Det er behov for en lovendring, mener spesialist i psykiatri Bjørn Brekke. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
Det er behov for en lovendring, mener spesialist i psykiatri Bjørn Brekke. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
Mening

Er det en menneskerett å være gal?

Det må inntre en plikt til å motta nødvendig helsehjelp i psykisk helsevern.

Norge rystes med ulike mellomrom av dramatiske hendelser, drap forårsaket av mennesker i total psykisk ubalanse.

I etterkant av slike drap preges nyhetsoverskriftene av at dette var en varslet katastrofe, i betydningen av at gjerningspersonen har vist en adferd over tid som har resultert i tidligere lovbrudd og på ny virket skremmende og uforståelig på omgivelsene.

Trenger en lovendring

Eksempler som det såkalte «trikkedrapet i Oslo», «øksedrapet i Haugesund» og «pil- og bue-drapet» i Kongsberg aktiverer denne diskusjonen.

Jeg mener vi trenger en lovendring.

Først noen betraktninger om begrepet gal. Betydningen av ordet har variert oppover i historien fra annerledestenkende, synske, hekseprosesser, etc.

I vår tid og i strafferettslig forstand, er begrepet i de fleste tilfeller begrenset til begrepet psykose/alvorlig sinnslidelse.

Dette begrepet brukes dersom personen har vrangforestillinger, har realitetsbrist og oftest psykosesymptomer som syns-og eller hørselshallusinasjoner.

I strafferetten medfører en psykosediagnose, at personen ikke kan straffes, men kan dømmes til behandling og forvaring.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

I sivilretten er dette annerledes. En psykotisk person er ansvarlig for sine handlinger, for eksempel kontraktsinngåelse med unntak om situasjoner der det er åpenbart at dette er sinnssykelig motivert.

«Badness og madness»

Dette er noe av bakgrunnen for at psykotiske gjerningspersoner kan gjenta straffbare handlinger. Politiet beskriver slike personer som «tikkende bomber» som politiet ikke kan straffe fordi de er syke , mens behandlingsapparatet påstår at de ikke er syke nok til å tvangsbehandles eller behandle dem mot sin vilje.

Det er disse problemstillingene som diskuteres i alle medier hver gang en alvorlig straffbar handling er utført av en psykotisk person.

Det er stor forskjell på badness og madness.

Straffbare handlinger som konkluderes som badness, kan straffes. Madness gir fritak for straff.

Det er i prinsippet en menneskerett å være psykotisk, gal eller alvorlig sinnslidende og ikke ville la seg behandle. Dette prinsippet gjelder for de fleste somatiske sykdommer.

Enhver kan fritt si nei til behandling dersom en er rammet av alvorlig sykdom. Dette er i og for seg relativt lite kontroversielt.

Hva er en menneskerett?

Problemet vi nå diskuterer er om det kan ansees som en menneskerett å nekte psykiatrisk behandling, dersom sykdommen er medvirkende årsak til straffbar handling. Slik praktiseres loven i dag og derfor har ofte psykotiske overgripere eller voldsmenn en tidligere voldsproblematikk.

Forslag til løsning:

Det er nødvendig å vise til strafferettslig praksis vedrørende begrepet patologisk rus: Personer kan gjøre straffbare handlinger fordi de har reagert uforutsett pga beruselse.

Noen reagerer såkalt patologisk på f.eks alkohol. Dersom dette defineres som patologisk rus, gis straffefrihet eller rabatt. Dersom personen på nytt, ved en senere anledning, gjør noe straffbart på grunn av sin patologiske rus, gis det ingen formildende strafferettslig reaksjon. Personen var kjent med tidligere patologiske reaksjon, og må derfor selv ta ansvar for sine handlinger.

Dette burde også gjelde psykotiske lovbrytere.

Må dømmes til psykisk helsehjelp

Dersom en psykotisk person gjør et alvorlig lovbrudd bør vedkommende tilbys behandling. Dersom vedkommende takker ja til behandling, bør psykisk helsevern være forpliktet til å gi behandling. J.fr. Reglene for “ Rett til nødvendig helsehjelp”.

Dersom en person ikke ønsker behandling og gjør en ny alvorlig straffbar handling, bør han dømmes til tvungen psykisk helsehjelp. Dette kan skje i form av poliklinisk samtale-behandling i kombinasjon med antipsykotisk behandling hver 14. dag.

Nevroleptikabehandling (medikamentell behandling mot psykose) i form av depotinjeksjoner kan være aktuelt.

Dette vil være det beste for pasienten som allerede har vist at han ikke visste sitt eget beste. Dersom tilstanden ikke er under behandlingsmessig eller adferdsmessig kontroll, må personen innlegges i lukket psykiatrisk avdeling. Det vil i tilfelle også være det beste for samfunnet.

Det er få ting som klarere predikerer fremtidige lovbrudd, enn tidligere psykotiske personer med en tydelig lovbruddshistorikk.

Ingen menneskerett å være gal

Kortversjonen og konklusjonen av mitt innlegg er således:

Det er en menneskerett å være gal/psykotisk eller på annen måte alvorlig syk og samtidig ha rett til å si nei til behandling av den alvorlige sykdommen.

Det bør IKKE være en menneskerett å være gal/psykotisk eller på annen måte alvorlig syk, dersom sykdommen tidligere har resultert i alvorlig straffbar handling.

Samfunnet må ta bort denne “menneskeretten” både for personens skyld og til samfunnets beste. Det bør være en menneskerett å leve i et land som gjør sitt ytterste for å forhindre at syke personer får utføre repeterende straffbare handlinger med etterfølgende manglende respons fra rettsystemet.

Loven må endres slik at det i slike tilfeller ikke kun dreier seg om «rett til nødvendig helsehjelp» i psykisk helsevern.

Det må inntre en plikt til å motta nødvendig helsehjelp i psykisk helsevern.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert