Oslo 20211024. 
«VAR DET VERDT DET» står det på en banner under eliteseriekampen i fotball mellom Vålerenga og Haugesund på Intility arena i Oslo. Flere supportere forlot arenaen i protest mot innføringen av videoassistert dømming fra 2023.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Oslo 20211024. «VAR DET VERDT DET» står det på en banner under eliteseriekampen i fotball mellom Vålerenga og Haugesund på Intility arena i Oslo. Flere supportere forlot arenaen i protest mot innføringen av videoassistert dømming fra 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Stian Lysberg Solum
Kommentar

Kan bli den neste store konflikten i norsk fotball

Hvem skal legge premissene for utviklingen i norsk fotball?

Alle toppklubbene i Norge unntatt Lillestrøm ønsker VAR i Eliteserien. Mange av supporterorganisasjonene er mot, og forrige helg så vi protester mot VAR på flere arenaer i Eliteserien. Det brygger opp til en ny konflikt i fotball-Norge, bare måneder etter at Qatar-debatten ble avgjort på det ekstraordinære fotballtinget. Samtidig pågår også den evige debatten om pyroteknikk på norske tribuner.

Protestaksjonene mot VAR er siste tilskudd på listen over konflikter mellom de organiserte supportermiljøene og fotballens ledere:

  • Fotball skal spilles i helgene
  • Bruk av pyro og påfølgende bøter
  • Sesonger som strekker seg fra februar til desember
  • Manglende åpenhet i NFF
  • Boikott av Qatar-VM

Selv om disse sakene handler om vidt forskjellige ting, har de også mye til felles. Det handler om hvem som skal få definere fotballens utvikling. Det handler om hvor langt supportermakten og medlemsdemokratiet skal strekke seg i norsk fotball, og hvem som skal bestemme spillereglene.

Qatar-debatten åpnet et helt nytt rom for supportermakt og medlemsmakt i norsk fotball. Selv om supporterne som tok initiativ til boikott til slutt tapte, har debatten utfordret maktbalansen i norsk fotball.

Tradisjonelt har supporterne gjerne brukt bannere og aksjoner på og utenfor stadion for å få frem sine standpunkter. Det kan skape engasjement og få mye oppmerksomhet, men den typen aksjoner gir ikke nødvendigvis konkrete resultater. I Qatar-spørsmålet valgte man en annen strategi. Der brukte man fotballdemokratiet ute i klubbene for å nå frem. I stedet for tifo og aksjoner på tribunene var det medlemsdemokratiet og årsmøtene i klubbene som ble nøkkelen.

Overbevist om at det var med vilje: – Ekstremt shady!

Qatar-debatten viste hvordan det norske idrettsdemokratiet kan gi supporterne en helt annen plattform enn likesinnede i mange andre land. Norsk idrett skal være demokratisk styrt og norske fotballklubber kan ikke selges til høystbydende. De skal være medlemsstyrt og er eid av medlemmene. Medlemmene har stemmerett på årsmøtet og kan påvirke klubbens beslutninger.

Det er viktig å påpeke at man ikke nødvendigvis kan sette likhetstegn mellom medlemmer og supportere. Selv om mange norske toppklubber samarbeider tett med de offisielle supporterforeningene er ikke supporterforeningen en del av klubben. Klanen er en uavhengig supporterforening, men mange av medlemmene der er også medlem av Vålerenga Fotball Elite. Som medlemmer av klubben har disse både stemmerett og forslagsrett på årsmøtet.

Qatar-debatten har gitt mange supportere blod på tann. I diskusjonen om VAR ser vi nå at supporterforeninger samarbeider på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Plutselig står Klanen, Bataljonen og Godsetunionen på samme side. Denne forbrødringen har vi også sett både i Qatar-spørsmålet, debatten om pyro og motstanden mot kamper midt i uka.

For mange av de stående, syngende supportere henger disse sakene tett sammen. Både Qatar og VAR har blitt symboler på en fotball som beveger seg vekk fra “vanlige folk”, en fotball der supporterne settes på sidelinja.

Kampen mot den moderne fotballen er en viktig del av manges supporteridentitet og har skapt et fellesskap blant mange av de ivrigste supporterne. Disse supporterne representerer ikke nødvendigvis flertallet av norske supportere, men mitt inntrykk er at de er ganske representative blant de organiserte supporterne og supporterne på sangfeltene.

Rødt kort!

Derfor tror jeg vi kommer til å se en supporterbevegelse som i stadig større grad utfordrer både klubbene, NFF og Norsk Toppfotball. Kampen mot VAR kan fort bli den neste store konflikten i norsk fotball.

VAR skaper et voldsomt engasjement for mange av de mest ihuga tribunesupporterne fordi VAR endrer arbeidsforholdene på tribunen. Det angår mange av supporterne direkte fordi VAR så synlig påvirker spillet og vil kunne endre hvordan man oppfører seg på tribunen.

Samtidig er VAR først og fremst et arbeidsverktøy for dommerne. Det er på ingen måte gitt at supportere skal få bestemme hvilke verktøy dommerne skal ha tilgang til. Klaging på dommerstanden har vært høylytt og konstant denne sesongen. Etter kamp blir gjerne dommerne konfrontert med utallige repriser i sakte film som viser akkurat hvorfor de tok feil i en kampavgjørende situasjon. Repriser de fleste unntatt dommeren får tilgang til allerede mens kampen pågår.

For noen kan det være vanskelig å se de prinsipielle skillelinjene mellom VAR og andre hjelpemidler som samband, mållinjeteknologi og fjerdedommere. Likevel vekker VAR langt sterkere følelser blant folk. Og de som er mot VAR er gjerne veldig mye mer innbitte i sin motstand enn de som er for VAR er i sin støtte. Det preger selvsagt debatten.

Debatten bærer også preg av at rammene for supportermakt og medlemsdemokrati i norske fotballklubber fortsatt ikke helt har funnet sin form. Klubbene er ikke nødvendigvis rigget for en medlemsmasse som i større grad vil involvere seg direkte i små og store beslutninger. Man har ikke alltid organisasjonskulturen og kjørereglene som trengs for å håndtere denne typen saker på en optimal måte.

Etter å ha lest vedtektene til flere norske toppklubber er det vanskelig å finne tydelige retningslinjer for hvilke type saker styret kan håndtere fortløpende etter eget skjønn og hvilke type saker som krever årsmøtebehandling, at det innkalles til medlemsmøter eller andre former for involvering av medlemmene i saksbehandlingen. Det er på ingen måte noen selvfølge at VAR er en sak som krever årsmøtebehandling, men jeg er heller ikke overrasket over at protestene mot prosessen kommer i en sak som er så kontroversiell i enkelte supportermiljøer.

Når man ikke har en felles forståelse av hvilke type saker som bør behandles av medlemmene, vil denne typen dilemmaer dukke opp med jevne mellomrom. Ulike mennesker i en fotballklubb vil gjerne ha ulike meninger om hvilke saker som er så viktige eller prinsipielle at de bør opp til votering eller krever et medlemsmøte der alle medlemmene får muligheten til å uttale seg.

Rødt kort etter grisetakling

I organisasjoner der deltakelsen på årsmøtene ofte har vært ganske lav, åpner årsmøtebehandling av kontroversielle saker også muligheten for at strategisk mobilisering fra en av sidene kan få store utslag. Hvis saker derimot ikke behandles i et formelt organ, har man en risiko for at de som roper høyest får legge premissene for debatten, mens en stille majoritet ikke blir hørt.

Jeg tror norsk fotball gjør klokt i å ta disse utfordringene på alvor. Det å etablere ryddige prosesser for påvirkning og hvordan beslutninger tas, der alle er kjent med kjørereglene og man har en felles forståelse av hvem som bør få være med i dialogen på hvilke avgjørelser, vil være en styrke for norsk fotball. I en tid der fotballens utvikling har blitt en kamparena, er alle tjent med at prosessene blir så ryddige som mulig.

Klimaet for å skape gode tapere - og vinnere - blir bedre om alle føler at debatten og saksbehandlingen har vært fair.

Artikkelforfatterens samboer er styremedlem i Klanen. Artikkelforfatteren er også ansatt i TV 2, og TV 2 har tilbudt å tilrettelegge en VAR-løsning for norsk fotball.

Relatert