HØYDE ELLER IKKE HØYDE?: Det er det store spørsmålet. Foto: Terje Pedersen
HØYDE ELLER IKKE HØYDE?: Det er det store spørsmålet. Foto: Terje Pedersen
Mening

Når Klæbo reiser til høyden, bør det blinke i varsellampene

De norske allroundherrene står over nok en høydesamling. Har Nossum & Co. skjønt noe ingen andre har skjønt, eller tar de rett og slett en sjanse i OL-oppkjøringen?

De siste årene har de norske allroundgutta av flere årsaker knapt trent i høyden. At verden har vært gjennom en pandemi har naturligvis gjort sitt. Samtidig har de siste mesterskapene gått i lavereliggende strøk. Dermed har de norske herreløperne valgt å lade opp til mesterskap på hjemmebane.

Suksessen kan ingen ta fra dem, med fantastiske resultater og så mange gullmedaljer at de har blitt anklaget for å ødelegge interessen for sporten. Det er vanskelig å se at de kunne vært så mye bedre. Litt av sjarmen med trening er for øvrig at man aldri vet om man ikke kunne vært enda bedre, eller dårligere, om ting ble gjort annerledes.

SKEPTISK: TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad er skeptisk til allroundlagets valg.. Foto: Olof Andersson/TV 2
SKEPTISK: TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad er skeptisk til allroundlagets valg.. Foto: Olof Andersson/TV 2

Å gjøre ting annerledes er nettopp det allroundlaget velger å gjøre nå. Nå tar de i mine øyne en unødig sjanse. Før et OL i høyden, der mange av dagens landslagsløpere faktisk ikke har all verdens erfaring, burde man valgt å forberede seg ekstra nøye. Nossums menn burde vært med Klæbo, Johaug & Co. til høyden før sesongstart.

Klæbos tips: – Kropp selger jo

Tar en unødig sjanse

Å trene i høyden gir for ordens skyld ingen garanti for OL-gull. De lærde strides faktisk om høydetrening isolert sett gir noen treningseffekt utover selve treningen du gjør der nede. Å tilvenne seg høyden er imidlertid alle enige om at er viktig, såkalt høydeakklimatisering, og det er i grove trekk det allroundlaget ser ut til å satse på i år.

En lengre tilvenningsperiode før OL skal igjen sørge for norsk storeslem. Spørsmålet er imidlertid om det er nok. Undertegnede gjør som norske og utenlandske konkurrenter, og heller mot nei. De norske allroundgutta ville hatt godt av flere høydedøgn, enda mer erfaring og fred og ro til å forberede seg til OL.

For er det noe du er helt sikker på å få gjennom høydetrening, så er det fred og ro til å forberede deg optimalt. Fred og ro til å trene, spise og sove er kanskje den viktigste effekten ved å reise to-tre uker til høyden. I tillegg kommer erfaringene med hvordan kroppen responderer på hard og rolig trening høyt over havet, samt kroppens evne til å tilpasse seg høyden.

Klæbo har rådført seg med Northug

Når attpåtil Johannes Høsflot Klæbo, den av de norske løperne som utad kanskje har vært mest skeptisk til høydetrening, velger å reise til høyden, bør det blinke i varsellampene. Høsflot Klæbo er faktisk den aller største konkurrenten til de norske allroundgutta, mannen de MÅ bli kvitt før spurten.

At langrennssportens mestvinnende utøver de siste årene har innsett at han trenger mest mulig tid i høyden for å lykkes i Beijing-OL, så mye tid at han forlenger landslagets samlinger, burde i utgangspunktet vært nok til at resten fulgte etter. Det hadde vært interessant å høre diskusjonene internt i landslaget om dette, for her sier i praksis både de som reiser til høyden og de som lar være at de andre gjør feil valg på veien mot OL.

Bestilte eplejuice i god tro. Så kom sjokkregningen

Johannes Høsflot Klæbo har før årets sesong rådført seg med Petter Northug, som i sin tid rådførte seg med blant andre Ole Einar Bjørndalen. Felles for alle disse er at de har er og har vært best i verden i sin idrett, og alle har de prioritert knallhardt mot sesongens hovedmål. Glem heller ikke at Therese Johaug sverger til høydetrening, også i år, på samme måte hennes tidligere lagvenninne Marit Bjørgen også gjorde. Hele denne gjengen har fulgt den norske vinnerresepten, oppskriften som på starten av 90-tallet gjorde Norge til verdens beste vinteridrettsnasjon. Nå utfordres denne modellen av deler av det laget som står for aller flest gullmedaljer.

Har Nossum & Co. skjønt noe resten av feltet ikke har?

Vender man blikket vekk fra Norge og ut i verden, kan man se på hva de tøffeste konkurrentene gjør. Aleksandr Bolsjunov og Iivo Niskanen er kanskje de første navnene som dukker opp i bakhodet på de norske gutta når høstens tøffeste intervalløkter skal gjennomføres. Da kan de samtidig være klar over at begge disse nærmest bor i høyden frem mot OL. Det finnes faktisk ikke én eneste reell konkurrent til de norske allroundgutta som ikke er mye i høyden før vinterens Beijing-OL. Jeg skjønner rett og slett ikke at allroundgutta tør å bli hjemme.

Kanskje er det ikke frykten for utenlandske konkurrenter som er størst? Kanskje er de norske allroundgutta først og fremst bekymret for at mye høydetrening på senhøsten skal gjøre at norske konkurrenter kommer i bedre form til sesongstarten på Beitostølen? Aldri før har sesongstarten betydd mer før et OL, med rekordsmå kvoter og få renn å vise seg frem på blir det livsviktig for de utenfor lag å vise seg frem fra første stavtak.

Forklarer hva som skjedde før sjokk-kjøpet

Landslagsgutta har imidlertid ingenting å bekymre seg for. Ikke bare har de tilnærmet friplass i verdenscupen før jul. Allroundgutta er tatt ut på landslaget nettopp fordi det er denne gjengen som i utgangspunktet skal til OL, og på veien dit skal de forberede seg best mulig. At de da ikke velger å gjøre det som fremstår som det tryggeste og beste alternativet med tanke på høydetrening er vanskelig å forstå.

Alternativt er det så enkelt som at Nossum & Co. har skjønt noe resten av feltet ikke har skjønt. Da kan det hende vi må omskrive den norske gulloppskriften for godt.

Relatert