Jonas Gahr Støre under fremleggelsen av Hurdals-plattformen Foto: Torstein Bøe
Jonas Gahr Støre under fremleggelsen av Hurdals-plattformen Foto: Torstein Bøe
Mening

Dette er skolen Støre arver etter åtte Høyre-år

Historisk mange elever fullfører videregående skole, 4. og 5. klassingene leser bedre, karakterene øker mest hos elever med foreldre uten utdanning og det er flere kvalifiserte lærere i norske klasserom

Det er skolen Støre arver.

En god skole er vår viktigste sosialpolitikk fordi en skole hvor elevene trives, mestrer og lærer det de skal bidrar til at alle uavhengig av bakgrunn kan leve gode og selvstendige liv.

Arbeidslivet krever mer og mer formell kompetanse.

Det kom tydelig frem i fjor vår da koronakrisen rammet og rundt 400 000 nordmenn ble kastet ut i usikkerhet.

Henrik Asheim er forsknings og høyere utdanningsminister og representerer Høyre. Foto: Frode Sunde / TV 2
Henrik Asheim er forsknings og høyere utdanningsminister og representerer Høyre. Foto: Frode Sunde / TV 2

De som stod først i permitteringskøen var mennesker med lav eller ingen formell kompetanse og unge mennesker som akkurat hadde fått en fot innenfor arbeidslivet.

Svaret vårt på krisen var utdanning og kompetanse på alle nivåer fra grunnopplæring til høyere utdanning.

Men utdanning og kompetanse er ikke bare svaret på økonomiske kriser.

Utdanning og kompetanse er svaret på de langsiktige utfordringene Norge står overfor, ikke minst for den enkelte som skal få god og varig tilknytning til arbeidslivet, istedenfor å havne i utenforskap.

Lærerløft

Da er det bra at flere piler peker i riktig retning. Den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er læreren.

Derfor har Høyre gjennomført et lærerløft i regjering. Grunnskolelærerutdanningene har blitt femårige med rom for mer faglig fordypning, mer praksis og økt lønn når studentene er ferdigutdannet.

Vi har innført krav om karakteren fire i den enkleste formen for matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

Vi har stilt krav om at lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk skal ha nok studiepoeng i fagene samtidig som vi har stilt opp med å gi historisk mange lærere tilbud om etter- og videreutdanning i disse fagene.

Og vi har innført nye karriereveier i skolen som lærerspesialister som skal bidra til å beholde flere flinke lærere i norske klasserom.

Faglig sterkere

Siden Høyre kom i regjering har det kommet 4500 flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom.

Vi ser også at firerkravet i den enkleste formen for matematikk virker. En undersøkelse av sammenhengen mellom økt karakterkrav og mål på gjennomføring viser at studentene i større grad gjennomfører studiet etter endringen.

Ikke bare får du lærere som er faglig sterkere i matematikk, men du får også flere lærere ut i norske klasserommet.

Men hvordan går det med de skolen er til for, nemlig elevene? Den internasjonale PIRLS-undersøkelsen viser at 4. og 5.klassingene leser bedre, og de ligger over det internasjonale snittet.

Jentene leser noe bedre enn guttene, men minoritetsspråklige elever leser bedre nå enn de gjorde i 2011.

Går i arv

Elevene går ut med bedre snitt fra 10. klasse og karakterene øker mest hos de med foreldre uten utdanning. Men fortsatt går den sosiale bakgrunnen for mye i arv i norsk skole.

Har du foreldre med lang utdanning går du ut av grunnskolen med et karaktersnitt på 4,7.

Har du foreldre uten utdanning er karaktersnittet ditt 3,7. I matematikkfaget ser vi den sosiale forskjellen aller tydeligst. Der skiller det 1,5 karakter mellom elever med foreldre med lang og kort utdanning.

Aldri før har en større andel elever fullført videregående. Sammenligner vi med 2013 så har 5 300 flere elever fullført videregående nå.

Selv om dette er gode nyheter for både samfunnet og den enkelte klarer vi fortsatt ikke å hjelpe hver femte ungdom til å bestå videregående.

Utvannes

Med dette som bakgrunn mener jeg det er helt feil å bruke de neste fire årene på å senke kravene og ambisjonene i norsk skole.

Skal vi tro valgkampens utspill skal kravet om fire i den enkleste formen for matematikk skrotes, kompetansekravene skal svekkes og lærerspesialistordningen skal avvikles.

Vi skal avvikle nasjonale prøver og melde oss ut av PISA som gir oss viktig informasjon om hvordan det står til i norsk skole. Fraværsgrensen skal utvannes og det samme skal plikten til intensiv opplæring for elever som strever i norsk, matematikk og engelsk de første skoleårene.

Det tar tid å se resultater av skolepolitikken. De første elevene som har gått hele skolegangen sin under Kunnskapsløftet, Høyres forrige store skolereform, gikk ut av videregående skole i 2019.

Jeg frykter at norsk skole settes tilbake i tid og at de som vil måtte ta konsekvensene av det er elevene.

En dårligere skole vil i ytterste konsekvens føre til økende ulikhet, fordi den største forskjellen i dag er mellom de som har en fot innenfor arbeidslivet og de som står på utsiden.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert