forholdsvis slank. Samtidig er et av idrettens arbeidskrav at du må være nettopp det. Du vil bli tynn og det er en forutsetning for å prestere optimalt i utholdenhetsidrett. Det må vi faktisk snakke åpent om, selv om man risikerer å stikke hånda inn i et vepsebol.

At utøvernes kroppssammensetning er et av mange arbeidskrav kommer vi ikke unna, og derfor må vi begynne å snakke om det på samme måte som vi snakker om O2-opptak, anaerob terskel, teknikk, utstyr og andre arbeidskrav. Først da kan vi virkelig komme oss videre i diskusjonen. Først da vil trollet sprekke og problemet bli en utfordring vi kan løse sammen.

– Det var vondt innerst i hjertet mitt å si det til mamma og pappa

Det er andre som gjør og har gjort en fantastisk jobb med å få idrettens kanskje siste tabu opp og frem i lyset. Jeg hyller jobben som er gjort av både VG og Dagbladet de siste ukene. Samtidig har både Olympiatoppen, ulike særforbund og en rekke utøvere og ledere gjort en skikkelig innsats for å ta tak i dette de siste årene.

Aller mest hyller jeg både aktive og tidligere aktive utøvere som selv har stått frem med sine egne utfordringer knyttet til vekt, enten de er for lette eller for tunge. Dere har opplevd utfordringene, men nå er dere en del av løsningen. Det står det respekt av.

Det stygge trollet sprekker kanskje ikke riktig ennå, men det snakkes i hvert fall om spiseforstyrrelser, vekt og utfordringer i idretten på en annen måte enn tidligere. Det er en veldig god start. Problemene blir ikke borte uten at vi snakker om dem. Da først blir de utfordringer, og utfordringer er noe som kan løses. Spiseforstyrrelser er en av idrettens største utfordringer, og sammen med menneskerettigheter og klima bør dette stå øverst på agendaen i årene som kommer.

– Så bustete at fuglene kan legge reir oppi der

Tiden der man kan late som at dette ikke er et problem er forbi. Vi kan ikke lenger hevde at vi ikke har sett, hørt eller snakket med noen om dette. Gutter og jenter kvinner og menn, utøvere, ledere og foreldre. Vi har alle sett det og vi må alle bidra til å løse utfordringen. Selv har jeg opplevd å se både nære venner, lagkamerater og konkurrenter i idretten slite med dette. I noen tilfeller har jeg tatt grep, og i andre tilfeller skulle jeg ønske at jeg hadde gjort det. Jeg har også fått kjenne på min egen kropp hvordan det føles å være for lett, og jeg har også opplevd å være for tung.

Jeg savner imidlertid at vi snakker om det jeg nå opplever som elefanten i rommet. Alle vet det, men så langt er det ikke så mange som har snakket åpent om det. Jeg savner at flere sier at du faktisk blir tynn av år etter år med tøff utholdenhetstrening, og at dersom du skal gå fort på ski, løpe fort eller sykle fort på øverste nivå må du også være det. Det er det på tide at vi snakker om.

Da først tror jeg vi kan begynne å snakke med hverandre om dette på en måte som både utøvere, ledere, foreldre og andre forstår. Ja, kroppen din vil endre seg over tid når du skal trene knallhardt i mange år, og skal du konkurrere på internasjonalt toppnivå er det faktisk en forutsetning og en naturlig konsekvens at den gjør det.

Marit Bjørgen om den tøffe tiden: – Verden raste litt sammen

Ja, en utholdenhetsutøver på internasjonalt toppnivå må være tynn og såfremt det ikke foreligger medisinske årsaker så vil du sannsynligvis også bli det av all treningen du legger ned. Du må imidlertid ikke være for tynn. Det er da det går fra optimalisering til sykdom. Det er da det går på helsa løs. Det er da det blir et problem, en utfordring som må løses, for er det er langt fra optimalt og direkte farlig å være for tynn - både som idrettsutøver og menneske.

Frem til det punktet handler det imidlertid om toppidrett. Toppidrettens ufravikelige krav. Hver enkelt idretts spesifikke arbeidskrav. Toppidrett handler om hele tiden å flytte grenser for hva som er mulig. Citius, altius, fortius. Raskere, høyere, sterkere, og i enkelte tilfeller også tynnere.

Når du etter hvert når et visst nivå, vil kroppssammensetningen være en av tingene du kanskje må se på. For noen er det O2-opptaket og den anaerobe terskelen som må økes. For andre er det kanskje teknikken og arbeidsøkonomien som er for dårlig. Det er der yngre utøvere og ferske utøvere skal begynne. Når alt dette er på plass, som det for de aller beste ofte er, må man se på detaljene. Vekt kan være en av disse detaljene.

Undertegnede er for tiden på treningssamling i Spania med min ekspertkollega Petter Northug, som i sin tid var ekstremt opptatt av detaljer. Vekt var en av disse detaljene, og her snakker vi åpent om hvordan vekten ble redusert inn mot mesterskap for å optimalisere. Som 32-åring og fortsatt aktiv er en av tingene jeg selv jobber med å optimalisere kosthold og vekt, etter å ha vært et par kilo for tung de siste par sesongene. For oss er dette like naturlig som å øke O2-opptaket eller å stake bedre teknisk.

– Det er vel Ikke bare å knipse i fingrene og bli gravid?

Nylig stod Maren Lundby frem og fortalte at vinterens OL kom til å gå uten henne. Hun sliter med å få kroppen til å spille på lag, og måten hun har løst en krevende mediesak på står til 20 i stil. Aller mest imponert ble jeg da hun sa at hun ikke klarte å bli så tynn som hennes idrett krever. Det budskapet er både riktig og viktig, og er ikke noe mange andre har turt å være åpen om. Hoppsporten er friskere enn på lenge, men kravene blir stadig tøffere.

I dagene i etterkant fulgte skiskytter Vetle Sjåstad Christiansen opp med sin historie om hvordan han har tatt grep for å bli lettere i kroppen, for å tilpasse seg kravene i sin idrett, der hans ekstreme kraft og kapasitet ikke helt har kommet til sin rett. I Sverige satte kanskje en del kaffen i halsen da en tilsynelatende slank Calle Halfvarsson helt åpent fortalte at han måtte ned en 3-4 kilo før vinterens OL, noe som sannsynligvis er helt riktig.

Det er dette som er hverdagen til en toppidrettsutøver. Det tenkes like på sykdom, skader og vekt som en tenker på O2-opptak, teknikk og utstyr, men altfor få snakker høyt om det. Derfor er det kanskje ikke så rart at det tilsynelatende finnes unormalt mange tilfeller av spiseforstyrrelser i idretten. Det er ikke så rart at det bikker over for noen når arbeidskravene en gang er som de er, uten at de snakkes høyt om.

Nettopp derfor må vi være åpne om de faktiske kravene og konsekvensene ved å drive toppidrett. For meg er det elefanten i rommet det nå er på tide å snakke om. Da først kan vi ta neste steg mot en sunnere idrett.